Etter at et massivt snøskred stengte den eneste veien til Beisfjord i Nordland i februar 2022, kunne bygda med rundt 700 innbyggere bare nås med båt.
En militærbåt ble sendt inn for å hjelpe, men siden isen strakk seg over en kilometer ut i fjorden, var det umulig å få tilgang til havnen. Båten ble dermed tvunget til å legge til land ved den steinete kysten utenfor byen for å bringe forsyninger til innbyggerne.
Slike hendelser gjør at oppførselen til is i subarktiske fjorder bør få mer oppmerksomhet, mener forsker Megan O'Sadnick i Sintef Narvik.
I sin forskning har hun gjort omfattende undersøkelser av norsk subarktisk fjord- og kystis, et område vi til nå har hatt lite kunnskap om.
Viktig å forstå isen
Varmt vann fra Atlanterhavet gjør at større fjorder langs norskekysten er isfrie hele året. Det kan imidlertid dannes sjøis i indre deler av fjorder og i mindre fjordarmer.
Mens det finnes mye kunnskap om norske fastlandsfjorder, er det forsket lite på is i fjordene.
– Når industrien øker i nord, kommer det automatisk flere båter og mennesker. Å forstå isforholdene, ikke bare hvor det kan være is, men også hvilke egenskaper den har og hvilke faktorer som bidrar til at den dannes, er nødvendig for å sikre samfunnene i nord, sier O'Sadnick.
Analyserte satellittbilder
For å skaffe mer kunnskap ble det utviklet en automatisert metode for å beregne utbredelse av is. Metoden tok utgangspunkt i optiske satellittbilder av 386 fjorder og kystområder langs fastlands-Norge. Alle bildene ble tatt mellom februar og mai fra 2001 til 2019.
Fjordene ble gruppert i regioner for å undersøke faktorene som potensielt driver isdannelse, deriblant lufttemperatur, snø, regn og snøsmelting. Resultatene viste variasjoner i mekanismene som driver isdannelsen:
– I noen regioner hang lufttemperatur sammen med omfanget av is, men verken dette eller sammenheng mellom isutbredelse og andre værvariabler var konsistent, forklarer O’Sadnick.
For å øke forståelsen av egenskaper som struktur og saltholdighet til fjordisen, ble det samlet inn isprøver fra syv fjorder i Nord-Norge. Prøvene ble samlet i løpet av tre vintersesonger mellom 2017 og 2020.
Sammenhenger mellom is og temperatur og snøfall ble vurdert på nytt, og i tillegg vurderte forskerne om det var en sammenheng mellom is og elveavrenning.
Forskerne beregnet også sammensetningen av vann ved kontaktflaten mellom is og hav under isdannelse.
På bildet til venstre ser man hvor isen lå mens skredrester dekket den eneste veien inn til Beisfjord. Havnen var ikke tilgjengelig, så en militærbåt (til høyre) måtte legge til land i fjæresteinene lenger unna når tidevannet tillot det.(Foto: Vidar Løkeng / Fremover)
Lokalbefolkningen er bekymret
Blokkeringen av veien inn til Beisfjord viser tydelig hvordan kyst- og fjordsamfunn raskt kan bli utilgjengelige. Isen i fjorden blir en ekstra hindring.
Bare en uke etter skredet, da det var ryddet, vokste nemlig isen og fylte nesten hele fjorden.
Annonse
Å reise til bygda med vanlige båter ble umulig, og det bekymret innbyggerne. Hvis veien blir stengt igjen, er de avhengige av helikopter isbryter for å komme seg inn og ut av bygda.
Nå diskuterer de hvordan man kan sikre tilgang til bygda gjennom vinteren. Det inkluderer mer pålitelige, men kostbare tiltak, som bygging av en tunnel.
Fjordisen bør ikke overses
I lys av undersøkelsene av isforhold langs kysten kan vi anta at situasjonen i Beisfjord ikke er unik.
I Sandnessjøen satte fjordisen en stopper for forsendelser av byggematerialer allerede på 1940-tallet. I dag er isen fremdeles en transportutfordring da den blokkerer den eneste alternative ruten hvis veien inn til byen blir stengt om vinteren.
– Isens påvirkning på lokalsamfunn, industri og fjordmiljø bør helt klart få mer oppmerksomhet, sier O’Sadnick.
Hennes eget arbeid med datainnsamling og analyser av norske forhold er et skritt i riktig retning.
– Det gjenstår imidlertid mye for å forbedre vår forståelse av fjordisen, ikke bare i Norge, men også andre regioner der lignende is finnes, sier hun.
Arbeidet er gjennomført ved Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA) med støtte fra Sintef Narvik.
