Mannlige studenter har nesten dobbelt så høyt frafall som kvinner. Det viser en ny rapport fra professor Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet.

Det er store kjønnsforskjeller i de kvinnedominerte studiene som sykepleie, barnehagelærer, barnevern, sosialarbeider og lærer.

Abrahamsen har undersøkt hvorfor det er så mange gutter som slutter på disse utdanningene.

– Frafallet er størst blant mannlige studenter med kombinasjonen liten faglig interesse og lave karakterer, forteller Abrahamsen.

Mannlige studenter som oftest fullfører et kvinnedominert studie er de med lave karakter og sterk faglig interesse, viser de nye analysene fra Abrahamsen.

For de kvinnelige studentene er resultatet mer som forventet; de som i størst grad fullfører har både gode karakterer og sterk faglig interesse.

Menn med gode karakterer slutter

Det har lenge vært en målsetting å øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. Til tross for stor innsats har kjønnssammensetningen vært relativ stabil i flere tiår.

– Et stort frafall av mannlige studenter er nok en av forklaringene på de små endringene i disse yrkene, sier Abrahamsen.

Hun mener at mye kan tyde på at en sterk faglig interesse er vel så viktig som gode karakterer fra videregående skole for om menn fullfører studiet.

– Det store frafallet blant menn med høyt karaktersnitt indikerer at mange slutter av andre grunner enn at de synes studiet er for vanskelig, forteller Abrahamsen - som har samarbeidet med Oda Nedregård.

Jenter mener de passer til jobben

– For å forstå hvorfor så mange menn slutter, trenger vi kunnskap om hvordan det er å være mannlig sykepleiestudent, sier Runa Brandal Myklebust, som forsker på kjønnsdelte utdanningsvalg.

Hun har intervjuet sykepleierstudenter og nautikkstudenter om utdanningsvalget og om forventninger til yrket. Nautikk er en bachelorutdanning der de utdanner styrmenn.

Myklebust har også observert i praktisk undervisning på begge utdanningslinjer.

– Det jeg finner er at de kvinnelige sykepleiestudentene legitimerer utdanningsvalget sitt annerledes enn guttene.

– Både de kvinnelige og de mannlige studentene begrunner valget sitt med at de vil jobbe med noe praktisk, de vil ha en meningsfull jobb, de vil ha en jobb med action og de vil jobbe med mennesker, forteller Myklebust.

Men jentene har også en tilleggsforklaring. Den handler om at de «passer til» å jobbe som sykepleiere.

Begge kjønn begrunner valget sitt ved å snakke om egenskaper ved jobben, men jentene snakker også om egenskaper ved dem selv, ifølge forskeren.

Lettere for jenter

– Studentenes fortellinger om valgene sine gir oss informasjon om hvordan de står i valget etter at det er tatt, sier Myklebust. En vitenskapelig artikkel om funnene hennes er underveis til publisering.

Hvordan de snakker om sine egne valg gir kunnskap om hva som er legitime og gjengse grunner til å velge sykepleiestudiet for disse studentene.

– Jentene har et større repertoar når de begrunner valget sitt. Det gjør det ikke bare lettere å velge sykepleiestudiet og forsvare det valget, men kanskje også å føle seg hjemme i studiet og føle at de passer til yrket, sier Myklebust

Les også denne saken fra OsloMet:

– Sykepleiere bør heller prioritere god pleie til én enn litt til alle

Historisk bakteppe

Jan Messel er historiker og skriver bok om OsloMets historie. En utdanningsinstitusjon med lange tradisjoner for typiske kvinnelige utdanninger som sykepleier, sosialarbeider og barnehagelærer.

– Vi må huske på at det ikke er så lenge siden flere av disse utdanningene i det hele tatt ble åpne for menn, forklarer Messel.

– Gjennom mesteparten av sin historie har særlig sykepleierutdanningen uttrykkelig vært knyttet til kvinnelige verdier. Den har framstått nærmest som et feministisk prosjekt.

Han forteller at dette også gjelder til dels de andre utdanningene.

– Selv om dette ikke er like tydelig nå, kan det virke som om det fremdeles preger hvordan utdanningen oppleves av menn. Det har dermed ikke vært så lett å skape en mannlig identitet i utdanningene.

Referanser:

Oda Nedregård og Bente Abrahamsen: Frafall fra profesjonsutdanningene ved OsloMet. OsloMet - storbyuniversitetet.

Runa Brandal Myklebust : Gendered repertoires: New conceptualizations of educational gender segregation (under publisering)

Konferanse: Omstilling og integrering i høyere utdanning

Hvordan kan vi rekruttere bredere til profesjonsutdanningene?

Hvilke tiltak bør settes inn, og hvordan kan vi utvikle koordinerte tiltak mellom myndighetene, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet?

Disse temaene vil bli diskuter på Senter for profesjonsstudiers årskonferanse 6. desember.

Meld deg på Senter for profesjonsstudiers årskonferanse:

Les mer om konferansen.

Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer

Les også:

Teknologi lokker ikke flere menn til sykepleien