Det er en festdag i Trondheim. Kong Haakon er til stede. Skoler og butikker er stengte og norske flagg vaier over byen. Det er september 1910 og Norges tekniske høyskole (NTH) på Gløshaugen i Trondheim skal innvies med sitt første kull av studenter.

Over hundre studenter, professorer og ansatte samt inviterte gjester, alle menn, sitter tett i tett. Alle vender seg mot fotografen idet det historiske øyeblikket foreviges.

Lengst borte, stående ved veggen, kan man skimte en ung kvinne. Det er Aslaug Urbye, Norges første kvinnelige sivilingeniørstudent.

– Urbye studerte bare i halvannet år før hun avbrøt hun studiene. Hun sa selv at hun sluttet på grunn av en øyesykdom. Men var det den eneste årsaken?

Den som stiller spørsmålet, er vitenskapshistoriker Annette Lykknes. Hun har selv bakgrunn fra kjemifaget og har tatt doktorgrad om radiokjemi-pioneren Ellen Gleditsch.

Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor og medarbeider til nobelprisvinneren Marie Curie. Gleditsch bidro blant annet til å bestemme halveringstiden for det radioaktive stoffet radium.

Ubehagelig å komme inn i forelesningssalen

Men nå sitter Lykknes og studerer bildet av den tettpakkede festsalen i Trondheim med den enslige kvinnen stående der borte ved veggen.

Hvem var hun? Og hvem var de første kvinnene som valgte å studere ved NTH? Hva motiverte dem for å studere teknisk kjemi? Hvilke karrieremuligheter fikk de, og i hvilken grad ble de hjulpet på vegen av mentorer?

– Jeg ble veldig nysgjerrig på denne jenta, Aslaug Urbye, og jeg klarte å komme i kontakt med en slektning av henne, sier Lykknes.

Han hadde en beretning skrevet av en ingeniør som hadde bodd sammen med Urbye på Rjukan. Til ham hadde hun fortalt at det var ubehagelig å komme inn i forelesningssalen på NTH.

De andre studentene begynte å lage skrapelyder med stolene straks hun kom inn i rommet.

Aslaug Urbye

Aslaug Urbye var født i 1889 og måtte ha vært svært interessert i å studere teknisk kjemi.

Hun startet studiene ved Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) etter at hun i 1907 ble nektet opptak ved Kristiania tekniske skole med begrunnelsen at hun var kvinne.

I 1909 ble hun laboratorieassistent hos Norsk Hydro på Notodden og deretter på Notodden Salpeterfabrikk.

I 1910 ble hun tatt opp på NTH, som eneste kvinne på hele høyskolen.

Hun giftet seg i 1912, fikk fem sønner og bodde mesteparten av livet nær Rjukan. Der var ektemannen med og opprettet Norsk Hydros salpeterfabrikk.

Den eneste som ikke hadde skjegg

Nysgjerrigheten på den enslige jenta i festsalen sporet Lykknes til å forske på historiene til de første kvinnelige kjemistudentene ved NTH.

Lykknes fant en samling biografier av de første ti kullene av ingeniører fra NTH. Der blir Urbye nevnt som den eneste som ikke hadde skjegg.

– Jeg fikk en følelse av at dette var ubehagelige ting for henne. Jeg tenkte at det var nok ikke lett. Det var ingen andre kvinner på NTH den gangen, ikke sekretærer heller. Det bildet av henne – det er et veldig sterkt bilde.

Lykknes valgte å se nærmere på 16 av de første kvinnelige kjemistudentene som fullførte utdanningen.

En kompetanse med høy prestisje

Hun har studert livene og karrierene til tre av disse i detalj. Hver av dem representative for tre ulike industrigrener i Norge på begynnelsen av forrige århundre.

– NTHs helt spesielle stilling som utdanningsinstitusjon i denne perioden fikk mange kvinner med ambisjoner til å velge en karriere innen kjemisk industri, forteller Lykknes.

Da NTH ble åpnet i 1910, var Norge i en rivende industriell utvikling med vannkraftutbygging og dertil utbygging av kraftkrevende elektrokjemisk industri.

NTHs oppgave var å utdanne ingeniører som skulle bidra i denne utviklingen. Høyskolen ble ansett som sentral i byggingen av det nye uavhengige Norge.

– Den kompetansen de fikk på NTH var forbundet med høy prestisje. Det førte til at de klarte å bryte barrierer som kvinner møtte i det norske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet, sier Lykknes.

Margot Dorenfeldt

Margot Dorenfeldt (1895–1986) ble uteksaminert fra NTH i 1919.

Faren var utdannet ingeniør i Tyskland, mens moren hadde fulgt kjemiundervisning ved Trondhjem tekniske læreanstalt.

Dorenfeldt ble i 1920 amanuensis ved Det kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) der hun forsket på atomvekten til grunnstoffet klor (Cl).

I korte perioder jobbet hun som stedfortredende sjefskjemiker ved Tofte cellulosefabrikk sammen med ektemannen Eugen Holtan som også var kjemiker.

I 1946 ble hun ansatt i Industridepartementet hvor hun senere ble byråsjef for Treforedlingskontoret.

Viktig å ha en mentor som døråpner

Det viktigste for å lykkes som kvinnelig kjemiingeniør tidlig på 1900-tallet, var å ha en mentor.

Som oftest var dette en far eller en ektemann. Men det kunne også være professoren som støttet sin student og bidro til å skaffe en fot innenfor kjemisk industri eller annet virke.

– Klassikeren er jo at man har en far som er ingeniør. Det hadde mange av disse kvinnene. Det gjorde gjerne at de ble støttet i utdanningsvalget. De ble dessuten kjent med yrket og visste hva det gikk ut på. En far kunne også bidra med viktige kontakter, sier Lykknes.

Lykknes sier det var avgjørende at mentoren hadde en posisjon i bransjen.

– Det betydde mye mer enn å jobbe sammen med anerkjente internasjonale forskere. Det ser man i tilfellet Ellen Gleditsch. At Gleditsch var i kretsen til nobelprisvinner Marie Curie, fikk liten betydning for hennes videre karriere hjemme i Norge. Det viktigste var å ha støtte fra en mann i posisjon, sier Lykknes.

Jørgine Stene

Jørgine Stene, gift Sørensen (1905–1997), ble uteksaminert fra NTH i 1929.

I flere år var hun forskningsassistent i teknisk-organisk kjemi på NTH der hun studerte vitamin A i fisk.

Senere ble hun kjemiker ved Nidar sjokoladefabrikk. Der var hun blant annet med på å utvikle sjokoladen Stratos.

Da hennes mann Nils Andreas Sørensen ble professor i kjemi ved NTH, sluttet hun ved sjokoladefabrikken for å jobbe sammen med ektemannen.

I 1938 reiste de til Heidelberg for å jobbe med Richard Kuhn. Kuhn fikk året etter nobelprisen i kjemi. Stene Jørgensen studerte her stoffet astaxanthin. Det er kjent for å gi laks og hummer sin karakteristiske rødfarge.

Forventet at kvinnene skulle droppe faget når de giftet seg

Disse første kvinnene hadde en sterk vilje til å lykkes, understreker Lykknes.

– De ville virkelig dette. De aller fleste som ble uteksaminert, arbeidet en periode i industrien. Disse levde i en tid der det var en forventning om at kvinnene skulle tre tilbake når de giftet seg.

Kvinnene som giftet seg med en annen forsker, fikk ofte ikke betalte, selvstendige stillinger. Men de fikk tilgang til laboratorier og til medarbeidere, og de fikk selvstendige oppgaver.

Liv Ranfrid Tessem

Liv Ranfrid Tessem begynte å studere på NTH i 1924.

Etter studiene fikk hun jobb ved et lokalt smelteverk. Det var eid av hennes professor i metallurgi Harald Pedersen. Fabrikken ble senere en del av Ila og Lilleby smelteverk.

Tessem jobbet med analyser av råmaterialer som kvarts og jernmalm. Fra 1953 jobbet hun ved NTHs laboratorium for materialtesting.

Tessem giftet seg aldri. Det var et fellestrekk hos flertallet av kvinnene som ble værende i kjemisk industri over flere år.

Referanse:

Annette Lykknes: Enabling Circumstances: Women Chemical Engineers at the Norwegian Institute of Technology, 1910-1943 (Muliggjørende omstendigheter: Kvinnelige kjemiingeniører ved Norges tekniske høyskole, 1910-1943). Ambix, 2022. Doi.org/10.1080/00026980.2022.2098897

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER