Forskere og industri utvikler kunnskap, metoder og teknologi for å gjøre karbon-fangst og lagring til en gjennomførbar løsning. (Foto: Thor Nielsen)
Forskere og industri utvikler kunnskap, metoder og teknologi for å gjøre karbon-fangst og lagring til en gjennomførbar løsning. (Foto: Thor Nielsen)

Stadig billigere å fange CO2

Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser ny studie.

Publisert

Skal vi nå to-graders målet og innfri våre lovnader i Paris-avtalen, er vi helt avhengige av teknologien som gjør det mulig å fange og lagre karbondioksid (CO2).

Den jevne oppfatning er imidlertid at karbonfangst og lagring (CCS) er dyrt. Svært dyrt.

Men flere teknologer mener at kostnadene vil følge tilsvarende utviklingsbane som sol- og vindkraft, bare vi tar teknologien i bruk. Og den har allerede blitt billigere, viser en ny studie utført av Sintef.

Gir besparelser og gevinster

Sintef har nylig vurdert potensielle økonomiske gevinster fra CCS-innovasjoner knyttet til ulike internasjonale forskningssentre.

– Vi har sett på sju ulike innovasjoner innenfor både fangst, transport og lagring av CO2, forteller Sintef-forsker Grethe Tangen.

I dag finnes det ikke noe modent marked for karbonfangst og lagring. Dette gjør at det ikke er så enkelt å måle forskningsverdien.

– Vårt poeng er derfor å dokumentere at den forskningen som er gjort de siste ti til tjue årene har ført til vesentlige kostnadsreduksjoner i hele verdikjeden.

– Om CCS-markedet blir så stort som nødvendig for å nå klimamålene, vil besparelsene bli enorme. Potensialet for verdiskaping i norsk industri er stort, sier Sigmund Størset, som også er forsker ved Sintef.

Sigmund Størset og Grethe Tangen er begge forskere ved Sintef. (Foto: Mona Sprenger)
Sigmund Størset og Grethe Tangen er begge forskere ved Sintef. (Foto: Mona Sprenger)

Testet 90 ulike kjemikalie-cocktails

For å lykkes med karbonfangst og lagring er det et stort behov for å få realisert fangst, transport og lagring.

I Brevik i Telemark jobber sementprodusenten Norcem for å få på plass et fullskala fangstanlegg. Her vil Aker Solutions installere teknologi basert på et nylig gjennomført forskningsprosjekt, innen 2023.

Fakta om prosjektet: SOLVit

SOLVit er et samarbeidsprosjekt mellom Aker Soltions, Sintef og NTNU.

Startet i 2008 med støtte fra forskningsprogrammet CLIMIT.

Utvikler teknologi for CO2-fangst med mål om å gjøre prosessen rimeligere.

I dette prosjektet utviklet forskerne nye avanserte væskeblandinger som binder CO2. Disse blandingene har vesentlig lavere energiforbruk og degradering, er miljøvennlige og er ikke etsende. Bak dette forskningssamarbeidet stod Aker Solutions, Sintef og NTNU.

Oscar Graff, leder for Aker Solutions CCUS-avdeling mener at resultatene fra prosjektet vil bidra til at kommersiell, fullskala CO2-fangst kan bli realisert også utenfor Norge.

– Vi har videreutviklet teknologien og redusert kostnadene vesentlig gjennom blant annet å benytte europeisk industristandard framfor standarder for olje- og gassnæringen. Anlegget på Norcem vil bli svært energieffektivt da vi i tillegg benytter restvarmen fra prosessen, sier Graff.

Fra 50 til 500 millioner spart

Sintefs beregninger tyder på at potensielle kostnadsbesparelser ved å anvende den nye teknologien i et CCS-prosjekt i industrien er rundt 50–500 millioner kroner.

– Dette er i hovedsak et resultat av redusert energibehov i renseprosessen, sier forsker Grethe Tangen.

Globalt stammer om lag 40 prosent av de globale CO2-utslippene fra 4000 punktkilder. Mange av dem finnes i lavprisland som India, Kina og Russland.

– Teknologien kan brukes i både sement-, stål- og avfallsindustrien, samt i kraftproduksjon fra naturgass og kull, utdyper Johan Einar Hustad direktør for NTNU Energy.

– CCS må bli en ny utdanning

Johan Einar Hustad understreker at forskning vil fortsette å spille en avgjørende rolle i arbeidet med å bygge fullskala CO2-håndteringsanlegg.

– Det er først når vi tar i bruk fullskala anlegg og får bygget ut hele verdikjeden fra fangst til lagring at vi får redusert kostnadene ytterligere. Det har vi sett innenfor sol, vind på land og nå skjer det med batteri, sier Hustad, som er opptatt av å utdanne folk som skal ut i CCS-industrien.

– Vi må fortsette å utdanne til mastergrad og doktorgrad. Folk som skal ut i industrien og som kan være med å bygge opp nødvendig kompetanse i industrien. Skal CCS bli en teknologi som kan anvendes i stor grad, er vi avhengig av tilstrekkelig utdanningskapasitet for å møte fremtidige behov.

Referanse:

Størset, S.Ø. m.fl: Profiting from CCS innovations: A study to measure potential value creation from CCS research and development . International Journal of Greenhouse Gas Control. (sammendrag) (2019)