Mange teknologistudier er sterkt mannsdominert, og det vises i etterkant på arbeidsmarkedet. Dette er en av flere grunner til at kvinner i snitt tjener mindre enn menn.
NTNU har jobbet målrettet og over tid med å få flere kvinner til både å velge og fullføre teknologiutdanning.
– Slike langvarige tiltak virker. Flere kvinner velger å studere teknologifag når vi aktivt oppmuntrer til det over tid, sier Line Berg, mangeårig leder for Jenteprosjektet Ada og i dag leder for Innovasjon og Infrastruktur i Trondheim Tech Port.
NTNU har rekruttert en større andel kvinner til disse fagene enn andre institusjoner har gjort. I en ny vitenskapelig artikkel har forskere sett på virkningen av langvarig innsats for å få kvinner til å velge utradisjonelt.
– Langvarige tiltak virker, sier Line Berg.(Foto: NTNU)
Effekten dabber raskt av
Blant tiltakene ved NTNU er altså det mangeårige Jenteprosjektet Ada. Dette jobber blant annet med å få kvinner ved mannsdominerte studier til å trives og bli motiverte for å fullføre. De tilbyr også egne karrierenettverk og følger kvinnene tett.
Men effekten av tiltakene dabber fort av om innsatsen går ned. Nye årskull av jenter fra videregående trenger den samme støtten og oppmuntringen om de skal velge teknologifag.
– Derfor er det viktig at slike prosjekter for rekruttering fortsetter over lang tid, sier Berg.
Forskningen viser at det lønner seg, påpeker hun. Vi får avkastning på investeringene. Ikke bare for kvinnene, men for mennene også.
Jenteprosjektet Ada bidrar til at kvinner finner seg bedre til rette under studiene.(Foto: NTNU)
Flere menn fullfører også
For en interessant sideeffekt av tiltakene for å få flere kvinner er at også flere av mennene fullfører teknologiutdanningen når flere kvinner studerer sammen med dem.
– Dette tyder på at en bedre kjønnsbalanse gjør studiet mer attraktivt for både menn og kvinner, konkluderer Vivian Anette Lagesen, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Kjønnsbalanse skaper en bedre kultur med større takhøyde for alle former mangfold, ikke bare kjønnsmangfold. Det gjør kjønnsbalanserte fag og miljøer bedre å være i for både kvinner og menn.
– Bedre kjønnsbalanse gjør studiet mer attraktivt for både menn og kvinner, sier Vivian Anette Lagesen.(Foto: NTNU)
Kjønnsbalanse gir bedre trivsel for alle
Når et fag er veldig mannsdominert eller kvinnedominert, kan kulturen ofte bli mer kjønnet og vanskeligere å være i for dem som utgjør et lite mindretall.
Da kan mindretallet i større grad oppleve å bli behandlet som annerledes.
En bedre kjønnsbalanse kan i seg selv minske slik atferd og slike mønstre og føre til bedre trivsel for alle, sier Lagesen.
Andre studier som inntil ganske nylig var mannsdominert, har i dag enten en overvekt av kvinner, som medisin, eller mer eller mindre full balanse mellom kjønnene.
Annonse
Handle før det fester seg
Men det er også viktig å ikke se på de samlede tallene for et studium, siden det ofte kan skjule seg kjønnsubalanse mellom underdisipliner, påpeker Lagesen.
Innenfor medisin finner vi for eksempel enkelte områder som er svært kvinnedominerte, men også en del som fortsatt er mannsdominert og mange med god kjønnsbalanse.
– I fag i rask endring kan det fort oppstå kjønnsubalanse, så det er viktig å være oppmerksom på dette og jobbe mot det før det fester seg, sier Lagesen.
