I løpet av det første året har menn som mistet sin ektefelle, 34 prosent økt risiko for selv å dø, sammenlignet med gifte. Tallet for kvinner er 29 prosent.
Det er i den første uka etter dødsfallet at den gjenlevende ektefellen har størst risiko for å dø. Men den er også større de neste ti årene.
Det viste den store Tromsøundersøkelsen da forskerne sammenlignet dødeligheten hos enker og enkemenn med gifte i 2015.
Flere studier har fått lignende resultater.
Overraskende funn
Nå har også forskere ved Stockholms universitet tatt et dypdykk i registrene over enker og enkemenn i sitt hjemland.
Der finner de at det ikke er tilfeldig hvem som har størst risiko for å dø etter å ha mistet ektefellen sin i Sverige.
Det er ressurssterke menn som har høyest overdødelighet, altså størst hyppighet av dødsfall.
Dette synes forskerne er overraskende.
Har generelt bedre helse
Det er nemlig en kjent sak at de med høyere utdanning i gjennomsnitt har bedre helse og lever lenger enn de med lite utdanning. Det er derfor overraskende at overdødeligheten blant enkemenn er høyere i grupper med høyere utdanning og inntekt enn i grupper med lavere utdanning og inntekt.
Men det kan altså se ut som om det å miste partneren sin fjerner den positive effekten som høy sosioøkonomisk status har. Dette uttaler forskeren Filip Dabergott i en pressemelding til Stockholms universitet.
Han er demograf og forsker ved universitetet og har nylig skrevet en doktorgradsavhandling som handler om dette.
Dataene hans kommer fra svenske registerdata. Han har tatt for seg over 2,7 millioner gifte svensker i perioden 1970 til 2019.
Mer kunnskap om helse
Dabergott tror årsaken til dette funnet kan være at disse mennene oftere er gift med kvinner som har høy utdanning.
Tidligere forskning viser nemlig vist at menn som er gift med en partner som har høy utdanning, lever lenger og har bedre helse.
Dette gjelder uansett hvor mye utdanning mannen selv har.
Disse mennene har sannsynligvis mer støtte fra en partner som har god kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil, mener Dabergott.
Kvinner med høy utdanning har sannsynligvis også mer kunnskap om betydningen av å søke hjelp når man er syk, sier han.
Når kvinnen dør, kan derfor tapet for disse mennene få større konsekvenser enn for menn som ikke har ektefeller med den samme kunnskapen.
Flere enker med lav inntekt døde
Blant de med lavest inntekt og utdanning var overdødeligheten motsatt. Her var det enker som hadde høyest overdødelighet.
I denne gruppen var det først og fremst ektefellens inntekt og ikke utdanning som hadde betydning.
Den svenske forskeren tror at dette kan ha sammenheng med at flere kvinner får dårligere råd når partneren dør.
De kan for eksempel bli tvunget til å flytte når de blir alene.
Blir kvinner diskriminert?
Han spekulerer også i om det kan handle om diskriminering av kvinner i helse- og omsorgssektoren.
Svensk forskning har vist at kvinner må vente lenger både på å få hjemmehjelp og behandling når de blir syke.
Dette gjelder sannsynligvis mest kvinner med lav inntekt og utdanning, tror forskeren.
Dabergott finner også at overdødeligheten blant enker og enkemenn har økt jevnt helt siden 1970-tallet, sammenliknet med de som har hatt sine ektefeller i live.
Han tror at det har sammenheng med at flere blir alene senere i livet nå enn tidligere. De har dermed flere sykdommer som kommer i tillegg til tapet av partneren.
De ugifte er likevel mest utsatt
Det har lenge vært kjent blant helseforskere at gifte personer i gjennomsnitt har bedre helse og lever lenger enn ugifte.
I Norge har denne forskjellen blitt veldig mye større.
Dette fortalte Øystein Kravdal til forskning.no i 2020. Han er demograf og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Han finner at forskjellen i dødelighet mellom ugifte og gifte har økt kraftig de siste 40 årene.
Ugifte voksne menn har nå nesten dobbelt så høy dødelighet som gifte menn på samme alder.
Ugifte voksne kvinner har også klart mye høyere dødelighet enn gifte kvinner.
– Dette er oppsiktsvekkende tall, mener Kravdal.
Det handler ikke bare om at ugifte personer er sykere enn gifte personer, mener Kravdal.
– Sammenlikner vi for eksempel folk som har akkurat samme kreftsykdom, i akkurat samme organ, som er oppdaget til samme tid, så ser vi at det går dårligere med de som er ugifte.
Trenger vi en støttende ektefelle?
Tallene Kravdal har kommet fram til, er basert på det norske befolkningsregisteret. Det vil si at hele befolkningen er med.
Han finner, akkurat som den svenske forskeren, at både enker og enkemenn har en høyere dødelighet enn gifte. Rundt 1,4 ganger høyere.
Men de har ikke en tilsvarende negativ utvikling som ugifte menn og kvinner.
En mulig forklaring er at limet i samfunnet vårt er blitt svakere. Og at det derfor er blitt vanskeligere å klare seg på egen hånd som ugift, mener Kravdal.
En annen mulig forklaring kan være at helsevesenet er blitt mer komplisert. At du i dag trenger en støttende ektefelle for å klare å navigere deg fram til et godt helsetilbud i Norge.
– Det kan tenkes at noe av forklaringen ligger her, sier Kravdal.
Kilde:
Dabergott, Filip: The widowhood effect: Studies on mortality among Swedish widows and widowers. Avhandling ved Stockholm universitet, 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
