I januar i år kunne verden være vitne til et massivt vulkanutbrudd. Utbruddet skjedde ved øygruppen Tonga i sørvest i Stillehavet.
Øygruppen oppsto i sin tid etter vulkansk aktivitet langs det som kalles Stillehavets Ildring. Det er et 40.000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.
Derfor er det ikke så rart at Hunga Tonga - Hunga Ha’apai-vulkanen en dag eksploderte.
Det som er oppsiktsvekkende, er hvor stort dette utbruddet var.
Blant annet bredte en tsunami seg fra Tonga og slo i land i Peru på andre siden av Stillehavet. Kjempebølgen slo ut en oljetanker som slapp av varene sine ved et raffineri nord for Lima.
Oljesølet kan prege Perus kyst og miljø i lang tid, skrev NTB.
En ny studie gjort av forskere ved University of Oxford beskriver nå hvor voldsomt dette vulkanutbruddet egentlig var.
Dette er to bilder av samme sted tatt kun dager fra hverandre. Øverste bildet viser Hunga Tonga - Hunga Ha'apai vulkanen den 6. januar, mens det nederste viser det samme området 18. januar, altså noen dager etter utbruddet.(Satelittbilder: Maxar Technologies/AFP/NTB)
Blant det mest eksplosive i moderne tid
Utbruddet sendte ut det som kalles tyngdebølger i atmosfæren. Disse skal ha beveget seg så fort at de gikk rundt jorda seks ganger, ifølge forskergruppen.
Da Hunga Tonga - Hunga Ha’apai eksploderte skøyt den en røyksky rett i værs. Denne strakk seg over 50 kilometer opp mot himmelen.
Dette er det avgjørende at vi holder ett øye med, mener de britiske forskerne.
Røykskyen besto nemlig blant annet av glovarm vanndamp og aske. Denne røykskyen produserte en masse tyngdebølger i atmosfæren i tiden etter utbruddet, ifølge forskerne.
Slike bølger nære vannoverflaten kan skape vannbølger, sånn som tsunamien som slo inn over Peru, mens tyngdebølger i lufta kan være med på å skape nye fronter og endre værsystemet.
– Studien vår viser tydelig at bølgene som gikk over hele jorda, ble pådrevet av enorme mengder sjøvann som fordampet under utbruddet. Magefølelsen min forteller meg at det er mer som kommer til å skje etter dette utbruddet, sier Scott Osprey ved University of Oxford i en pressemelding.
– Når alt dette sjøvannet sprer seg utover stratosfæren, kommer alles øyne til å være vendt mot ozonhullet ved Antarktis, for å se hvor alvorlig det blir til høsten, sier han.
Ozonhull ved Antarktis
– Det er riktig at kraftige vulkanutbrudd kan ha betydning for ozonlaget. Det merket vi blant annet etter Mt. Pinatubo utbruddet i 1991, skriver Tove Svendby i e-post til forskning.no.
Svendby er seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) hvor hun jobber med atmosfære og klima.
Annonse
– Tonga-utbruddet tidligere i år var svært kraftig og slynget store mengder gass og partikler opp i stratosfæren, skriver hun.
KFK-gasser
Klorfluorkarbonforbindelser
Ble tidligere brukt blant annet i spraybokser og kjøleskap.
I troposfæren er disse gassene relativt harmløse, men etter noen år vil de nå stratosfæren, og her vil de bli utsatt for mer sollys.
Dette vil spalte molekylene, og vi får frie klor- og bromatomer i stratosfæren.
Disse vil i sin tur bryte ned ozon, og utslipp av slike gasser har ført til uttynning av ozonlaget.
På 80- og 90-tallet ble det inngått bindende avtaler om at alle I-land skulle slutte med produksjon av KFK-gasser.
