Som nysgjerrig forsker har Ying Guo ingen faguttrykk som hun hater. – Men jeg har lite til overs for uttrykk som «problemet er» eller «dette har vi prøvd før uten hell». (Foto: IRIS)
Under tellekanten: Brenner for CO2-lagring
Ying Guo studerte materialfysikk og gravitasjon i Beijing. Nå bor hun i Stavanger og er mer opptatt av å lagre CO2 langs norskekysten.
Under tellekanten
I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.
Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.
Tellekantsystemet, offisielt kaltpubliseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.
Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten.
– Det som virkelig driver meg, er når jeg ser forskning blir brukt i praksis for å skape verdi for samfunnet vårt, forteller Ying Guo.
– Og ved å lagre CO2 offshore har vi i Norge en glitrende grønn omstillingsløsning som kan bidra til å innfri kravene i Parisavtalen om å redusere CO2-utslippene fra industrien i Norge, fortsetter hun.
I samarbeid med ulike selskap ser Guo på hvordan vi kan få mest mulig olje ut av oljefelt som allerede er utviklet, som for eksempel Ekofisk-feltet i den sørlige delen av Nordsjøen. Hun leder også et forskningsprosjekt som undersøker hvordan CO2 kan brukes til å utvinne mer olje samtidig som CO2-en blir lagret over lang tid.
– Hvis vi utnytter allerede utviklede områder maksimalt samtidig som at vi i samme områder klarer å lagre CO2 fra landbasert industri, da er vi godt på vei her i Norge. Og forhåpentligvis kan de metodene vi utvikler brukes andre steder i verden, sier Ying.
Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– Jeg vil helt klart dra til Brasil. Jeg var i Rio for to år siden sammen med en delegasjon, hvor jeg besøkte tre–fire universiteter. Her var jeg utrolig imponert over den tette koblingen mellom utdanning og industri – et veldig stimulerende miljø. Studentene jobbet med industriprosjekter innen økt oljeutvinning med fokus på feltimplementering i Brasil.
– I tillegg er det veldig hyggelige mennesker i Brasil og et veldig behagelig klima.
Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?
– Har jo sett begge programmer. Farmen er god underholdning, men Forsker grand prix er noe for seg. Imponerende å se hvordan deltakerne klarer å presentere avanserte ting på veldig kort tid og på et lettforståelig språk. Og man kan til og med lære noe nytt.
Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Jeg har alltid primært jobbet med forskning og undervist lite og er veldig opptatt av å se at forskningen kommer til nytte og blir brukt. Derfor blir svaret mitt forskning.
Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?
– Her blir det litt vitenskapsnostalgi, men jeg ville invitert Isaac Newton, H.C. Ørsted og Marie Curie.
Faguttrykk du elsker?
– Jeg har jobbet en del med CO2-fangst og CO2-lagring. Så IOR-potensial er vel det faguttrykket som jeg «elsker» høyest.
Faguttrykk du hater?
– Som nysgjerrig forsker har jeg ingen faguttrykk som jeg hater. Men jeg har lite til overs for uttrykk som «problemet er» eller «dette har vi prøvd før uten hell».
Nobelpris eller verdens beste mamma?
– Som 17-18 åring var mitt store mål å bli forsker innen fysikk. Jeg er født og oppvokst i Beijing i Kina og studerte på institutt for fysikk på universitetet i Beijing. Materialfysikk og gravitasjon var emner som jeg var fascinert av, men i 1979 fikk jeg stipend til å reise til Norge for å studere og endte opp på Universitetet i Stavanger hvor jeg tok utdanning som sivilingeniør innen petroleumsteknologi. Heretter tok jeg en doktorgrad innen reservoarteknologi på NTNU.
– Karrieren min i Norge har vært en fantastisk reise både innen industri og forskning. Men som mor til en sønn som studerer på NTNU og en datter som studerer på Universitetet i Bergen, er det nå mye viktigere med familien, så svaret må bli verdens beste mamma.
Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Det er et veldig ensidig målesystem for forskningskvalitet og -kvantitet. Jeg er mer opptatt av innovasjon som dessverre kan være vanskelig å måle med dagens tellekantsystem.
Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?
– Da jeg studerte fysikk i Kina, var jeg utrolig fascinert av superkonduktivitet. Altså det fenomen vi finner i et materiale som leder strøm uten noe elektrisk motstand. Ingen motstand gir null tap av energi i overføringen, og det er det som gjør en superleder enestående i motsetning til en annen metallisk leder. Det hadde sikkert vært mye moro, hadde jeg fortsatt å studere i Beijing.
– Dette var noe Heike Kamerlingh Onnes i 1911 fant ut da han så at kvikksølv hadde null resistans når det ble kjølt ned til -269 °C, nesten ved det absolutte nullpunkt.
Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Ja takk – begge deler. Men foretrekker nok kvantitativ metode. Den gir et mer håndfast svar.
