- For cirka 6000-7000 år siden var klimaet i nordområdene på sitt mildeste etter siste istid.

- Vi vet ennå ikke om Polhavet var helt og holdent isfritt, men i områdene nord for Grønland var det mer åpent vann enn i dag, forteller geolog og forsker Astrid Lyså ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Strandformer

Sammen med kollega Eiliv Larsen fra NGU og en gruppe forskere ledet fra Københavns Universitet, har hun kartlagt havnivåendringer og undersøkt en rekke strandformer på nordkysten av Grønland.

I tillegg har hun samlet inn og fått datert drivved fra Sibir eller Alaska, samt skjell og mikrofossiler fra strandsedimenter.

- Formen på en sandstrand avhenger blant annet av om det er bølgeaktivitet eller skruis som innvirker på dannelsen.

- Strandvoller, som gjerne er tydelige, langstrakte og brede ryggformer parallelt med strandlinjen, dannes der det pågår bølgeaktivitet og tidvis storm. Dette krever periodevis åpent vann, forteller Astrid Lyså.

Strandrygger, som er dannet ved at sjøis presses og skrus inn mot stranden og skyver på strandsedimenter, får en helt annen karakter. Disse har gjerne en mindre utholdenhet, de er smalere og har en mer ujevn form.

Åpent hav

- Strandvollene som vi har fått datert til cirka 6-7000 år før nåtid, er formet av bølgeaktivitet, fastslår Astrid Lyså.

De ligger ved munningen av Independence-fjorden på Nord-Grønland i et åpent, flattliggende landområde som vender rett mot Polhavet. Her er det i dag et helårlig sjøisdekke helt fra land.

Astrid Lyså understreker at slike gamle strandformasjoner krever at det må ha vært periodevis åpent hav videre mot Nordpolen over lang tid.

- Dette står i kontrast til dagens situasjon der det bare dannes strandrygger formet av skruis og sjøis som skyves opp på land, sier hun.

Forskerne er imidlertid svært forsiktige med å trekke paralleller til dagens utvikling i Polhavet, hvor sjøisdekket ser ut til å avta.

- Endringer som skjedde for 6000-7000 år siden var styrt av andre klimadrivkrefter enn de som synes å dominere i dag, mener Astrid Lyså.

Innvandring av inuitter

Kartleggingen på 82 grader nord foregikk sommeren 2007, som et ledd i prosjektet LongTerm i samarbeid med prosjektet SciencePub i regi av Det internasjonale polaråret.

Her så forskerne også på ruiner av boplasser etter den første inuitt-innvandringen til disse øde kystene.

Så langt nord som det er mulig å komme med fast grunn under føttene innvandret de første menneskene fra Alaska og Canada, den såkalte Independence I-kulturen, for hele 4000-4500 år siden.

Forskerne fastslår at det i denne perioden igjen var blitt sjøisdekke som inuittene var avhengig av i forbindelse med fangst. Ingen strandvoller er blitt dannet etter dette.

- Sel og drivtømmer var helt nødvendig for å kunne overleve. Sel til mat og klær, og drivved til brensel når kulda krøp ned mot minus 50 grader.

- For oss er dette ufattelig og ikke lite imponerende, fastslår forsker og geolog Eiliv Larsen ved NGU.