Det er ikke så mange av dem på universitetene, men de er enda sjeldnere å se i spaltene til VG og Aftenposten.

Bare to av ti professorer var kvinner i de to papiravisene i 2016.

Det viser en studie av 1378 saker der til sammen 859 professorer er kilder. Forskerne har ikke sett på nettavisene.

De fleste professorene her i landet er menn. Den gangen var 28 prosent av professorene kvinner. I fjor utgjorde de 31 prosent, ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Kvinnelige professorer var likevel underrepresenterte i avisene.

Menn intervjuer menn

Skjevfordelingen skyldes i stor grad mannlige journalister.

Når en mann intervjuer en professor, er det bare én av ti ganger en kvinne.

Kvinnelige journalister snakker med langt flere – faktisk oftere enn kjønnsfordelingen ved forskningsinstitusjonene skulle tilsi. Nesten hver tredje professor nevnt i sakene deres er kvinne.

Det hjelper likevel lite når menn er i flertall blant journalistene bak artiklene.

At kvinner oftere intervjuer kvinner, stemmer overens med andre undersøkelser, blant annet presentert i boka «Etter beste kjønn» fra 2015.

Mest samfunnsfag

En rekke kartlegginger viser at kvinner opptrer sjeldnere i mediene enn menn.

Bare hver femte ekspert i mediene er en kvinne, ifølge Global Monitoring Project, som telte flere aviser én tilfeldig valgt dag i 2015.

• Les mer hos nettstedet Kilden kjønnsforskning.no: Færre kvinner i media

Hadde journalistene i VG og Aftenposten skrevet mer om naturvitenskap, ville kjønnsfordelingen blant professorene blitt enda skjevere.

Det er flest samfunnsforskere i disse to avisene. Her er det omtrent like mange kvinner og menn.

Sex, slanking og samliv

Juss og politikk dukker stadig opp, for eksempel i saker om det amerikanske presidentvalget i 2016.

Helse kommer på andreplass, med en overvekt av kvinnelige professorer.

I nyhetene og meningsstoffet finnes særlig professorer som er menn.

Kvinnene opptrer gjerne i sjangeren feature, som er mer personlig og mindre dagsaktuell.

Mens kvinner oftere blir intervjuet om sex, slanking og samliv, dominerer mennene samtaler om økonomi.

Ikke rikssynsere

Det er noen gjengangere i de to norske avisene, særlig innenfor økonomi. Her er det enda færre kvinner.

Den hyppigst brukte kilden er økonom Tor W. Andreassen fra Norges Handelshøyskole. Sexolog Bente Træen ved Universitetet i Oslo er den eneste kvinnen blant de 14 professorene som blir nevnt mer enn ti ganger i løpet av året.

Gjengangerne kan likevel ikke kalles rikssynsere, mener forskerne. De uttaler seg stort sett om sitt eget fagfelt.

Det står ikke så mye bedre til enn ti år tidligere, da det bare var 18 kvinner blant de 100 mest siterte professorene i norske aviser, ifølge en kartlegging Morgenbladet gjorde.

Referanse:

Sigrun Wessel Svenkerud og Brit Bolken Ballangrud: Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten. Norsk medietidsskrift, vol. 26, nr. 4 2019.

Les også:

– Eldre og barn er usynlige i mediene