Norge er ikke så sårbart for klimaendringer sammenlignet med mange andre land, men kriser i andre deler av verden kan få følger for oss.

I en ny rapport har forskere sett på hva slags «grenseoverskridende klimarisiko» de nordiske landene kan møte. Rapporten er bestilt av Nordisk ministerråd.

Tett knyttet til det internasjonale markedet

De nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark har små og åpne økonomier som er tett knyttet til det internasjonale handelsmarkedet.

Dette gjør oss i utgangspunktet utsatt for klimarisiko som går over landegrenser, sier Carlo Aall til forskning.no.

Han er professor ved Vestlandsforsking og har deltatt i arbeidet med den nye rapporten.

– Det er på en måte en god og villet politikk. De nordiske landene har en veldig sterk posisjon og interesse av gode forhold for internasjonal handel. Vi har lagt til rette for at vi kan importere det som er litt vanskeligere å produsere i Norge og eksportere det vi er flinke til her.

De nordiske landene er nokså heldige med sine største handelspartnere. Flere er ikke spesielt sårbare for klimaendringer, slik som Tyskland og Storbritannia.

Henger sammen

Hendelser de siste par årene har likevel vært en påminnelse om at mye henger sammen i økonomien.

Pandemien har ført til trøbbel med leveranser i noen verdikjeder. Værhendelser og høy pris på gass, kull og co2-kvoter har dratt opp prisen på strøm i Norge og Europa, ifølge regjeringen.

Krigen i Ukraina gir dyrere mat i andre deler av verden, ifølge NTB. Prisen på tømmer har steget, blant annet på grunn av høy etterspørsel og tidligere barkebilleangrep i Canada.

– Forskningen har spådd at klimarisiko som går over grenser, vil bli et tema i en del år nå. Plutselig lyser varsellampene for alle andre også. Covid-19 og nå det som skjer i Ukraina, minner oss på at alt henger sammen med alt internasjonalt, sier Carlo Aall.

Det er særlig handelssystemet som er sårbart, fortsetter han.

Trelast og dyrefôr

Forskerne har sett på internasjonal handelsstatistikk. Hvem handler med hvem og hvor sårbare er handelspartnerne regnet for å være for klimaendringer.

De har også sett på hva som står om klimarisiko som går over grenser i politiske dokumenter i de nordiske landene og gjort intervjuer med sentrale aktører.

I Norge har de for eksempel intervjuet representanter fra Landbruksdirektoratet, CICERO og Norgesmøllene.

– Hva slags handel vil påvirkes av klimaendringer?

– Du kan si alle sektorer som har biologisk materiale som innsatsfaktor, sier Aall.

Det er for eksempel trelast, dyrefôr, kaffe, sjømat eller korn.

Forskerne har sett spesielt på hvordan klimaendringer er ventet å slå ut for seks matvarer vi importerer: mais, soya, ris, kaffe, sukker og hvete.

Kaffe og sukker blir trolig dyrere

Mais og soya brukes mest i fôr til husdyr, skriver forskerne. Mens kaffe, ris, sukker og hvete konsumeres direkte.

Forskerne beregnet klimarisiko ut fra forventet nedgang i produksjon på grunn av klimaendringer hos viktig handelspartnere.

Ifølge rapporten vil klimaendringer ha negativ effekt for produksjon av kaffe, sukker, ris og mais hos viktige handelspartnere. Her er ulempene mye større enn mulighetene.

For hvete ser effekten ut til å bli positiv. Klimaendringer kan gi økt produksjon i flere land.

Når det gjelder soya, er det ventet nedgang, men også mulighet for å øke produksjonen i noen land, slik som i Canada.

• Les også denne saken fra UiO: Kva er vi villige til å betale for kaffien?

Opptatt av litt ulike ting

Forskerne har sett på hva myndighetene i de nordiske landene har skrevet om klimarisiko.

– En av de litt pussige tingene vi fant var at alle de nordiske landene har begynt å gjøre forberedelser, bortsett fra Danmark, sier Aall.

– Det er litt rart fordi Danmark er et lite land med en åpen økonomi. Det er muligens fordi Danmark er et mateksportland, mens de andre nordiske landene er matimportland.

Finland er blant annet opptatt av global sikkerhetspolitikk og hvordan klimaendringer kan spille inn på det.

– Antagelig har de det fremme i pannebrasken på grunn av sin nærhet til tidligere Sovjet og nå Russland og ikke minst på grunn av det som skjer nå.

Både Sverige og Norge er opptatt av klimarisiko når det gjelder import av råvarer til dyrefôr, sier Aall.

Energi

Forskerne har også funnet flere aspekter hvor klimarisiko er diskutert, i tillegg til i handel mellom land.

– Mennesket transporterer seg. Men så har du også det biologiske. Du kan få nye organismer inn i landet som du ikke vil ha, sier Aall.

– Finansiell risikospredning er ikke at varer transporteres, men at en bank eller børs går konkurs for eksempel, også sprer det seg, hvor klima er en utløsende faktor.

En fornybar energifremtid der landene blir tett koblet med strømkabler, og der mye av energien er produsert av vær, kan bli mer sårbar for klimaendringer enn dagens fossile energisamfunn, mener Aall.

– Den pågående strømkrisen som blant annet er utløst av at vi har fått både tørke i Norge og rekordlite vind over deler av Europa, er et eksempel på denne typen utfordring.

Mer selvberging?

Forskerne konkluderer med de nordiske landene er godt i gang med å adressere klimarisiko som går over grenser, men at det fortsatt er mye som er uklart. De anbefaler samarbeid og dialog mellom de nordiske landene.

– Det er en åpenbar gevinst i at vi samordner oss og samarbeider om å forstå hvordan problemer vil manifestere seg og hva man kan gjøre med det.

Det mangler fortsatt kunnskap om hvordan en bør handle for å begrense klimarisiko som går over landegrenser, ifølge Aall.

Selv tror Aall at flere land vil måtte tenke igjennom hvordan de skal forholde seg til den globale varemobiliteten.

– Kanskje må en selvbergingstanke inn igjen i den politiske debatten. Ikke bare supermobilitet og maks frihandel internasjonalt.

– Tenker du det vil være nyttig med fokus på selvberging i Norge?

– Hvis man skal bruke store overskrifter, så tenker jeg at vi må åpne opp igjen den debatten. Så må den gis et nytt innhold. Det er ikke snakk om isolasjonisme. Men det å se på ressursene man har nasjonalt og bruke dem og se om de kan kompensere for å redusere noe av importrisikoen.

Mat og uro

Bob van Oort er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han har kjennskap til rapporten og forsker på mat og klima. Han svarer på spørsmål fra forskning.no på e-post.

– På hvilke måter kan Norge bli påvirket av effekter av klimaendringer i andre land?

– Norge kan bli påvirket på ulike måter. De mest tydelige er selvfølgelig gjennom varer vi pleier å importere – hvis avlinger går ned, påvirker dette mattilgjengelighet og dermed import til Norge.

– Sterk lenket til dette er den mer indirekte effekten endringer i produksjon kan ha på matvarepriser, som vi ser i dag også.

Oort forklarer at selv om man kanskje ikke importerer direkte fra et land der avlinger er påvirket, så vil generell avlingssvikt, sammen med eventuelle andre kriser, påvirke prisnivået til varer. Det påvirker tilgjengelighet, spesielt for folk og land som har dårligere råd.

Matvaretilgjengelighet og prisnivå kan ha noe å si for stabiliteten i ulike land. Det kan føre til sult og politisk ustabilitet, forteller Oort. Det kan påvirke Norge via sikkerhetspolitikk og eventuelt flyktninger.

Ifølge en tidligere sak på forskning.no var økte priser på mat en av flere utløsende faktorer bak den «Den arabiske våren». Brødprisene skøyt i været.

Kan ikke kjøpe oss ut av kriser i lengden

Oort synes ikke det å simpelthen bytte til handelspartnere med større klimasikkerhet vil være noe god løsning for Norge.

– Da skyver vi problemet på noen andre sine skuldre. På sikt vil vi ikke kunne kjøpe oss ut av kriser. Så, når det gjelder klimamessige konsekvenser, da er det utslippskutt, for å hindre store påvirkninger i framtiden, og klimatilpasning både i norsk og utenlandsk produksjon som gjelder.

Det er et økende behov både for å sikre produksjon og støtte klimatilpasning og utslippsreduksjoner i jordbruket og andre sektorer, i mange land, skriver Oort.

– Norge har en rolle her via økonomisk og teknisk støtte.

– Kan det bli dårligere tilgang på noen matvarer som vi importerer nå og er det noe vi bør begynne å tenke over?

– Ja, det kan det. Og det er absolutt lurt å tenke over i forkant. Det gjøres det allerede gjennom regjeringens mål med å øke selvforsyning i fôr og mat. Samtidig er det en debatt akkurat om dette temaet, der vi må ta innover oss at vi aldri blir 100 prosent selvforsynte.

– Norge er en del av det globale matsystemet gjennom handel, og vår matsikkerhet avhenger derfor også fra andre land.

Det er derfor viktig å se på matsikkerhet fra ulike vinklinger, ifølge Oort.

– Hva vi klarer å produsere selv i Norge, hva vi har av alternativer til mat og fôr som vi per i dag eksporterer eller ikke bruker, hva vi velger å spise, importmat eller norskprodusert og ikke minst som nevnt: Å satse på å støtte klimatilpasning i produksjon i andre land, for å forebygge kriser.

Referanse:

Kati Berninger, Frida Lager, Tara Botnen Holm, Oras Tynkkynen, Richard J.T. Klein, Carlo Aall, Amica Dristig, Helena Määttä & Adriaan Perrels: «Nordic Perspectives on Transboundary Climate Risk - Current knowledge and pathways for action», Rapport fra Nordisk ministerråd, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Beskjed fra FNs klimapanel: For noen arter og økosystemer er det allerede for sent

– Det må handles raskere og mer kraftfullt, mener professor Nils Chr. Stenseth, en av hovedforfatterne bak klimarapport.