– Etter flere sesonger på feltarbeid i området har vi funnet rester av flere skred i dalen enn det vi forventet, sier forsker Paula Hilger ved Laget for geofarer og jordobservasjon ved NGU.

Forskerne kjenner riktignok ikke til store fjellskred fra nyere tid i Romsdalen. Men den beryktede Mannen har altså rast mange ganger før – for tusenvis av år siden. Det viser en fersk studie.

Klimaendringer kan forklare de historiske skredene

Klimaendringer er etter alt å dømme årsaken til disse fjellskredene, ifølge den nye studien.

Mot slutten av siste istid, for 12 000 til 10 000 år siden, ble klimaet varmere. Iskappen forsvant og landet begynte å heve seg.

De store endringene i landskapet utløste alvorlige bevegelser i mange fjellpartier – også i Romsdalen.

Skred i to perioder

De gamle skredmassene har nå blitt kartlagt og datert av forskere. Metoden de brukte viser hvor lenge overflaten har vært eksponert for kosmisk stråling. I tillegg har forskerne brukt detaljerte terrengmodeller og gjennomført et omfattende feltarbeid – blant annet for å undersøke avsetningene av løsmasse.

– Vi har tolket resultatene til at det har vært mellom seks og ni skredhendelser fra Mannen, forklarer Hilger.

– Dateringene viser at det har vært to perioder med store skred fra Mannen etter at isen smeltet i Romsdalen. Den første var for mellom 12 000 og 10 000 år siden, mens den andre var for om lag 5000 år siden, forteller Hilger.

Klima og permafrost

Forskerne tror at endringer i klimaet også er årsak til skredaktiviteten for 5000 år siden:

– Med høyere temperaturer og mer nedbør tror vi at permafrosten forsvant og gjorde fjellet mer ustabilt. Sannsynligvis kom det ikke skred fra fjellet så lenge det var permafrost i fjellene. Da sørget isen for å holde fjellet samlet, opplyser Hilger.

Les også:

Mens vi venter på Mannen

– Er det permafrost i Mannen i dag?

– Temperaturlogger fra Mannen viser at fjellveggen ligger nær grensen til permafrost, men vi vet ikke om det er permafrost dypt inne i fjellmassivet. Hvis permafrosten forsvinner fordi det blir varmere og lengre somrer, kan fjellet destabiliseres.

Skred på skred

Hilger har gjort mye av arbeidet sammen med lagleder og NGU-kollega Reginald Hermanns. Hermanns og Hilger påpeker at vi i verste fall kan få en situasjon som er lik den for 5000 år siden.

– Bevegelsene i fjellet kan være et svar på klimaendringene. At det kommer ett skred, betyr ikke at fjellet blir stabilt etterpå. Vi kan forvente flere skred når fjellet først er i bevegelse, mener Hermanns og henviser blant annet til de dramatiske fjellskredene fra Ramnefjellet i Loen i Stryn kommune i forrige århundre.

Han viser også til kunnskap og målinger fra Alpene. Der har geologer sett det samme mønsteret. Små skred og steinsprang kommer først – så kommer de store.

Flere evakueringer

Overvåking av det ustabile fjellpartiet Mannen viser til dels store bevegelser i perioder med mye nedbør de siste fem årene. Beboerne under fjellet har vært evakuert gjentatte ganger, og Raumabanen har i perioder vært stengt.

Referanse:

Hilger, P. m.fl: Multiple rock-slope failures from Mannen in Romsdal Valley, western Norway, revealed from Quaternary geological mapping and 10Be exposure dating. The Holocene september 2018. https://doi.org/10.1177/0959683618798165