Undersøkelsen the Global Media Monitoring Project (GMMP) utføres på en helt tilfeldig dag hvert femte år. Denne dagen teller forskerne antall kvinner og menn i mediene. De ser også på hva slags roller kvinner og menn inntar i mediene, og hvorvidt de presenteres på en kjønnsstereotyp måte.

GMMP startet i 1995 og involverer nå 114 land. Norge har deltatt siden år 2000.

Tidligere har Norge gjort det bedre enn verdensgjennomsnittet, men ikke i år.

I 2010 utgjorde kvinner i snitt 24 prosent av nyhetskildene på verdensbasis, mens andelen i Norge lå på 31 prosent. 2015-undersøkelsen viser at andelen globalt har stagnert på 24 prosent. I Norge har andelen sunket til 24 prosent, det samme som verdensgjennomsnittet og to prosentpoeng under snittet i Europa som er på 26 prosent. Svenskene har holdt seg relativt stabilt på rundt en tredjedel kvinnelige nyhetskilder siden undersøkelsen startet i 1995.

En svært spesiell nyhetsdag i Europa

– Det er en spennende øvelse å stikke fingeren i jorda én enkelt nyhetsdag. Samtidig må vi være tydelige på at det nettopp kun er én dag som er målt, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sammen med professor og kollega Elisabeth Eide har hun holdt i den norske delen av undersøkelsen.

I år ble undersøkelsen utført 25. mars 2015. Dagen i forveien, 24. mars, styrtet et passasjerfly med 144 passasjerer og seks besetningsmedlemmer over de franske Alpene. Alle om bord omkom.

– Det ble en helt spesiell nyhetsdag. Flykrasjet i Alpene var en åpenbar hovednyhet i den europeiske regionen, forteller Eide og Orgeret.

Flystyrten dominerte nyhetssendingene og førte til en stor overvekt av mannlige intervjuobjekter, siden de fleste flyeksperter og piloter er menn.

– Journalistene kunne likevel ha intervjuet representanter for kabinpersonalet, også, ikke bare piloter. Kabinpersonalet har ansvar for sikkerheten om bord, og her finner vi mange kvinner, sier Eide.

Skuffet over resultatene

– Øyenvitnene var også nesten bare menn. Så selv om dette var en helt spesiell dag, sier det noe om hvordan journalistene velger kilder, sier Orgeret.

Det var for eksempel bare mannlige landsbybeboerne som ble intervjuet på NRKs nyhetssending klokken ni denne dagen.

Både Orgeret og Eide er skuffet over resultatet av undersøkelsen.

– På tross av den spesielle nyhetssituasjonen var 24 prosent en del mindre enn vi hadde håpet på, konstaterer Eide.

• Les også: Færre kvinnelige eksperter i nye Dagsrevyen

Få kvinnelige eksperter

I Norge ble fem papiraviser, seks nettmedier, fire TV-nyhetssendinger og tre radiosendinger undersøkt. Det var ingen forskjeller mellom kvinneandel i trykte og i nettbaserte medier. Tvert imot ser det ut til at kjønnsubalansen fra de tradisjonelle og trykte mediene overføres til nettbaserte og sosiale medier.

Det er likevel interne forskjeller. Analysen av papiravisene viser at Dagsavisen hadde høyest kvinneandel med 40 prosent kvinner som nyhetssubjekter mens VG hadde lavest kvinneandel med 11 prosent.

Det er fortsatt svært få kvinner i ekspertroller som intervjues. Andelen var på 19 prosent i 2010 og ligger på 20 prosent i 2015. Det vil si at hver femte ekspert som uttaler seg i norske medier, er en kvinne. Det er et lavt tall, selv i forhold til andel kvinnelige professorer i Norge, som er 26 prosent nå.

Trenger etablerte rutiner

– De fleste norske redaksjoner er klar over problemet med dårlig kjønnsbalanse. Likevel blir ikke tallene bedre. Hva må til for å skape endring?

– Vi ser at de redaksjonene som har høy kjønnsbevissthet og gode rutiner, skårer bedre. Men da snakker jeg om dem som har lagd rutiner i institusjonen. Det vil si redaksjoner som teller nyhetskilder ukentlig og har lister på hvem de skal ringe til for et intervju, sier Elisabeth Eide.

– Kvinnelige reportere kontakter dessuten kvinnelige kilder i noe større grad enn mannlige reportere. Så mediene bør rekruttere flere kvinner, anbefaler hun.

Eide mener også at journalistikken med fordel kan bli mindre topptung.

– På grasrota er det like mange kvinner som menn. Nyhetsmediene kan bli flinkere til å bruke forskjellige typer kilder som blir berørt av en sak, ikke bare samfunnstoppene. Da er det lettere å få en jevnere kjønnsbalanse.

Referanse: 

Sarah Macharia, mfl. Global media monitoring project 2015, GMMP 2015 Reports.