Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Norge pumper opp olje og sender ut av landet. Samtidig prøver vi stadig å profilere oss som en klimaforkjemper.
Norge pumper opp olje og sender ut av landet. Samtidig prøver vi stadig å profilere oss som en klimaforkjemper.

Er Norge klimahykler eller redningsland?

Hvordan står det egentlig til med klimaomdømmet vårt ute i verden? Forskere har sett på godt over tusen tweets for å undersøke det.

Er ambisjonen om å være en klimaforkjemper ute i verden forenelig med at Norge produserer en ikke akkurat ubetydelig mengde olje og gass?

Det er et av kjernespørsmålene i et nylig utgitt spesialnummer av NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk.

– Det korte svaret på det spørsmålet er ja, per i dag er det forenelig, sier gjesteredaktør for tidsskriftet Elisabeth Lio Rosvold og utdyper:

– Mye av grunnen til det er Parisavtalen hvor Norge er ansvarlig for utslippene som knyttes til oljebruk på norsk jord. Mens all oljen vi eksporterer, kommer på regninga til landene som bruker den.

Parisavtalen er en avtale fra 2016 som skal få alle land i verden til å begrense klimaendringene. Hovedmålet er at det ikke skal bli mer enn to grader varmere på jorda.

Podcast: Norge – klimahykler eller redningsland?

Norges klimaomdømme er også tema i denne episoden av NUPIs podkastserie Utenrikshospitalet.

Hør hele episoden her.

– Vil ikke nødvendigvis komme så godt utav det

I spesialnummeret ser imidlertid bidragsyterne lenger frem i tid og spør: Kan Norge bare fortsette å tjene penger på oljeeksport, som slipper ut ekstremt mye CO2, samtidig som landet internasjonalt gjør et stort poeng ut av å være en klimaforkjemper?

– I takt med at klima får stadig større fokus i andre politikkområder, som utenrikspolitikk og næringspolitikk, blir det vanskeligere å beholde troverdighet og tyngde når man ber andre om å kutte utslipp mens Norge tjener tonnevis av penger på eksport av ikke-fornybare energikilder, sier Rosvold.

Hun sier videre at hvis man ikke klarer å nå målene i Parisavtalen, blir det helt nødvendig med ganske drastiske tiltak etter hvert.

– Uten troverdighet til å be store land om å kutte tenker jeg at Norge ikke nødvendigvis vil komme så godt ut av det.

Omdømme som politisk kapital

Men hva kan konsekvensen bli hvis det går dårlig med Norges omdømme? Hvorfor skal vi i det hele tatt bry oss om det?

– Norge er jo en veldig liten stat. Man kan se på omdømme som politisk kapital som gjør at vi kan få gjennom våre interesser internasjonalt, for eksempel i FN, men også økonomisk, sier Rosvold.

Hun forklarer at å ha et godt omdømme kommer norske interesser til gode, spesielt for Norge som er såpass lite og hvor det ikke er noe automatikk i at vi skal være med å bestemme.

– For oss ligger mye av vår innflytelse nettopp i vår integritet og tilliten andre har til at vi vil noe bra.

Så hvordan står det egentlig til med Norges klimaomdømme ute i verden for tiden?

Utsatt omdømme

Forsker Tatjana Stankovic ved NUPI har sammen med to kollegaer analysert over tusen tweets for å undersøke nettopp Norges klimaomdømme. Resultatene har de publisert i tidsskriftet Internasjonal Politikk.

Forskerne har sett på hva folk har tvitret om Norge under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor. De har undersøkt engelskspråklige tweets og for å få et godt bilde av omtalen av Norge, har de sammenliknet tweets om Norge med tweets om Sverige i samme periode.

– Vi forventet at omtalen skulle være negativ. Men selv om Norge er en storskala produsent av olje og gass, finner vi at tweets om Norge og tweets om Sverige har samme grad av negativitet, forteller hun.

Det er imidlertid en forskjell i hva den negative omtalen går ut på mellom de to landene.

– Negative tweets om Sverige er mer generelle, knyttet til manglende ambisjoner som gjelder alle land, mens negative tweets om Norge er spesifikke og knyttet til olje- og gassproduksjonen, sier Stankovic og legger til:

– Men det er viktig å påpeke at selv om Twitter har blitt et av de viktigste mediene for offentlig debatt, har kanalen klare begrensninger. Den gir ikke et representativt utvalg av befolkningen. Twitter-brukerne er gjerne yngre, har høyere utdannelse og er mer politisk interesserte.

Det store spørsmålet blir altså: Hva sier Stankovic’ og kollegaenes Twitter-funn om hvordan resten av verden ser på oss?

– Analysen vår sier at norsk omdømme ikke er svekket eller vesentlig endret per i dag. Men det er jo utsatt fordi assosiasjonen til olje- og gassproduksjon for mange fremstår som uforenelig med en ambisiøs klimapolitikk, sier forskeren.

Hør forsker og gjesteredaktør for NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk Elisabeth Lio Rosvold sammen med en av artikkelforfatter og forsker Tatjana Stankovic i episoden under:

Referanse:

Tatjana Stankovic mfl.: Norges klimaomdømme på Twitter. NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk, 2022. Doi.org/10.23865/intpol.v80.3762

Powered by Labrador CMS