- Vi fant at laksesmolt anno 2014 svømmer fra oppvekstelva og ut i havet ca. 12 dager tidligere enn laksesmolt anno 1961 gjorde, sier forsker Jan Henning L'Abée-Lund i NVE. (Foto: Microstock, pr2is)
Vandring - migrasjon
Vandring, migrasjon, mellom ulike habitater er viktige hendelser i livssyklusen til mange fisker, fugler og dyr.
Slike vandringer involverer ofte reiser over lange avstander, og utløses vanligvis av sesongmessige endringer i omgivelsene.
Ofte skjer migrasjon i forbindelse med forflytning mellom reproduksjons- og (opp)vekstområder.
Forskere fra inn og utland har i 50 år studert laksens utvandingsmønster: Fra den unge atlantiske laksen i løpet av våren svømmer ut fra elven den er klekket ut og vokst opp i, og dens videre ferd ut i havet for å finne mat.
De har analysert datoen for laksens utvanding fra ferskvann til saltvann for årene 1961 til 2010, for 67 elver fordelt i artens utbredelsesområde som er i Nord Atlanteren, Bottenviken og Kvitsjøen.
- Det vi fant var at laksesmolt anno 2014 svømmer fra oppvekstelva og ut i havet ca. 12 dager tidligere enn laksesmolt anno 1961 gjorde. Dette kan trolig tilskrives klimaendringer, sier forsker Jan Henning L’Abée-Lund i NVE.
Vanntemperaturen gir startsignalet
Denne forklaringen skyldes ifølge forskerne at utvandringen er tett knyttet opp til ferskvannstemperaturer. Utvandringen får et oppsving med en elvetemperatur på rundt 10 C og flater ut når vannet er varmere enn dette.
Forsker Jan Henning L'Abée-Lund i NVE Foto: Camilla Orten/NVE
- Gjennomsnittlig fant vi at utvandringen av laks til Nord Atlanteren har endret seg over tid, og har startet gjennomsnittlig 2,5 dager tidligere per tiår i tidsserien som er analysert. Denne endringen stemmer overens med endringer i luft-, elv- og havtemperaturer og kan tyde på at den atlantiske laksens vandring til havs responderer på de globale klimaendringene, forklarer L’Abée-Lund.
Senere i Finmark og tidligere på Sørlandet
Dateringen for utvandringen er resultatet av en svært omfattende modellering av store datamengder med tidsangivelse på smoltutvandringen gjennom 3- 50 år i de 67 elvene. Disse dataene ble så koblet opp mot store datasett på vannføring og vanntemperatur i de enkelte elvene samt temperatur og mengde planteplankton i havet.
– Trønderlaksens utferdstrang 21. mai er trukket fram som indikator fordi den er et tidsmessig midtpunkt for utvandringen av laksesmolt langs Europas kyst, sier NVE-forskeren.
Kunnskapen kan også overføres til laksen i Finmark og på Sørlandet.
- Modelleringene gjør at vi nå kan predikere når laksen forlater et hvert vassdrag i hele artens utbredelsesområde. Dette omfatter Canada og nordlige deler av USA i vest, og fra Spania til Kvitesjøen i Russland i øst. Modelleringen forteller oss at laksesmolten forlater elvene i Finmark ca. 35 dager senere enn trønderlaksen, mens laksesmolten på Sørlandet forlater elvene ca. 10 dager tidligere enn i Trøndelag, sier L’Abée-Lund.
Til havet for å gjøre seg fet
Ung atlantisk laks (Salmo salar) svømmer i løpet av våren og forsommeren ut fra elven den er klekket og vokst opp i.
Målet er å vokse og finne mat i havet. Overgangen fra oppveksten i ferskvann til utvandring til havet er preget av en rekke endringer hos laksen.
Tidspunktet for utvandringen bestemmes av daglengde og vanntemperatur og har sannsynligvis utviklet seg for å sikre at forholdene i havet er optimale for god vekst og overlevelse for ungfisken rett etter utvandring. Fisken forlater elvene etter 1 - 6 år og har en total lengde på 12 – 25 centimeter. Etter 1 - 4 år i havet returnerer den til sin fødeelv for å formere seg.
Referanse:
Otero, J., L’Abée-Lund, J.H., m.fl.: Basin-scale phenology and climate variability in anadromous fishes: global seaward migration timing of the charismatic Atlantic salmon (Salmo salar) i Global Change Biology, doi 10.111/gcb.12363 Sammendrag
