Klimakrigen

Klimaforskere og klimaskeptikere strides stadig om årsakene til klimaendringene. Hvorfor blir det varmere og kan vi stoppe utviklingen?

Den naturlige drivhuseffekten gjør at det er levelig på jorda. Med den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten skaper vi problemer for livet på jorda. (Foto: (Illustrasjon: www.ourplanet.org.uk))
Den naturlige drivhuseffekten gjør at det er levelig på jorda. Med den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten skaper vi problemer for livet på jorda. (Foto: (Illustrasjon: www.ourplanet.org.uk))

FNs klimapanel:

Forkortelsen IPCC står for Intergovernmental Panel on Climate Change.

Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima.

Klimapanelet har så langt kommet med fire hovedrapporter, den hittil siste i 2007.

Første del av den femte hovedrapporten publiseres i september.

Ytterligere to delrapporter ventes i april og september 2014.

Verden har gjennom alle tider gått gjennom enorme klimaendringer, fra perioder med istid til tropiske tilstander. Solas vinkel og posisjon i forhold til jorda avgjør hvordan de naturlige klimaendringene oppstår.

Ut fra beregninger var jorda opprinnelig på vei mot en kald strålingsperiode, det vil si at solstrålenes styrke var i ferd med å avta.Vi var på vei mot en ny istid.

– Temperaturen sank jevnt og trutt for inntil 150 år siden. Da begynte den med ett å stige, og det er denne plutselige stigningen som er så urovekkende. Årsaken til endringen er et brennbart tema mellom klimaforskere og klimaskeptikere, sier Ånund Killingtveit.

Han forsker på virkninger av klimaendringer ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU og ved Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energi). Senteret, som NTNU, Sintef og Nina samarbeider om, driver både med forskning og formidling. I regi av Forskningsdagene holder Killingtveit lunsjforedrag i serien Forsker til lunsj.

Drivhuseffekten

Grunnen til at vi i det hele tatt kan leve her på jorda, er drivhuseffekten. Den naturlige drivhuseffekten. Drivhuseffekten er kort sagt atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen som sola gir.

Uten drivhuseffekten ville jorda hatt en snittemperatur på 18 minusgrader, i stedet for 15 plussgrader som vi har i dag. 

Det er drivhusgassene som skaper denne effekten, hvor CO2 og metan er de viktigste driverne. Det siste sekelet har vi fått en forsterket drivhuseffekt som gjør at temperaturen på jorda stiger. Det skyldes primært økt utslipp av CO2, ifølge forskning.

– I det vitenskapelige miljøet er det stor enighet om at klimaendringer handler om økte CO2-utslipp – og at klimaendringer er menneskeskapt, sier Killingtveit.

Illustrasjonen viser hvilke faktorer som i dag gjør at temperaturen på jorda øker, og hvor mye de ulike faktorene utgjør. (Foto: (Illustrasjon: Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energi))
Illustrasjonen viser hvilke faktorer som i dag gjør at temperaturen på jorda øker, og hvor mye de ulike faktorene utgjør. (Foto: (Illustrasjon: Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energi))

– Det hevdes at 97 prosent av alle publikasjoner fra klimaforskere støtter konklusjonen om at vi går mot en klimaendring og at denne er menneskeskapt. Det er selvsagt uenighet om mange faglige tema blant forskere, men ikke om disse hovedkonklusjonene, sier han.

Valget er vårt

Klimaendringene vil bli større dersom utslippene av drivhusgasser til atmosfæren fortsetter som nå eller øker. Det kan vi gjøre noe med – hvis vi vil. Da må utslippene stabiliseres eller aller helst reduseres. Klimaforskerne har identifisert flere såkalte utslippsscenarier, noen optimistiske, andre svært pessimistiske.

FNs klimapanel IPCC har studert hvordan klimaet vil utvikle seg gjennom mange ulike utslippsscenarier. Blant de tre viktigste er A2 det mest dramatiske og B2 det mest optimistiske. Worst case-scenarioet A2 har en forventet temperaturøkning på 3 grader.

EU og Norge har vedtatt å jobbe for 2-gradersmålet, det vil si at temperaturøkningen ikke skal bli mer enn 2 grader.

– Det er internasjonal enighet om 2-gradersmålet. Men skal vi nå det, må det gjøres noe veldig fort. Og hvis vi fortsetter som i dag, vil vi havne langt over 2-gradersmålet. Vi kan også havne langt over 3 grader temperaturøkning, sier Killingtveit.

– Vi kan velge hvilket utslippsscenario vi vil følge. Det er opp til oss. Utviklingen styres av de valgene vi tar i forhold til forbruk og bruk av fossilt brennstoff kontra fornybare energikilder, blant annet, understreker han.

Omstridt hockeykølle

Klimaforskere har greid å rekonstruere klimaet i tidligere tider, og i 1998 ble det publisert en figur som viser hvordan lufttemperaturen har variert gjennom de siste 1000 år. Grafen ble utarbeidet av en av de ledende klimaforskerne, Michael Mann, og fikk det betegnende navnet «hockey-kølla» på grunn av grafens form.

Hockeykøllegrafen er en grafisk framstilling av temperaturutviklingen på bakkenivå på den nordlige halvkule fra 1000-tallet og fram til i dag. Grafen viser en kraftig stigning av temperaturen fra siste del av 1900-tallet.

Grafen viser global temeraturanomali for den nordlige halvkula fra år 1000 til år 2000, basert på forskningen til Michael E. Mann og andre. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
Grafen viser global temeraturanomali for den nordlige halvkula fra år 1000 til år 2000, basert på forskningen til Michael E. Mann og andre. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))

Framstillingen inneholdt imidlertid enkelte feil. De hadde ikke særlig betydning for det store bildet, men statistikkfeilene bidro til å gi klimaskeptikerne bensin nok til at det fortsatt i dag er høy temperatur i klimadebatten.

Verstingene kull, olje og gass

Forskerne ved Cedren tar utgangspunkt i begningene til FNs klimapanel.

Beregningene viser at nærmere 60 prosent av økningen i CO2-utslipp, og dermed økningen i temperatur, skyldes brenning av fossilt brennstoff som kull, olje og gass. Og 85 prosent av alt strømforbruk i verden i dag kommer fra fossilt brennstoff.

For å bremse temperaturøkningen, må altså forbruket av fossilt brennstoff ned.

– Det viktigste tiltaket er å gå over fra fossilt brennstoff til fornybar energi. Dessuten er det viktig at den fornybare energien blir billig nok, slik at også fattige land kan velge denne energikilden i stedet for kull.  Faren er hvis u-landene øker forbruket, og bruker kull for å få mer kraft – samtidig som i-landene opprettholder eller øker sitt høye forbruk, sier Killingtveit.

Metan fra tundraen

Den andre viktige drivhusgassen er metan. Den utgjør i dag 14 prosent av årsaken til temperaturstigningen, ifølge FNs klimaberegninger. Metan kommer fra organismer i forråtnelse, fra søppelfyllinger, ved lekkasje fra naturgassutvinning, fra rismarker og fra promp, primært fra kyr.

Skulle temperaturen på jorda stige så mye at tundraen begynner å tine, står vi foran et voldsomt scenario. Da vil det frigjøres enorme mengder av metangass fra døde dyr og planter som ligger nedfrosset i tundraens – foreløpig – evige is. 

– Metan er en kraftig drivhusgass, over 20 ganger sterkere enn CO2. Skrekkscenarioet er at tundraen begynner å smelte.  Da vil temperaturen kunne stige mye på svært kort tid, fastslår Killingtveit.

Konsekvensene

Cedren-miljøet forsker mye på konsekvenser av klimaendringer.  I store trekk er det slik at på verdensbasis vil de som har lite vann, få enda mindre, og de som har mye vann, få mer. Erosjon og skred kan følge av endringene i vannmassene, noe som rammer infrastrukturen. Mer ekstremvær kan bli en annen konsekvens, men her er forskerne ikke like sikre.

Norges geografiske posisjon gjør at vi kan slippe unna de største forandringene.

– Norge er heldig, som alltid, sier Killingtveit.

Hvis vi tar utgangspunkt i A2-scenariet, med 3 graders økning, vil Trøndelag om 50 år ha et klima som i Skåne og om 100 år et klima som i Nord-Tyskland. 3 grader tilsvarer 500 høydemeter. Det kan høres forlokkende ut for frosne nordboere. Men det blir som å pisse i buksa for en kortvarig varm glede. På sikt vil den økt temperaturen skape store negative ringvirkninger.

– Norges bidrag burde være en kraftig dreining mot å satse på fornybare energikilder, og å bruke vårt vannkraftsystem for å balansere produksjon i vind- og solkraftverk i resten av Europa. Da burde det være mulig for Norge å la Lofoten og Arktis være skånet for oljeboring, konkluderer Ånund Killingtveit. 

Om få uker skal forskere fra Cedren i møte Olje- og energidepartementet for å gi innspill på temaet fornybar energi og klimaspørsmålet.

Powered by Labrador CMS