– Landbruket påvirker miljøet på flere måter. Ressursbruk, energibruk, utslipp av miljøgifter og klimagasser, biologisk mangfold, karbonlagring i jord, miljøgifter i mat er noen stikkord, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Landbruket påvirker miljøet på flere måter. Ressursbruk, energibruk, utslipp av miljøgifter og klimagasser, biologisk mangfold, karbonlagring i jord, miljøgifter i mat er noen stikkord, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Økologisk landbruk er ikke verre for klima og miljø

KRONIKK: Det er feil å konkludere at økologisk landbruk er verre for klima og miljø basert på at høye avlinger fører til mindre avskoging. Det er mer enn avlingsnivå som bestemmer avskoging, mer enn areal som bestemmer landbrukets klimaavtrykk, og miljø er mer enn klimagasser.

Published

En studie publisert i det akademiske tidsskriftet Nature i 2018 er mye referert i media internasjonalt som et sannhetsvitne på at økologiske landbruk har et dårligere klimaavtrykk enn konvensjonelt landbruk. Artikkelen i Nature handler ikke om økologisk landbruk, men som et tillegg til denne artikkelen er det en figur som viser karbon spart på grunn av høyere hvete- og erteavlinger i Sverige og dermed antatt mindre avskoging ved konvensjonell enn ved økologisk produksjon.

Opprinnelsen til teksten som har blitt referert til i ulike oppslag internasjonalt ser ut til å komme fra Chalmers Universitet. Også i Norge er det flere oppslag som konkluderer med at økologisk landbruk er verre for klimaet enn konvensjonelt landbruk på grunn av lavere avlingsnivå. Dette slås opp i Fagpressenytt og Norsk Landbruk 13. desember, MSN og Nettavisen 15. desember, Naturpress 18. desember og Klassekampen 3. januar.

Det begrunnes med at intensivt landbruk gir høyere avkastning per arealenhet, og at dette fører til at det må ryddes mer skog for å produsere samme mengde mat. Noe som fører til økte CO2-utslipp på grunn av økt avskoging. Det er imidlertid ikke slik at høyere avlinger av erter eller hvete i et industriland fører til mindre avskoging i verden. Andre faktorer betyr mer for behovet for jordbruksland.

Landbruket påvirker miljøet på flere måter enn med arealbehov

Landbruket påvirker miljøet på flere måter. Ressursbruk, energibruk, utslipp av miljøgifter og klimagasser, biologisk mangfold, karbonlagring i jord, miljøgifter i mat er noen stikkord. Produksjon av varer til landbruket som gjødsel og pesticider må også regnes med.

Måten landbruket drives på påvirker disse faktorene. Intensivt landbruk bidrar for eksempel til et stort overskudd av nitrogen. Utvasking av nitrogen bidrar til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen. Nitrogen bidrar også til utslipp av klimagasser. Ved produksjon av kunstgjødsel slippes det ut lystgass (N2O) og CO2 tilsvarende 2,8 til 6,3 tonn CO2-ekvivalenter per tonn kunstgjødselnitrogen produsert. All gjødsling eller annen tilførsel av nitrogen til jorda vil bidra til utslipp av lystgass, - et utslipp som vil øke ved stigende nitrogenoverskudd. Nitrogenoverskudd vil si at det tilføres mer nitrogen enn det plantene tar opp. Dette må også tas med, når klimaregnskapet gjøres opp.

Ta med hele bildet når arealbehov likestilles med klimaavtrykk

Det produseres nok i mat i verden i dag. Matmangel skyldes blant annet fattigdom på grunn av ujevn fordeling av mat og andre ressurser, krig og konflikter, dårlige lagerforhold i fattige land og kasting av mat i rike land. I 2017 kastet nordmenn i gjennomsnitt 43 kilogram spiselig mat per innbygger, noe som tilsvarer 385 tusen tonn spiselig mat.

Mye dyrkajord går ut av produksjon, enten fordi det ikke lønner seg å drive små, avsidesliggende teiger, jorda eroderes eller jorda brukes til andre formål. I fjor ble 4000 dekar dyrka jord omdisponert til veier og andre formål bare i Norge.

Hva vi spiser betyr mye for mengden mat som produseres per dekar og hvor mye som slippes ut av klimagasser i produksjonen. Kålrot, gulrot, bønner, korn og potet gir mye lavere utslipp av drivhusgasser og lavere forbruk av energi og areal enn kjøtt per produsert enhet spiselig energi. I graslandet Norge er det imidlertid store areal som egner seg bedre til å dyrke fôrvekster enn matvekster. For å utnytte egne ressurser best mulig er det derfor bærekraftig å spise noe kjøtt.

Avlingsnivået er viktig også i økologisk landbruk. I industriland er avlingene i økologisk produksjon som oftest lavere enn avlinger i konvensjonelt drift. Gjennom forsking og utvikling jobbes det stadig for å forbedre avlingsnivået. I land uten intensiv landbruksproduksjon er det ofte tvert om fordi agro-økologiske metoder hever avlingsnivået.

Dagens avling er viktig, men jordas yteevne på lang sikt og evne til å tåle tørke og regn er også viktig. For å opprettholde jordas fruktbarhet er det vanligere med fangvekster, grønngjødsel og vekstskifte med innslag av belgvekster og flerårige vekster i økologisk åkerbruk enn i konvensjonelt åkerbruk. Undersøkelser viser at disse tiltakene bidrar til et høyere innhold av organisk materiale i jorda. Ei jord med høyere innhold av organisk materiale binder mer karbon, får bedre jordstruktur og tåler tørke og mye regn bedre enn ei jord hvor innholdet av organisk materiale er redusert på grunn av lang tid med ensidig korndyrking.

Ikke belegg for å konkludere med at økologisk er dårlig for klima og miljø

Det er umulig å produsere mat uten å slippe ut drivhusgasser. De fleste undersøkelser konkluderer med at per arealenhet slippes det ut mindre klimagasser ved økologisk enn ved konvensjonelt landbruk, men per produsert enhet, enten det er planteprodukt, melk eller kjøtt er det ikke så stor forskjell. I en undersøkelse NORSØK og NIBIO gjorde blant økologiske og konvensjonelle mjølkeproduksjonsgårder, fant vi at det var større forskjell i utslipp av drivhusgasser per enhet melk og kjøtt mellom gårder innafor samme driftsform enn mellom de to driftsformene. De økologiske gårdene hadde gjennomsnittlig noe lavere utslipp enn gjennomsnittet for de konvensjonelle.

Det er kostbart å undersøke utslipp av drivhusgasser. Derfor er det teoretiske grunnlaget for å kunne fastslå hvor mye drivhusgasser som faktisk slippes ut ved ulike produksjoner svakt. Det trengs mer kunnskap om dette, og forskning hvor utslipp av klimagasser ses i sammenheng med andre miljøeffekter av landbruket og matforsyningen i verden. Det er ikke noe belegg i artikkelen i Nature for å konkludere, at økologisk landbruk er dårlig for klima og miljø.