De mest siterte professorene

Blant de 25 professorene som ble mest sitert i norske medier i fjor, finnes det to kvinner. Er det slik at kvinner vegrer seg mer for å stå fram i mediene?

Publisert

De 25 mest siterte

1.Bernt Aardal, Statsvitenskap UiO
2.Frank Aarebrot, Sammenlignende politikk UiB
3.Per Fugelli, Sosialmedisin UiO
4.Ståle Eskeland, Rettsvitenskap UiO
5.Jarle Aarbakke, Legemiddellære UiT
6.Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologi UiO
7.Geir Ellingsrud, Matematikk UiO
8.Jan Helge Solbakk, Medisinsk etikk UiO
9.Ole Danbolt Mjøs, Medisin UiT
10.Gudmund Hernes, Sosiologi UiO
11.Victor D. Norman, Samfunnsøkonomi NHH
12.Berthold Grünfeld, Sosialmedisin (emeritus) UiO
13.Arne Næss Filosofi (emeritus), UiO
14Ottar Brox Sosiologi, UiT
15.Francis Sejersted, Økonomisk og politisk historie UiO
16.Finn-Erik Vinje, Nordisk UiO
17.Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap UiO
18.Ole Gjems-Onstad, Skatterett Bi/UiO
19.Berge Furre, Historie/kirkehistorie UiT/UiO
20.Knut Hove, Husdyrbruk UMB
21.Sigmund Grønmo, Sosiologi UiB
22.Tom Colbjørnsen, Organisasjon og ledelse (nå rektor BI) NHH/BI
23.Unni Wikan, Sosialantropologi UiO
24.Arild Underdal, Internasjonal politikk UiO
25.Bernt Hagtvet, Statsvitenskap UiO

Kilde: Morgenbladet

 

På lista over de 100 mest siterte professorene finner vi bare 18 kvinner til sammen. Det viser en undersøkelse Morgenbladet har fått utført.

I 2005 var 17 prosent av alle professorer i universitets- og høgskolesektoren kvinner, viser de siste tallene fra NIFU STEP.

- Stort problem

- Det er et stort problem at det er deler av samfunnet som er underrepresentert i kunnskapsproduksjonen, sier Arnfinn Andersen, avdelingsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, til Morgenbladet.

- Den andelen er ikke til å leve med, og det er viktig å få gjort noe for å heve andelen, sier han.

Valgforsker Bernt Aardal var den mest omtalte professoren i norske medier i fjor.

Ikke før på 17. plass kommer den første kvinnelige professoren, nemlig Janne Haaland Matlary som er professor i statsvitenskap, skriver NTB.

- Seig materie

- Det er utrolig seig materie å få kvinner til å stille opp i pressen. De vegrer seg for å framstå unyanserte, frykter reaksjoner fra fagmiljøet og vil ikke stemples som medienisser, sier Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes til Morgenbladet.

Forfatter og tidligere førsteamanuensis Helene Uri, sier til avisen at forskere som er mye i media stiller seg lagelig til for hugg fra sine egne. Uri har skrevet boken De beste blant oss, som utspiller seg i universitetsmiljøet.

- På side 33 i boken står det at “Om man formidler for mye, står for mye frem i avisene og på tv, blir man baksnakket, for da er man overfladisk og populistisk. Vanligvis gjelder regelen: Jo færre lesere, desto bedre forskning”, sier Uri til Morgenbladet.

Jevnt over flere menn

Espen Viskjer i Medieovervåkerne Retriever, som har utført undersøkelsen for Morgenbladet, trekker frem at det jevnt over er en overvekt av menn i norske medier.

- Hvis vi ser på antall kvinner på listen over de hundre mest omtalte personene i norske medier, er 15 av dem kvinner, sier han.

- Dette ser vi også på flere av de andre indeksene, kanskje med unntak av oversikten over de mest omtalte politikerne, der kjønnsfordelingen er relativt lik, sier Viskjer til avisen.

Undersøkelsen avdekker også en overvekt av professorer fra Oslo.

Korte kommentarer

Aardal, som er valgforsker og professor II i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er overrasket over at han havner øverst på lista.

"Bernt Aardal, den mest siterte professoren i 2006."
"Bernt Aardal, den mest siterte professoren i 2006."

- Grunnen er nok at jeg ofte blir spurt om å kommentere ulike meningsmålinger, som gjerne blir referert i en kort setning eller to. Journalister følger ofte gamle mønstre og henvender seg til kilder de vet har fungert før, sier han.

Samtidig mener Aardal at lista må tas med en klype salt.

- Hvis en kort setning teller like mye som en kronikk, dreier det seg egentlig ikke om sammenlignbare størrelser, sier professoren.

Men Aardal innrømmer at han liker å snakke med journalister.

- De fleste redaksjoner har egne politiske journalister som er oppdatert på området sitt. Og jeg må innrømme at jeg ofte føler at jeg får mye igjen for å snakke med dem, sier han.