Selv hvis 1,5-gradersmålet i Parisavtalen nås, kan halvparten av verdens isbreer være historie innen slutten av århundret, viser ny forskning.
(Arkivfoto fra Alaska, USA: Becky Bohrer, AP, NTB)
Halvparten av verdens isbreer kan være borte innen 2100
Selv hvis 1,5-gradersmålet i Parisavtalen nås, kan halvparten av verdens isbreer være historie innen slutten av århundret, viser ny forskning.
Det er særlig de mindre isbreene som står i fare for å forsvinne, viser den nye studien som er publisert i tidsskriftet Science. Forskningen er det mest omfattende arbeidet gjort så langt rundt framtiden til verdens 215.000 isbreer.
Forfatterne av studien understreker viktigheten av å kutte verdens klimagassutslipp for å begrense konsekvensene av bresmelting – som havnivåstiging og utarming av vannressurser.
Studien ser på fire scenarioer der den globale gjennomsnittstemperaturen øker henholdsvis 1,5, 2, 3 og 4 grader.
– Fortapt uansett
– Hver gradsøkning sørger for mer smelting, sier Regine Hock, medforfatter av studien, til AFP. Hun er tilknyttet Universitetet i Oslo og Fairbanks-universitetet i Alaska, USA.
– Men det betyr også at dersom man reduserer temperaturøkningen, blir tapet av isbreene redusert. Sånn sett er det også litt håp, sier hun.
Målet om at den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader sammenlignet med førindustrielt nivå er det mest ambisiøse i Parisavtalen. Likevel vil 49 prosent av verdens isbreer forsvinne.
Det svarer til omtrent 26 prosent av verdens totale bremasse, da det er de minste breene som vil forsvinne først.
– Steder med relativt lite is som i de europeiske Alpene, Kaukasus, Andesfjellene eller det vestlige USA kommer til å miste all isen sin ved slutten av århundret uansett hva utslippsscenarioet er. Så de isbreene er fortapt uansett, sier Hock.
Pessimistiske
For tiden er den globale gjennomsnittstemperaturen anslått til å øke med 2,7 grader.
Dersom den globale temperaturøkningen blir på 4 grader vil 83 prosent av verdens isbreer forsvinne, ifølge forskningen.
Studiens anslag er mer pessimistiske enn de til FNs klimaeksperter. Forskerne har kommet fram til dem ved å observere massen til hver isbre gjennom flere tiår, og ved datasimulering.
Til tross for de ikke så oppløftende funnene, sier Hock at det er mulig å unngå de verste tapene.
– Om det skjer eller ikke vil være opp til verdens beslutningstakere, sier hun.
