Ferdighusene tåler ikke våtere vær i Norge

Du kan ikke lenger bygge det samme huset  på Vestlandet og Østlandet. Byggeskikken må tilpasse seg det lokale klimaet, sier forskere.

Norske boligutbyggere må tenke nytt om vannhåndtering når de skal bygge nye hus i Norge. (Foto: Ferdighus.no)
Norske boligutbyggere må tenke nytt om vannhåndtering når de skal bygge nye hus i Norge. (Foto: Ferdighus.no)

Ekstremværet sår tvil rundt ferdighusbransjens framtid. Kravene øker til fleksible valg av løsninger og tilpasning til klimasoner.

Det nye været gir også grobunn for andre regler og krav.

Norske boligutbyggere kan bli nødt til å anlegge takhager, beplantning som suger vann og regnbed, som er fordypninger i terrenget med planter som liker mye vann.

Og huseiere kan bli nektet forsikring dersom bygget deres ligger i et område med risiko for flom.

Ferdighus – dårlig løsning

Cecilie Flyen Øyen ved Sintef har undersøkt sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen. Stadig fortetting og stadig mer bruk av belegningsstein og asfalterte overflater gjør at faren for flom øker.

– Rundt 615 000 norske bygninger er i dag plassert i områder som gjør dem spesielt utsatt for råteskader. I 2100 kan risikoen for råteskader ha utvidet seg til 2,4 millioner bygg, sier Øyen.

– Dette skyldes en kombinasjon av nedbør og temperatur som er ideell for oppblomstring av råtesopp.

Hun har publisert tallene sammen med forskere fra blant annet NTNU, Multiconsult og Meteorologisk institutt.

Må satse på lokal byggeskikk

Etter å ha undersøkt klimatilpasning og fuktsikring i typehusbransjen, er en av konklusjonene til forskerne at norske hus ikke lenger kan være så like.

Øyen forteller at de har vurdert fire typehus og gjort intervjuer i fem kommuner.

– Både industri og kommuner må i større grad finne løsninger for de forskjellige klimasonene. Byggeskikken bør være lokal og i større grad tilpasse seg det lokale klimaet, sier hun.

– Vi har så ekstreme klimaforskjeller i landet vårt at husene ikke kan utformes likt fra sted til sted. Vi trenger anvisninger som legger mer vekt på de geografiske forskjellene, sier hun.

Kommuner og byggerisiko

Det er en fordel at kommunene gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette kan tjene som underlag når nye boligområder skal legges ut. Kan det bygges her, eller er det for utrygt?

Flomødeleggelsene i Kvam i Gudbrandsdalen viste hvor avgjørende det er å ha en grundig kartlegging av hvor man bør bygge og områder man skal unngå. Etter at mye bebyggelse ble totalskadd av flom i 2011, ble det brukt store ressurser på å restaurere bygninger og infrastruktur.

Mange av husene ble rasert i Kvam i Gudbrandsdalen hvor elven Veikleåa raserte et boligområde i flommen tidligere i år. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)
Mange av husene ble rasert i Kvam i Gudbrandsdalen hvor elven Veikleåa raserte et boligområde i flommen tidligere i år. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)

Så rammet flommen igjen i 2013, og mye av det som var bygd opp ble ødelagt på nytt.

Øyen har intervjuet fagfolk i utvalgte kommuner om byggeplanlegging og klimatilpasning. Noen er flinke og følger loven. Men mange gjør det ikke.

– Resultatet av manglende fokus på risikoanalyser kan bli at det blir reist bygninger som ikke er tilpasset et klima i endring. Det kan igjen føre til betydelige skader og utgifter for samfunnet, sier Øyen.

Også forsikringsselskapene ser nå at klimaendringene tapper dem for penger. Like etter flommen i Trysilelva og i Glomma i mai i år, gikk bransjen ut og hevdet at de ikke syntes det var riktig at kommunene tillot bygging i områder som er veldig flomutsatte.

Trolig vil selskapene om kort tid også nekte forsikring til nye bygg som oppføres i slike områder.

Powered by Labrador CMS