Valg av nasjonalforsamling i Elfenbenskysten i 2016. Landet har vært ustabilt, men valgobservatører erklærte at presidentvalget i 2015 var fritt og rettferdig. (Foto: Thierry Gouegnon/Reuters)
Valg av nasjonalforsamling i Elfenbenskysten i 2016. Landet har vært ustabilt, men valgobservatører erklærte at presidentvalget i 2015 var fritt og rettferdig. (Foto: Thierry Gouegnon/Reuters)

Kvinners rettigheter kan hjelpe demokratiet

Demokrati er ikke mulig uten kvinnene, hevder svenske forskere. Men det kan like gjerne være demokratiet som gir kvinner rettigheter, mener norsk forsker.

Publisert

Hva har de til felles, landene som har klart å bli demokratier?

At kvinnene er med på å velte det autoritære styret, hevder svenske, amerikanske og taiwanske forskere som har analysert utviklingen i 173 land over 100 år.

Kvinner utgjør halvparten av befolkningen. Blir de med på opprøret, blir presset mot makten større enn om bare mennene prøver. Først når kvinnene får rettigheter, kan de organisere seg og bidra til å styrte en diktator.

Beveger seg fritt

Et diktatur forutsetter, ifølge en teori som forskerne støtter seg på, at det er mindre slitsomt for makthaverne å holde befolkningen i sjakk enn å gi den demokratiske rettigheter. Hvis det blir altfor høye kostnader ved å undertrykke motstanden, kan det sittende styret gå med på å åpne opp.

Dette mener forskerne kan være en mulig forklaring på sammenhengen de fant i sin statistiske analyse: Land som gir kvinner grunnleggende rettigheter, tar oftere skrittet over til demokrati.

Demokrati definerer de som frie og rettferdige valg mellom flere partier.

2500 eksperter vurderte situasjonen i landene mellom 1900 og 2012. Ekspertene har kompetanse i alt fra statsvitenskap og sosialantropologi til historie.

De skulle rangere noen rettigheter for menn og kvinner på en skala fra 0 til 4. De så først og fremst på historiske kilder som kan si noe om hvordan situasjonen faktisk var, ikke lover ettersom de ofte ikke blir fulgt.

Rettighetene var ytringsfrihet, å kunne bevege seg fritt, slippe tvangsarbeid og ha rett til eiendom.

Nesten alle landene i undersøkelsen som er blitt demokratiske de siste hundre årene hadde disse rettighetene på plass først.

– Vanskelig å si hva som kommer først

Ofte kommer demokratiet før kvinnerettighetene, forklarer statsviter Håvard Strand ved Universitetet i Oslo. (Foto: Tron Trondal, UiO)
Ofte kommer demokratiet før kvinnerettighetene, forklarer statsviter Håvard Strand ved Universitetet i Oslo. (Foto: Tron Trondal, UiO)

Likevel er mange tilsynelatende demokratiske land elendige på kvinners rettigheter.

– Det mest absurde eksempelet er Sveits, der kvinner fikk stemmerett først i 1971, sier statsviter Håvard Strand til forskning.no.

Og i flere østeuropeiske land under kommunismen sto kvinnerettigheter sterkt, samtidig som styreformen ikke akkurat var demokratisk.

Selv om forskerne her hevder at kvinnerettighetene er nødvendige for å få til et demokrati, er det ofte omvendt, forklarer Strand, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er litt som høna og egget, vanskelig å si hva som kommer først. Rettigheter kan skape grobunn for demokrati eller demokratisering kan medføre rettigheter.

Han sier at kvinners rettigheter dessuten bare er en av faktorene som kan føre til demokrati.

Strand har sett på den nye studien og synes funnene er interessante. Han kjenner ikke metoden forskerne bruker og kan derfor ikke si noe om kvaliteten på analysen. Men han mener sammenhengen de har funnet godt kan gjelde på overordnet nivå selv om det finnes mange unntak.

Det er første gang forskere har testet teorien, så det gjenstår å få funnene bekreftet i andre studier, sier han.

Metoden har de hentet fra naturvitenskapen, og den er uvanlig i studier av samfunnet. Det forklarer UiO-professor Carl Henrik Knutsen i en e-post til forskning.no. Han har også jobbet med databasen Varieties of Democracy som forskerne her bruker.

– Dette er en av nyvinningene ved denne studien, skriver statsviteren som samarbeider med de svenske forskerne bak studien.

Gjelder ikke Saudi-Arabia

Forskerne bruker den arabiske våren som eksempel på at kvinnene er viktige. De hevder at mangel på likestilling kan være noe av grunnen til at de fleste av de arabiske landene ikke lyktes med å bli demokratiske. Tunisia er et unntak. Dette nordafrikanske landet har samtidig flest rettigheter for kvinner i regionen.

Saudi-Arabia er derimot kjent for manglende rettigheter. Der får ikke kvinner lov til å kjøre bil, og de kan ikke jobbe eller gifte seg uten en manns tillatelse.

Men det er ikke det som er årsaken til at landet fortsatt er et eneveldig kongedømme, mener Håvard Strand.

– Grunnen til at Saudi-Arabia ikke er demokratisk, er at de har så mye penger at de kan betale seg ut av eventuelle krav om å bli demokratiske. Hvis det plutselig ikke er mer olje igjen, vil det bli en interessant situasjon, sier statsviteren.

Saudi-Arabias ambassadør til Norge, Esam Abid Al Thagafi, skrev nylig i en kronikk på NRK.no at nordmenn har misforstått – kvinnene i landet hans er ikke undertrykte.

Men stiftelsen World Econonic Forum rangerte i fjor Saudi-Arabia som blant de dårligste i verden på likestilling. Landet havnet på 141. plass blant 144 land. Norge er på tredjeplass, bak Island og Finland.

 

Referanse:

Yi-Ting Wang mfl: Women’s rights in democratic transitions: A global sequence analysis, 1900-2012. European Journal of Political Research, 17. mars 2017. DOI: 10.1111/1475-6765.12201. Sammendrag.