Forskere tenker kreativt for å lage miljøvennlig plast. Men de fleste oppskriftene har noen utfordringer. Det gjelder også plast laget av lakse-sperm.
Forskere tenker kreativt for å lage miljøvennlig plast. Men de fleste oppskriftene har noen utfordringer. Det gjelder også plast laget av lakse-sperm.

Forskere lagde plast av lakse-sperm

DNA finnes i alt som lever. Det er en fornybar ressurs. Men hvordan kan DNA fra lakse-sperm bli til plast?

Det er ikke så mange positive adjektiver knyttet til plast om dagen.

Plast lages av olje, og olje fører med seg høye CO2-utslipp. Og urovekkende store mengder havner i havet.

Selv om det i mange land finnes løsninger for å resirkulere noe av plasten, fungerer det ikke optimalt. Det kunne NRK melde i oktober.

Bioplast til besvær

I senere år har det kommet metoder for å lage plast av naturmaterialer – såkalt bioplast.

Denne plasten kan lages av sukkerrør, maisstivelse og til og med fiskeri-avfall. Sistnevnte skrev UiT Norges arktiske universitet om i en artikkel publisert på forskning.no i 2019.

Grøntpunkt.no skriver på sine nettsider at det finnes to hovedtyper bioplast. Den ene oppfører seg akkurat som fossil plast og kan resirkuleres. Den andre kan ikke resirkuleres, fordi den brytes ned biologisk.

En ting er å få ned CO2-utslippet i plastproduksjonen. En annen ting er å unngå plastforsøpling i naturen.

Dessuten tar bioplast opp jordbruksareal som ellers kunne vært brukt til å produsere mat.

DNA blir til plast

Et forskerteam fra Kina har derfor forsket på biologisk nedbrytbar bioplast laget av noe så hverdagslig og samtidig eksotisk som DNA. Den vitenskapelige artikkelen deres er publisert i tidsskriftet Journal of American Chemical Society.

Den første, åpenbare fordelen med DNA er at det finnes fryktelig mye av det. Vi snakker milliarder av tonn på jorda. Det skriver AZO Chemicals, som også omtaler den nye, kreative plasttypen.

Det er en fornybar ressurs, men hvordan kan DNA bli til plast?

Først gelé, så plast

Kort fortalt: hydrogel. Det er en gelé der hovedkomponenten er vann. Slike geléer kan lages ved å koble sammen DNA-tråder, for eksempel ved bruk av kjemi.

De kinesiske forskerne bak denne studien satte sammen korte DNA-tråder fra lakse-sperm. De brukte kjemikalier fra planteoljer til å bindes trådene sammen, skriver Euronews.com.

Så da har forskerne laget laksesperm-gelé. Denne kan formes som ønsket. For eksempel til en plastkopp.

Tåler ikke vann

Når geléen er formet, er den fortsatt myk. Etter det blir materialet frysetørket. Fuktigheten blir borte og materialet blir hardt.

For å bevise at plasten de laget faktisk var satt sammen av DNA, behandlet de det med et fargestoff før det ble mikset sammen til en gelé.

En liten utfordring er det imidlertid når du får servert kaffe i laksesperm-koppen. Denne bioplasten tåler ikke væske. Da blir den til gelé igjen.

Man kan selvfølgelig belegge plasten med en vanntett glasur – men da blir den ikke like lett å resirkulere.

Forskerne mener likevel plasten deres kan fungere i elektroniske duppeditter som uansett må holdes tørre og i noen typer emballasje.

Referanse:

Han, Jinpeng m. fl. (2021) Sustainable Bioplastic Made from Biomass DNA and Ionomers. Journal of American Chemical Society.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS