Fire ukjente menneskeskapte gasser funnet i atmosfæren

KFK-gasser er forbudte på grunn av skadene de påfører ozonlaget, nå har forskere likevel funnet fire nye gasser de ikke vet hvor kommer fra.

Sånn så ozonhullet over Antarktis ut i 2011. (Foto: NASA)
Sånn så ozonhullet over Antarktis ut i 2011. (Foto: NASA)

I samarbeid med:


 

KFK-gasser

Klorfluorkarbonforbindelser

Ble tidligere brukt bl.a. i spraybokser og kjøleskap.

I troposfæren er disse gassene relativt harmløse, men etter noen år vil de nå stratosfæren, og her vil de bli utsatt for mer sollys.

Dette vil spalte molekylene, og vi får frie klor- og bromatomer i stratosfæren.

Disse vil i sin tur bryte ned ozon, og utslipp av slike gasser har ført til uttynning av ozonlaget.

På 80- og 90-tallet ble det inngått bindende avtaler om at alle I-land skulle slutte med produksjon av KFK-gasser.

UV-stråler

UV-stråler er ikke bare skadelig for mennesker. De kan også skade avlinger og dyr, og bønder må av og til smøre jurene til kyrne sine med solkrem.

Mange insekteter kan faktisk se UV-lys, og mange blomster har derfor flotte fargemønsteret som skal trekke til seg innsekter, men som er usynlige for oss.

Anslagsvis 74 000 tonn nye gasser - tre KFK og én HKFK - har blitt sluppet ut i atmosfæren, ifølge en rapport publisert i Nature Geoscience.

Målinger tyder på at utslippene har skjedd nylig, på tross av at bruk av KFK-gasser har vært forbudt på verdensbasis siden 2010.

– Vet ikke hvor de kommer fra

Forskere fra University of East Anglia har sammenligna dagens luftprøver med analyser av luft fra polarsnø, som fungerer som et naturlig arkiv over atmosfæretilstanden de siste hundre åra. I tillegg har de sett på lufprøver henta fra ikke-forurensa Tasmania.

– Vi fant fire gasser som ikke dukka opp i atmosfæren før i 1960, noe som tyder på at de er menneskeskapte. Dette er urovekkende i og med at disse gassene bidrar til å ødelegge ozonlaget, sier Johannes Laube - hovedforfatter av rapporten - til BBC.

Det skal ikke ha blitt registrert utslippsøkninger i denne størrelsesordenen for noen andre KFK-gasser siden monitorering ble innført på nittitallet. Likevel er det veldig langt igjen til utslipp-toppene på åttitallet - da slapp vi ut omtrent én million tonn KFK-gasser årlig.

– Vi vet ikke hvor gassene kommer fra. De kan komme fra insektmiddelproduksjon eller løsemidler beregna på rengjøring av elektroniske komponenter - dette må vi prøve å finne ut av.

– Trodde vi hadde ganske god kontroll

Jan Fuglestvedt, forskningsleder i Cicero, sier det er interessant at vi fortsatt oppdager nye gasser i atmosfæren.

– Vi trodde at vi hadde ganske god kontroll på disse utslippene, men dette viser at det fins gasser vi ikke har oversikt over, sier han til NRK.no.

Jan Fuglestvedt, forskningsleder i Cicero. (Foto: Cicero)
Jan Fuglestvedt, forskningsleder i Cicero. (Foto: Cicero)

Fuglestvedt forklarer at denne typen gasser både bryter ned ozonlaget og har en separat klimaeffekt. KFK-gasser i seg selv er oppvarmende, men avkjøler samtidig som en konsekvens av at de bryter ned ozon.

– Gasser som har lange levetider er det ekstra viktig å følge nøye med på - disse blir i atmosfæren i omtrent 50 år.

– Må følge med

Montreal-protokollen fra 1987 er en av grunnene til at vi ikke hører så mye om ozonlagproblematikken som vi gjorde på nittitallet. Protokollen begrensa i utgangspunktet utslipp av KFK-gasser for så å forby det helt.

– Montreal-protokollen blir sett på som en vellykka kontroll - den har også hatt en positiv effekt på klima. Ozonlaget er på bedringens vei, men det er fremdeles problemer over Sydpolen, sier Fuglestvedt.

Han sier at de nye funnene viser hvor viktig det er å følge med på atmosfærens sammensetning.

– Vi slipper ut en cocktail av gasser - det er viktig å finne ut hvordan atmosfæren reagerer på det.

Powered by Labrador CMS