Fremmede arter er et av de store miljøproblemene i verden. Men vi vet ikke alltid hvorfor og hvordan disse artene kan spre seg så raskt.

– Invaderende arter er en nøkkelfaktor i krisen som nå rammer det biologiske mangfoldet, sier professor Michael D. Martin ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Det internasjonale miljøpanelet (IPBES) har funnet de fem største truslene mot artsmangfoldet på kloden. Verst er endret arealbruk, foran direkte utnyttelse av naturressurser, klimaendringer og forurensning.

Men den femte trusselen er altså en du kanskje ikke tenker så ofte over: Fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme. Vi vet at problemet er stort.

Hvordan og hvorfor fremmede arter sprer seg så raskt, er ikke avklart ennå. En internasjonal forskergruppe med noen av de fremste genforskerne i verden har derfor tatt for seg ugresset beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia).

Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Hvorfor sprer ugresset seg?

Beiskambrosia hører egentlig hjemme i tempererte deler av Nord-Amerika, men ble introdusert til Europa på 1800-tallet, antakelig ved et uhell gjennom importerte frø og forurenset hestefôr.

De siste årene har den spredd seg til store deler av kontinentet.

En hovedårsak er forurenset fuglefôr, så om du mater fugler utendørs med importerte frø, bør du egentlig sortere ut ambrosiafrøene først.

Mange fremmede arter bukker heldigvis under før de rekker å gjøre noen skade. De greier ikke å tilpasse seg de nye forholdene. Så hvorfor trives akkurat beiskambrosia så godt? Svaret ligger i genene.

– Vi undersøkte genmaterialet i 655 eksemplarer av beiskambrosia. 308 av disse er hentet fra historiske plantekolleksjoner i herbarier, noen av dem opptil 190 år gamle. De stammer fra tida da planten først ble introdusert til Europa, sier Vanessa C. Bieker, ekspert på evolusjonær genetikk ved NTNU Vitenskapsmuseet.

På den måten kunne forskerne følge hvordan beiskambrosia har utviklet seg siden planten kom til Europa. Dette ga svar som bidrar til at de nå forstår bedre hva som førte til den enorme utbredelsen i dag.

Men først litt om hvorfor fremmede arter er noe vi bør bekymre oss for.

Skaper problemer verden over

Fremmede arter skaper problemer over store deler av verden. I Norge er naturen truet av blant annet lakseparasitten Gyrodactylus salaris, mink, sitkagran, hagelupiner, amerikansk hummer, vasspest, kongekrabbe, kanadagås og kjempebjørnekjeks.

I bunnen ligger ofte menneskenes påvirkning av naturen. Bestanden av Homo sapiens passerer åtte milliarder i år. Gjennom de siste 50.000 årene har vi endret planeten, blant annet ved å spre arter til deler av kloden der de ikke hører hjemme.

Disse fremmede artene kan utkonkurrere arter som allerede finnes i et område. Noen ganger spiser de rett og slett opp de lokale artene. Andre ganger spiser de opp maten deres. De tar over leveområdene til arter som ikke greier å stille opp mot inntrengernes evne til å formere seg eller utnytte ressursene i området.

Beiskambrosia vokser raskt og blir stor. Den kan dermed utkonkurrere lokale arter.

Kaniner og katter

Et berømt eksempel på fremmede arter er kaninene i Australia, der europeere på sitt nyoppdagede kontinent satte ut noen få kaniner for å gjøre det hjemmekoselig og ha noe å jakte på.

Men i Australia hadde ikke kaninene noen naturlige fiender som kunne holde bestanden nede.

En halv milliard kaniner senere og enorme ødeleggelser av naturen var det ikke lenger så hyggelig. Selv etter massive sykdomsutbrudd og intenst arbeid for å kontrollere bestanden har Australia noen hundre millioner kaniner. De har forresten over 1 million ville kameler, 200 millioner agapadder og noen millioner rever og ville katter også.

Katter er ellers en av de virkelig store truslene mot fugler og andre dyr verden over. I USA dreper de årlig opptil 4 milliarder fugler og over 20 milliarder pattedyr, mens i Norge dreper utekattene rundt 7 millioner fugler.

Om du virkelig vil gjøre en innsats for miljøet, skal du holde katten din inne. Kastrer den også.

Tøffere beiskambrosia i Europa

Men tilbake til Europa og beiskambrosia. Forskergruppen fant svar som kan forklare hvorfor planten har hatt sånn suksess.

– I de invaderende populasjonene i Europa, favoriseres utviklingen av gener som bidrar til forsvaret, blant annet mot patogener som utløser sykdom, sier Vanessa C. Bieker.

I Europa kan beiskambrosia ha utviklet seg sånn at planten er mer motstandsdyktig mot lokale trusler.

Det naturlige utvalget gjorde at hardføre planter hadde en stor fordel, sånn at de formerte seg oftere enn mindre hardføre eksemplarer. Dette spredde seg til avkommet som førte fordelen videre. I dag har de tøffere plantene tatt over helt.

Andre arter bidro til spredningen

Beiskambrosia har også fått hjelp på veien fra utenforstående. Beiskambrosia formerer seg ved to kjønn, men gjorde opp på mangelen på partnere i en ny verdensdel ved å gå utenfor sin egen art.

– Vi oppdaget at planten dannet hybrider med nær beslektede arter som ble introdusert til Europa omtrent samtidig, sier professor Martin.

Det betyr at beiskambrosia ikke trengte andre individer av samme art i nærheten for at den skulle formere seg og få fotfeste. Pollen fra nære slektninger kunne bidra til å produsere frø. Dette var spesielt nyttig i begynnelsen da populasjonen var liten.

Beiskambrosia spredd helt til Danmark

Planten kan også ha sluppet unna fiender den hadde i Nord-Amerika ved å komme hit. I det naturlige hjemområdet hadde den såkalt bakterielle patogener som angrep den.

I Europa hadde ikke de lokale bakteriene utviklet seg sammen med beiskambrosia, og disse utgjorde dermed ingen umiddelbar trussel. Da kunne planten bruke mer energi på vekst og formering istedenfor forsvar, som igjen kan gi den en fordel overfor de lokale vekstene.

Men beiskambrosia er også et problem i deler av hjemkontinentet Nord-Amerika. Jordbruk og nybyggere bidro til å spre planten til deler av Amerika der planten ikke hører hjemme.

Danmark er foreløpig den nordlige grensen for planten, men den etablerer seg nå i vårt naboland i sør. I Norge er planten foreløpig ikke en trussel, antakelig på grunn av det røffe klimaet vårt.

Godt er det, også for pollenallergikere som ellers kunne grue seg til en sesong som ville vare til november. Så får vi se om dette endrer seg om klimaendringene slår til med varmere vintre. Kanskje er det ikke så dumt å fryse litt innimellom likevel.

Referanse:

Vanessa C. Bieker mfl.: Uncovering the genomic basis of an extraordinary plant invasion. Science Advances, 2022. DOI: 10.1126/sciadv.abo5115

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER