AI løpet av 20 år har 33 av de 34 brefrontene som NVE har målt, trukket seg tilbake, og trenden fortsetter, skriver NRK.

Det er Storjuvbrean i Jotunheimen som har smeltet mest, med 94 meter. Tuftebreen på østsiden av Jostedalsbreen har gått tilbake med 65 meter, og Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har gått tilbake med 61 meter.

– Alle breene vi følger, har trukket seg tilbake de siste 20 årene, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy i en pressemelding.

LES OGSÅ

Folk trodde fossiler var dyr tatt av syndfloden, men så oppdaget forskerne istiden

Store forskjeller

Det har vært store ulikheter i snømengde på breene i Sør-Norge. På Vestlandet fikk mange av breene mer snø enn normalt, mens breene som ligger lenger øst, fikk mindre.

I Nord-Norge har breene fått mer snø enn normalt, men bresmeltingen gjennom sommeren var over normalen. Derfor blir resultatet et underskudd for de fleste breene.

Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i verden.

Minket med opptil 30 meter

– Årsaken til tilbaketrekningen er at massebalansen har vært negativ i lengre tid. De ti breene der NVE måler massebalanse, har minket med opptil 30 meter i tykkelse siden år 2000, sier Elvehøy.

De siste 20 årene har 27 breer med sammenhengende målinger trukket seg tilbake med totalt 409 meter i gjennomsnitt. De 34 breene med brefrontmålinger i 2022 utgjør nærmere 15 prosent av Norges breareal.

les også

Vi kan trenge 43 prosent mer elektrisitet for å nå nullutslipps­målet for transport i 2050