Bilfri dag er ett av sju tiltak som monner, ifølge NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen. Da er sykkelen god å ha.  (Foto: Maren Agdestein, NTNU)
Bilfri dag er ett av sju tiltak som monner, ifølge NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen. Da er sykkelen god å ha. (Foto: Maren Agdestein, NTNU)

7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt

Forsker Kjartan Steen-Olsen hjelper deg med å avgjøre hvilke tiltak som bidrar mest til å kutte CO2-utslippet ditt.

Published

CO2-ekvivalent

CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap.

Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode (som regel 100 år).

(Kilde: Wikipedia)

Karbonfotavtrykk

Karbonfotavtrykk er den totale mengden utslipp av CO2 eller andre klimagasser regnet om til CO2 (CO2-ekvivalenter) fra en befolkning, et system eller en aktivitet.

(Kilde: Wikipedia)

Det er ikke underlig om vi føler avmakt når klimatoppmøtet COP21 åpner i Paris i neste uke, der nærmere 200 regjeringer skal enes om en felles klimaavtale i løpet av to uker.

For hva kan vi som enkeltpersoner egentlig gjøre for miljøet, og hvordan skal vi vurdere alle ekspertrådene opp mot hverandre? Onsdag presenterte NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen sju tiltak for klimatiltak på forbrukernivå, på NRK Forbrukerinspektørene. 

– Dette er frivillige tiltak for de som er miljøbevisste uten at de vet akkurat hva de kan gjøre. Det er ikke alltid så enkelt å vurdere selv hva som monner og ikke, sier Steen-Olsen ved Program for industriell økologi.

– Ofte har man hørt om mange grønne tiltak, slik som å installere sparepærer, men har ikke noe forhold til hva som har mye og lite å si.

Steen-Olsen jobber med et prosjekt under Folkets Klimaforskning som dreier seg om norske husholdningers CO2-utslipp. Forskerne skal undersøke og sammenligne norske forbrukeres karbonfotavtrykk når de kjøper alt fra mat og klær til hus og bil, og de skal undersøke hvordan folk selv vurderer sin mulighet og evne til å redusere sitt karbonfotavtrykk.

7 tiltak for en mer klimavennlig hverdag, anbefalt av Kjartan Steen-Olsen:

1. Kjøttfri dag

Ha én dag i uka helt uten forbruk av kjøtt eller kjøttprodukter, med unntak av fisk. Fisk er holdt utenfor siden en fullt ut vegetarisk dag i uka kan synes som et stort steg for mange nordmenn. Utslipp knyttet til fisk er dessuten relativt små sammenlignet med rødt kjøtt. Fisk er dessuten noe helsemyndighetene anbefaler folk å spise mer av.

I utregningene er det reduserte kjøttinntaket kompensert med frukt, grønt og brød- og kornvarer slik at kaloriinntaket er uendret og ekstra klimafotavtrykk fra dette er trukket fra.

2. Redusert innetemperatur

Redusér innetemperaturen med én grad. Her er det tatt utgangspunkt i en typisk norsk privathusstand, definert som en treroms leilighet på 71 kvadratmeter som dekker 80 prosent av oppvarmingsbehovet med elektrisitet.

I snitt forutsetter vi at energisparingspotensialet er åtte kilowattimer per år per kvadratmeter per grad man reduserer temperaturen. Her er det tatt hensyn til at boligen bare er oppvarmet i vinterhalvåret. Det er også tatt hensyn til at det gjerne bor flere personer i en husstand.

I snitt bor det omkring 2,1 personer per husstand, derfor er energisparingen delt på 2,1 for å få gjennomsnittlig energisparing per person.

3. Kutte ut én flyreise i året

Dette tiltaket er definert som å kutte én fritidsreise med fly til utlandet hvert år. En reise er definert som to flyvninger: en fra Norge til utlandet, og en fra utlandet til Norge. Men utslipp fra eventuelle ekstraflyvninger på reisen som ikke er fra eller til en norsk flyplass er ikke inkludert på grunn av manglende og usikre data.

I snitt medfører en slik reise, det vil si to flyvninger, 268 kilo CO2-ekvivalenter per reisende. 1,44 millioner nordmenn gjennomførte i 2014 to eller flere slike reiser, det er derfor trolig et stort potensial for at disse kan reduseres.

4. Bilfri dag

Dette er definert som å la bilen stå en dag i uka gjennom et år. Det er her ikke spesifisert om det skal være en hverdag eller helgedag, men det er heller et gjennomsnitt. I praksis vil det si å redusere årlig bilbruk med en sjudel.

Med «bilbruk» menes her både som sjåfør og passasjer. I utslippsutregningene er det tatt hensyn til at det ofte er flere personer i bilen (i snitt 1,7 personer), og utslippene er justert slik at det blir per person i bilen.

5. Redusere matavfall

Dette gjelder kasting av mat som ellers kunne ha blitt spist, og som kommer direkte fra husstandene. Igjen er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig matforbruk og matavfall fra norske husstander, og det er delt på 2,12 personer for en gjennomsnittlig husstand for å få tall per person.

6. Eliminere standby-forbruk

Mange av våre elektriske og elektroniske apparater bruker strøm så lenge de er plugget i støpselet, selv om de ikke er i direkte bruk. Dette gjelder for eksempel TV-apparater som bare er slått av med fjernkontroll og ikke med bryteren på selve apparatet.

Her er det en del usikkerhet i tallmaterialet, og her er det estimert at ti prosent av elektrisitetsforbruket i en typisk husstand går med til slikt standby-forbruk.

7. Effektiv dusjing

Varmtvann står for 15–20 prosent av elektrisitetsforbruket vårt, og veldig mye av varmtvannet går med til dusjing. I eksemplet her er det forutsatt følgende:

  1. Husstanden har installert sparedusj med forbruk på ti liter per minutt. De som ennå ikke har installert sparedusj bør gjøre dét aller først, siden de ellers kan risikere å bruke dobbelt så mye vann som nødvendig!
  2. Vi går ut i fra at en person i snitt dusjer én gang per dag. Mange som driver med sport og trening vil dusje oftere enn dette, mens andre dusjer sjeldnere.
  3. Vi går videre ut ifra at en typisk dusj varer i ti minutter, og at dette kan kortes ned til fem minutter (det vil si tid med rennende vann), slik at en sparer 50 liter vann per person per dag. Tiden kan kortes ned ved at en rett og slett er mer effektiv i dusjen. Vent med å filosofere til etterpå, og skru kanskje av vannet innimellom ved innsåping og lignende.
  4. I tillegg kan en tenke seg at det går an å gjøre følgende for å redusere forbruket av varmtvann (men det er ikke tatt med i utregningen her):
    1. Bare dusje annenhver dag, og heller ta en lett kroppsvask de andre dagene.
    2. Dusje med lavere trykk istedenfor å skru på full guffe. Da kan vannforbruket uten problem reduseres til fem liter i minuttet.
    3. Redusere temperaturen på vannet noe.

 

Så hvor mye kan en spare per person, per år, om en gjennomfører disse tiltakene i hverdagen? Steen-Olsen har beregnet at med de definisjonene og antakelsene som er gjort ovenfor, så kan en person redusere med 780 kilo CO2-ekvivalenter.

Kjartan Steen-Olsen, Program for industriell økologi og Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU. (Foto: Maren Agdestein, NTNU)
Kjartan Steen-Olsen, Program for industriell økologi og Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU. (Foto: Maren Agdestein, NTNU)

Til sammenligning er det totale årlige klimafotavtrykket for husholdsforbruk på 10,5 tonn CO2-ekvivalenter per nordmann.

– Hvor du kan kutte mest? Det er lange flyreiser der det kommer enorme utslipp på veldig kort tid. Tar du en helgetur til New York eller en Thailand-tur i løpet av året, vil turene overskygge det meste av utslippet ditt resten av året.

Regnestykket til Steen-Olsen ser slik ut:

  Tiltak

Utslippsreduksjon (kg CO2-ekv./pers/år)

Andel av totalt fotavtrykk

  Halvere matavfall

43

0,4 %

  Redusert innetemperatur

44

0,4 %

  Kjøttfri dag i uka

53

0,5 %

  Eliminere standby

62

0,6 %

  Bilfri dag i uka

150

1,4 %

  Effektiv dusjing

160

1,5 %

  Droppe en flytur

268

2,5 %

  Total reduksjon

780

4,0 %