Hvis du ikke kan beskytte deg på annen måte, anbefales godt med solkrem, ifølge Kreftforeningen.
Hvis du ikke kan beskytte deg på annen måte, anbefales godt med solkrem, ifølge Kreftforeningen.

Nå skal fagfolk vurdere fordeler og ulemper ved å bruke solkrem

Solkremer skal beskytte oss mot solas stråler, og dermed mot hudkreft. Men enkelte UV-filtre i solkremer mistenkes for ha negative helseeffekter.

Norge er blant landene med høyest forekomst av hudkreft.

International Agency for Research on Cancer har klassifisert ultrafiolett stråling fra sola som kreftfremkallende for mennesker. Og solkremer og andre solbeskyttende produkter skal beskytte oss mot disse.

Virkestoffene i solkrem kalles UV-filtre, og i EU er 32 slike ingredienser tillatt i kosmetiske produkter. Og Norge følger EUs lovverk om dette.

Men noen UV-filtre er blant flere stoffer som forskerne nylig har begynt å mistenke for å kunne ha negative helseeffekter på lengre sikt.

Nå jobber Den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø med en nytte-risikovurdering av bruken av solkrem i den norske befolkningen.

– Vurderingen vil forhåpentligvis være klar i løpet av høsten eller vinteren 2021, sier Berit Brunstad Granum til forskning.no.

Hun er seniorforsker i toksikologi og risiko ved Folkehelseinstituttet, og en av dem som jobber med vurderingen.

Mulige negative helseeffekter

Solkremer og andre solbeskyttende produkter skal være trygge å bruke, står det i et dokument som beskriver hvordan nytte-riskovurderingen skal gjøres.

Men det er noen bekymringer for om noen ingredienser i solbeskyttende produkter representerer en risiko for de som bruker det ofte, for eksempel allergiske reaksjoner eller hormonforstyrrende effekter, står det i dokumentet.

Kreftforeningens råd om solbeskyttelse

  • Begrens tiden i sola - unngå å bli brent
  • Bruk klær og skygge som beskyttelse
  • Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte
  • Ikke bruk solarium

Kilde: Kreftforeningen, om sol, solarium og hudkreft

Komiteen skal se på UV-filtre, duftstoffer, konserveringsmidler og andre ingredienser, i tillegg til solkremproduktene i seg selv.

EU-lovverket som Norge følger, lister opp ingredienser i kosmetiske produkter som det er tillatt, og ikke tillatt, å bruke. Alle kan søke på stoffer EU-kommisjonens nettside, CosIng.

Lovverket spesifiserer også hvilke konserveringsmidler og fargestoffer produkter kan inneholde, samt tillatte mengder – basert på vitenskapelig informasjon som var tilgjengelig da vurderingen ble gjort.

Men lovverket kan endres etter hvert som ny og god kunnskap kommer til.

Solkremstoffer under lupen

Nye studier og analyser kan peke mot at stoff som er UV-filter i solkrem, gir negative helseeffekter som ikke er funnet tidligere. Det kan føre til at EUs vitenskapskomité (SCCS) gjør en ny risikovurdering av stoffene, ifølge Berit Brunstad Granum.

– Dersom det viser seg at bruken av UV-filtret ved den gitte konsentrasjonen allikevel ikke er trygg, vil det bli gjort en vurdering om man skal redusere konsentrasjonsnivået eller forby bruken helt.

– Når SCCS vurderer UV-filtre, er det kun risikoen for helseskade som vurderes. Avveining mellom risiko og nytte er det i all hovedsak risikohåndtererne som utfører, altså de som utvikler regelverket, skriver Granum i e-post til forskning.no.

Den norske vitenskapskomiteen skal vurdere bruken av solkrem i befolkningen i Norge.

Nye kjemikalier

Noen kjemikalier og faktorer i omgivelsene våre har forskerne nå god nok kunnskap om til å slå fast at de er helseskadelige.

Eksempler på dette er tungmetaller, dioksiner, asbest og luftforurensning. Disse står på WHO sin liste over kjemikalier som har størst negativ påvirkning på folks helse globalt.

Men i tillegg finnes det mange kjemikalier som forskere nylig har funnet ut at kan være skadelige, såkalte emerging contaminants, forteller Johan Øvrevik til forskning.no.

Han er fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet og professor i humantoksikologi ved Universitetet i Oslo.

– Konserveringsstoffer som parabener, desinfeksjonsmidler som triklosan, samt noen UV-beskyttende stoffer, er blant stoffer i personlig pleie-produkter som kan se ut til å gi en skadelig effekt, sier han.

Ikke enkelt å forske på enkeltstoffene

Store forskningsprosjekter, som Global Burden of Disease (GBD), samler dokumentasjon om hvordan ulike risikofaktorer påvirker menneskers helse, gjennom såkalt sykdomsbyrde. GBD har beregnet sykdomsbyrden fra blant annet luftforurensning, urent drikkevann, og dersom man utsettes for bly, eller for kreftfremkaller i jobben sin.

– Men for å bli tatt med i det prosjektet er det veldig strenge krav til dokumentasjon om eksponeringsnivåer og effekter. Det kan man lettere studere med for eksempel luftforurensning, sier Øvrevik.

Men det er verre med alle enkeltstoffene som forskerne ikke vet nok om enda, men som vi stadig utsettes for i små doser fra hverdagsprodukter og omgivelsene våre.

– Selv velkjente helseskadelige og kreftfremkallende kjemikalier mangler i GBD-beregningene fordi man vet for lite om faktiske eksponeringsnivåer.

Hvilke langtidseffekter mistenkes?

Langtidseffekter kan forstyrre en rekke biologiske responser, for eksempel knyttet til immunsystemet, tror forskere.

Sammenhengene kan være vanskelig å avdekke fordi den avgjørende eksponeringen kan ha foregått langt tilbake i tid, før helseeffektene ble målbare.

Og en liten effekt på mange kan gi stort utslag i en større sammenheng.

Fostre og små barn er antakelig ekstra sårbare, fordi nervesystemet og hormonsystemet er under utvikling.

– Eldre kan være sårbare fordi de ofte har underliggende sykdommer som gjør dem mer mottakelig for effekter, eller fordi de har vært utsatt for gjentatt eksponering gjennom livet. Enkelte stoffer kan også hope seg opp i kroppen over tid, sier Øvrevik.

Og en utfordring for forskerne er dessuten at vi utsettes fra mange kjemikalier, ikke bare enkeltstoffer.

– Forskning på blandingseffekter av kjemikalier, også kalt cocktaileffekter, står veldig høyt på agendaen nå, forteller Øvrevik.

Cocktail-effekten

– Før studerte man mest enkeltstoffer og ofte i relativt høye konsentrasjoner, men nå dreier det seg mer i retning av å finne ut hvordan de virker i blanding, og reelle eksponeringsnivåer, sier Øvrevik.

– Det er også økt fokus på hvordan kjemikalieeksponering kan samvirke med andre risikofaktorer som diett, trening, eksisterende sykdom eller genetiske faktorer, og dermed gjøre enkeltindivider i befolkningen mer sårbare.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet er involvert i flere studier som ser på helheten av alle risikofaktorer, men foreløpig har det vært vanskelig å identifisere hvilke enkeltstoffer eller stoffgrupper som har mest betydning for sykdomsutvikling og dårlig helse, ifølge Øvrevik.

Han tror forskere er nødt til å studere kjemikalier på flere måter, også ved å gjøre eksperimentelle studier på celler eller dyr i laboratorium og kombinere dette med befolkningsstudier hvis de skal finne svar om hvordan enkeltstoffer påvirker helse.

Kjemikaliers fordeler og ulemper

Johan Øvrevik syns likevel ikke at folk i Norge skal gå rundt og være redde for kjemikalier.

Vi er relativt lite utsatt for helseskadelige kjemikalier i omgivelsene våre, sammenlignet med mange andre land, slår han fast.

– Og mange av kjemikaliene vi bruker, har jo også en viktig funksjon, som for eksempel konserveringsmidler for å hindre bakterievekst. Konserveringsmidler gjør jo for eksempel at vi kan oppbevare mat lengre, slik at vi kaster mindre, og de reduserer risiko for matforgiftning.

– På den ene siden skal vi prøve å filtrere ut stoffene som er mest problematiske, og forhåpentligvis erstatte dem med noe som er mindre skadelig og mer gunstig.

– Men vi skal ikke gå rundt og ha kjemikalieskrekk heller, sier Johan Øvrevik.

Powered by Labrador CMS