Forsker Mario Ditaranto ved Sintef har tatt på seg oppdraget med å svare på alt du bør vite om gassen NOx. 

– Hva er egentlig NOx?

NOx også kalt nitrogenoksider, er en fellesbetegnelse på gassmolekyler som det stilles ganske strenge utslippskrav til: NO (nitrogenmonoksid) og NO2  (nitrogenoksid).  Disse dannes hovedsakelig ved forbrenning av alt som brenner. Noen ganger er N2O (dinitrogenoksid, eller såkalt lystgass) også inkludert i denne betegnelsen.  

– Faktisk er nesten 80 prosent av luften vi puster inn, og som forbrukes i en brann nitrogen, sier Ditaranto.

Nitrogenmolekylet (N2) som oksideres til NOx under forbrenningen kan stamme fra brensel som for eksempel tre, kull og biodrivstoff, men også fra luften selv.

NOx har lenge vært kjent som en betydelig forurenser i alle typer sektorer: Transport, kraft og industri – i denne rekkefølgen, og flere tiltak er innført for å redusere NOx-utslippene.

– Hvorfor er det en forurensende gass?

NOx er giftig for mennesker ved inhalering, allerede ved relativt lave konsentrasjoner.

NOx er til stede både i eksos fra bilmotorer og i skorsteinene til industrielle anlegg.

– Denne eksosgassen er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. NOx er også den viktigste kilden til sur nedbør. Disse gassene utgjør derfor ikke bare en atmosfærisk forurensning, men bidrar til generell forsuring av jord og vann, sier Ditaranto.

– Er NOx fra biler en klimagass?

– Svaret er nei, men allikevel ja: Som nevnt, består betegnelsen NOx av to molekyler. Deres relative konsentrasjon i eksos er avhengig av typen forbrenning – altså om det er bensin, diesel, eller for eksempel ved. Dieselbiler genererer mer NOx enn bensinbiler på grunn av høyere trykk og temperatur i motoren.

Selv om den viktigste komponenten i utløpet av eksosrøret er NO, blir den oksidert til NO2 i løpet av kort tid. NO2 er ikke en klimagass i seg selv. Det vil si at hvis du fyller en flaske med NO2 og utsetter det for sollys, vil ikke temperaturen i gassen øke. Likevel er NO2 ansvarlig for dannelsen av ozon som er en drivhusgass, via sekundære reaksjoner med andre gasser.

Selv om levetiden av ozon er kort, fra timer til dager, påvirker ozon i sin tur skydannelse og absorpsjon av karbon i planter. Dette påvirker også den globale oppvarmingen.

Levetiden for NOx i atmosfæren er derfor styrt av hvor raskt den omdannes til andre direkte skadelige komponenter, som syrer og ozon, noe som kan ta timer eller dager. Konklusjonen er at NOx ikke er en klimagass i seg selv, men utslipp fører likevel til global oppvarming.

– Hva er problemet med ozon?

Ozon i troposfæren, altså den laveste delen av jordens atmosfære hvor vi lever, er skadelig for levende arter og har en global oppvarmingseffekt gjennom samspillet som er beskrevet tidligere.

– Samtidig er ozon helt nødvendig høyere opp i stratosfæren, fordi ozon beskytter oss mot ultrafiolett stråling fra sola. Ozon har også en avkjølende effekt i stratosfæren. Dessverre fører menneskelige aktiviteter til nedbryting av stratosfærisk ozon og til økning av bakkenær ozon, forteller Ditaranto.

– Hva med  klimaverstingen lystgass?

N2O, som er den kjemiske formelen på lystgass, genereres også ved forbrenning, spesielt fra biomasse og kull i enkelte forbrenningsprosesser, men i mindre grad fra biler. Dessverre bidrar lystgass til å redusere stratosfærisk ozon, som altså regnes som det «gode ozonet».

Den viktigste kilden til N2O-utslipp i atmosfæren kommer fra kunstgjødselbruk i landbruket. I motsetning til NOx, er lystgass en sterk drivhusgass: 300 ganger sterkere enn CO2 sett i et hundreårsperspektiv. Gassen har i tillegg en levetid på cirka 110 år i atmosfæren. Den bidrar til seks prosent av den globale drivhuseffekten, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

– Når det gjelder kjøretøy er det ingen merkbar forskjell mellom diesel og bensin for lystgass-utslipp. Men ironisk nok dannes lystgass stort sett av katalysatorene som skal redusere bilens NOx-utslipp, påpeker  Ditaranto.