Ukraina er et ekstremt sentralt land for matforsyningene for hele verden.

Særlig gjelder dette korn. Ukraina er viktig innenfor bygg, mais og ikke minst hvete. Til sammen står Ukraina og Russland for rundt 30 prosent av verdens hvetehandel.

Det er særlig land i Midtøsten som er avhengig av det som blir produsert i Ukraina.

– Regionen importerer og bruker mye hvete. Rundt 60-70 prosent av kaloriene i kostholdet får de fra hvete, som brød og bulgur, forteller Peter Andersen.

Han er instituttleder ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.

Den dårligste nyheten for verden

Men det er også mange land i Midtøsten som er helt avhengige av matolje fra Ukraina, særlig solsikkeoljen.

– En krig i Ukraina er faktisk den dårligste nyheten man kan tenke seg for den globale matvaresituasjonen, sier Andersen.

Men vi som bor i Norge eller i resten av Europa blir i liten grad rammet, mener han.

– Vi bor i lykkeland. Det er det de fattige og politisk ustabile landene i Midtøsten som vil bli hardest rammet.

Fra vondt til verre i Jemen

Aller verst rammet blir Jemen, som har vært herjet av krig siden 2014.

Nesten alt kornet er importert, og mer enn en tredel kommer fra Russland og Ukraina, forteller Andersen.

Jemen har ikke noen egen produksjon av hvete, selv om brød av hvete er en svært viktig del av innbyggernes kosthold.

Det er i dag 17 millioner mennesker i Jemens om lider av mangel på matvaresikkerhet. Mange av disse lever i hungersnød.

Det forteller Stig Jarle Hansen. Han er professor ved NMBU og forsker fortrinnsvis på området rundt Rødehavet.

Fryser all bistand

Hansen mener at det ikke er nok oppmerksomhet om hvordan konflikten i Ukraina vil påvirke matvaresikkerheten i andre konfliktområder, deriblant Jemen.

Han mener at konflikten der er viktig å følge med på, selv om den ikke er like aktuell som det som nå skjer i Ukraina.

Utenriksdepartementet (UD) har bedt Norad om å fryse all bistand i to uker for å vurdere situasjonen i Ukraina, skriver Bistandsaktuelt.

Hansen synes dette sender noen rare signaler. For i tapstall er konflikten i Jemen like alvorlig som den i Ukraina.

Matvarekrise kan føre til uro

Ida Rudolfsen er seniorforsker ved PRIO. Hun forsker på sammenhengen mellom mat og konflikt.

Matvareprisindeksen er nå høyere enn den noensinne har vært, forteller hun. Matvareprisene truer mange millioner mennesker i verden.

Økte priser på mat var en av flere utløsende faktorer for det store folkelige opprøret som skjedde mange steder i Midtøsten og i Nord-Afrika i 2011. Dette blir kalt «Den arabiske våren».

– Den kom som et resultat av forskjellige faktorer. Det var politisk undertrykkelse, tørke i Syria og Libya og i Midtøsten. Brødprisene gikk opp 70 prosent over natten og folk ble rasende. Det var noen politiske dimensjoner som var en vesentlig del av det, men brødprisene var en utløsende faktor, mener Peter Andersen.

Nå frykter forskerne at det kan bli ny uro i en allerede urolig region.

Et skakkjørt Libanon

Det er ikke bare i Jemen at situasjonen nå er prekær.

I Libanon er det en økonomisk krise, forteller Andersen.

– Inflasjonen er rekordhøy, og landet er skakkjørt. Også her importerer de nesten all hvete fra Ukraina. Landet har bare en beskjeden produksjon av hvete selv, til tross for at det stort sett er dette kornet som metter befolkningen.

Også kostholdet i Egypt er dominert av hvete.

Landet har nok hvete på lager til å klare seg ut året. Men dersom krigen varer lenge, vil myndighetene bli nødt til å erstatte importen fra Russland og Ukraina med hvete fra andre land.

Det sier Anne Poulsen til Aftenposten. Hun er sjef for Norden-kontoret til Verdens matvareprogram.

Ekstrem sult fører ikke til sinne

For land som Jemen og Libanon, som allerede er i dyp krise, er problemet mer akutt.

Men det er ikke i land med akutt nød at det blir mest politisk mobilisering i befolkningen.

– Oppfatningen om at stadig mer sult fører til stadig mer konflikt stemmer ikke.

Ekstremt sultne mennesker har mer enn nok med å finne sitt neste måltid. De har ikke overskudd til å delta i demonstrasjoner, mener Ida Rudolfsen.

I andre land, hvor krisen ikke i samme grad gjør folk utmattet, kan strammere husholdningsbudsjetter føre til mer uro.

Tyrkia rammet av inflasjon

Det er langt vanskeligere å endre matvaner i Midtøsten enn det er for oss i langt rikere land i Europa, mener Peter Andersen.

– Folk vil bli frustrert når de må betale så mye for brød og pasta, som utgjør en stor del av kostholdet i denne delene av verden.

Også folk i Iran og Irak er svært avhengige av hvete fra det krigsrammede Ukraina.

Det samme er Tyrkia, som også får store mengder korn fra Russland.

– Tyrkia er allerede rammet av inflasjon på grunn av Erdogans økonomiske politikk. Dette blir en ekstra sten på lasset, sier Andersen.

Solsikkeolje og gjødsel

Familier i fattige land i Midtøsten har ikke råd til å bruke så mye olivenolje som vi er vant med i vårt kosthold. De viktigste matoljene der er den billigere solsikkeoljen og rapsoljen.

Også denne kommer fra Ukraina.

– Landet leverer halvparten av all solsikkeolje i verden. De er nummer tre i verden i eksport av raps, sier Andersen.

Prisene på solsikkeolje har også gått opp. Det samme har prisen på kunstgjødsel. Særlig Hviterussland og Russland er helt sentral i den globale forsyningen av kunstgjødsel. De sitter på viktige råstoff som går til produksjon av gjødslet, for eksempel fosfat og kalium.

– Når både hveteproduksjonen og innsatsfaktorene til gjødselproduksjonen sviker samtidig er det mer enn bekymringsfullt, sier Andersen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

20 år med krig mot terror: - Totalt mislykket

For 20 år siden erklærte daværende president i USA, George W. Bush, «krig mot terror». Nå er dommen fra ekspertene klar: Krigen har vært totalt mislykket.