Så var kvinnene på plass

Plutselig var det ingen bønn lenger: ASA-selskapene var nødt til å følge loven om minst 40 prosent kvinner i styrene. Og sannelig: Det ordnet seg raskt. Hva skjedde?

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om prosjektet

Mari Teigen og Fredrik Engelstad ved Institutt for samfunnsforskning leder forskningsprosjektet Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer. Demokrati og inklusjon, som skal gå over en tidsperiode fra 2008-2011.

Prosjektet er en paraply over fire delprosjekter:

* Analyse av rekruttering til styrer gjennom hodejegerfirmaer, data-baser og uformelle nettverk.
* Analyse av overlappende styrenettverk med henblikk på kjønn, der spørsmålet er om kjønnskvotering fører til større eller mindre konsentrasjon i styrenettverk.
* Analyse av kjønnsrelasjoner i styrerommet. Fører reformen til endringer i samhandlingsformer mellom styremedlemmer?
* Lønnsomhet. Fører økt kvinnerepresentasjon i styrene til at bedriften bedrer sine resultater?
 

Les mer om prosjektet hos ISF

AS/ASA

Loven om 40 prosent representasjon av begge kjønn gjelder ASA-selskaper, men ikke AS.

Et aksjeselskap (AS) er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Et aksjeselskap skal ha en minimum aksjekapital på 100 000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

Et allmennaksjeselskap (ASA) er en betegnelse på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder.

(Kilde: Wikipedia)

– Det er ikke ofte vi samfunnsforskere får mulighet til å studere noe der endringene har gått så raskt, empirien er så fersk og ting ikke har fått satt seg ennå.

– Derfor var dette en type politisk intervensjon, nærmest et eksperiment, som vi bare måtte lage et prosjekt på. Både nasjonalt og ikke minst internasjonalt er det dessuten et veldig behov for kunnskap både om den politiske prosessen bak loven, og om hvilke endringer man nå kan vente seg, sier Mari Teigen.

Hun er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og leder prosjektet “Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer. Demokrati og inklusjon” sammen med professor Fredrik Engelstad.

Ingen bønn

For offentlig eide foretak trådte loven om kjønnsrepresentasjon i styret, som slår fast en styresammensetning med minst 40 prosent av begge kjønn, i kraft 1. januar 2004.

For de privat eide allmennaksjeselskapene (ASA) ble loven derimot iverksatt trinnvis. Fra 1. januar 2008 var det imidlertid ingen nåde lenger – nå skulle kvinnene inn. Og slik ble det.

Men hva var det egentlig som skjedde? Og hvordan?

Forskningsprosjektet Teigen leder har nettopp startet opp og skal pågå fram til 2011. Foreløpig er det først og fremst doktorgradsstipendiat Vibeke Heidenreich som har kommet i gang med arbeidet.

Hun intervjuer kvinner med styreverv i ASA-selskaper, både de som hadde verv allerede før loven trådte i kraft, og de som trolig kom inn som følge av den.

– Valgkomiteene leter mer bevisst etter kvinner, litt bredere, men ikke så veldig annerledes enn før, er hennes foreløpige oppsummering.

Ferske i gamet

Vibeke Heidenreich og Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Siri Lindstad)
Vibeke Heidenreich og Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Siri Lindstad)

I 2002 var det kun seks prosent kvinner i ASA-styrene. Det er med andre ord få kvinner her i landet med lang styreerfaring.

– Når du skal gå fra nesten ingen kvinner til førti prosent, er det spennende å finne ut hvordan valgkomiteene jobber. Det har vært mange ulike antagelser om at for eksempel konsulent- og rekrutteringsfirmaer har hatt travle tider, eller at man har fylt opp styrene med nære familiemedlemmer.

– Dette skal vi studere nærmere, men det kan også se ut til at valgkomiteene stort sett jobber på samme måte som før. De må kanskje se i litt andre retninger, kanskje ett trinn ned i hierarkiet, og der finner de kvinner.

– De kvinnelige kandidatene var med andre ord ikke så langt unna før heller, de var bare ikke midt i synsfeltet, sier Teigen.

– Det er noen fordeler ved å starte forskning på dette mens endringene fortsatt er såpass i støpeskjeen. Det gjør det for eksempel lettere å stille spørsmålet: Hvordan var det før, da? Dagens situasjon er jo ennå ikke blitt normalsituasjonen for informantene, og det er lett for dem å sammenligne mellom før og nå, poengterer Heidenreich.

Forskningsprosjektet omfatter også en spørreundersøkelse, som Aagoth Storvik ved ISF har hovedansvaret for, som går ut til alle som innehar styreverv i ASA-selskaper, kvinner som menn.

Respondentene blir blant annet spurt om hvorledes de oppfatter sin egen rolle i styret, hvilken rolle de opplever at andre tildeler dem, og hvilke kvalifikasjoner de mener er viktigst for å sitte i et bedriftsstyre.

Mer luft i lukene

Argumentasjonen for den nye loven var likestillingspolitisk forankret. Likevel mener Teigen og Heidenreich at det ikke bare handlet om kjønnsrettferdighet.

– Som Fredrik Engelstad pleier å si: Det behøvdes mer luft i lukene – med andre ord: færre “old boys”. Det har vært en parallell prosess innenfor hele næringslivet, med fokus på såkalt corporate governance, altså god eierstyring.

Her legges det vekt på å opprette valgkomiteer og ha skikkelige prosesser og rutiner for hvordan du velger folk til ASA-styrer.

– Et viktig spørsmål for oss blir derfor: Hvilke menn er det som går ut nå når kvinnene kommer inn? Er det styregrossistene, de med så mange verv at de kan ha det som fulltidsjobb? Og får vi nå kvinnelige styregrossister? spør forskerne.

Motstanden mot loven var imidlertid først og fremst forankret i prinsippet om uavhengig privat eierskap, om eiernes styringsrett til selv å velge de som de mente var best egnet som styremedlemmer.

– Den private styringsretten har lange tradisjoner, men er nå på en måte utfordret, og i noen grad brutt med. Samtidig har det funnet sted en deregulering av offentlig næringsvirksomhet. Det vi ser er med andre ord at deregulering et stykke på vei møtes med reregulering, sier Teigen.

– Samtidig er det viktig å huske på at spesielt de ASA-styrene som er notert på børs har en så bred og sammensatt eierportefølje at styresammensetningen i mange tilfeller uansett ikke kan kontrolleres av en enkelteier eller eiergruppering, understreker Heidenreich.

– Det statlige eierskapet på Oslo børs er dessuten så stort at staten nok rett og slett ikke fant seg i å ikke kunne påvirke et forhold som kjønnssammensetningen i styrene, mener Teigen.

Før og etter Beijing

Drude Dahlerup er professor i statsvitenskap ved Stockholms universitet. (Foto: Nina Strand)
Drude Dahlerup er professor i statsvitenskap ved Stockholms universitet. (Foto: Nina Strand)

I høst hadde den danske avisen Politiken en forside som kunne fortelle at det sitter flere danske kvinner i norske ASA-styrer enn det sitter i tilsvarende danske styrer.

– Det slår bein under påstanden man kommer med i Danmark om at det ikke finnes mange nok kvalifiserte kvinner til at man kan få en tilsvarende lov der, sier Drude Dahlerup.

Hun er professor i statsvitenskap ved Stockholms universitet, og er en av ressurspersonene tilknyttet det norske forskningsprosjektet. Hun jobber også med et prosjekt som ser på bruk av kjønnskvotering i politikken på verdensbasis.

– Det skjedde en holdningsendring etter kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Tidligere fokuserte man på kvinnene som et problem – de manglet utdanning og erfaring, og tiltakene måtte settes inn hos dem.

– Men etter Beijing begynte man i stedet å se på institusjonene og deres praksis, det være seg de politiske partiene, universitetene eller de børsnoterte selskapene. Og man så at disse ofte var preget av en strukturell diskriminering.

– Dermed anser man i dag at det er institusjonens oppgave, og ikke den som blir diskriminert, å endre seg, påpeker Dahlerup.

Mari Teigen tror at de norske politikerne er strålende fornøyd med det de har fått til.

– Motstanden som fantes, har på en måte bare fislet ut. Nå blir det interessant å se hva som skjer videre. Blir det for eksempel en smitteeffekt til AS-ene, slik at kvinneandelen her også øker?

– Og hva skjer på ansatte- og ledelsesnivå? Det at man har fått høyere kvinneandel i ASA-styrene gjør jo at det er flere damer i omløp sentralt i norsk næringsliv. Kanskje de da også blir mer synlige til lederposisjoner?