Blir du glad for at regner, fordi da får hagen din vann? Og tenker du at du kan lære noe av at kjæresten din har slått opp med deg?

Eller er du typen som automatisk går ut fra at blikket fra naboen betyr at han hater deg?

Ser du glasset som halvfullt eller halvtomt?

Nå antyder en ny dansk hjerneskanningsstudie at hvordan vi ser på livet – lyst eller mørkt – påvirkes av hjernens nivå av såkalte serotonin-transportører. Dette er proteiner som sirkulerer signalstoffet serotonin mellom nerveceller.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Human Brain Mapping.

Oppvekst påvirker også

– Flere serotonin-transportører i hjernen henger sammen med at du har et mer negativt tankemønster. Jo færre du har, jo mer positivt er tankemønsteret, sier forsker Sophia Armand, som er doktorgradsstudent ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.

Mengden serotonin-transportører hjernen forklarer ifølge studien mellom 10 og 12 prosent av variasjonen i negativt eller positivt syn på verden.

Det vil si at serotonin har en viss betydning for tankemønsteret, men at det også er andre faktorer, slik som oppvekst eller livssituasjon, som påvirker deg, mener hun.

Mange ser serotonin som det indre stemningsbarometeret

Nå undrer du deg kanskje over hva serotonin-transportører er, og hvorfor forskerne tror at det påvirket tankemønsteret.

Her kommer forklaringen:

Serotonin et signalstoff i hjernen, men virkningen av omstridt.

Forskere mener at serotonin virker når det blir produsert av en avsender-nervecelle og tatt opp av en mottaker-celle.

Her kommer serotonin-transportøren inn i bildet. For serotonin som ikke tas opp av mottaker-cellen, blir sirkulert tilbake i avsender-cellen av serotonin-transportøren slik at det kan bli gjenbrukt.

Transportørens oppgave er altså å regulere serotoninet mellom nervecellene.

Derfor mener forskerne som står bak den nye studien at mange serotonin-transportører kan bety mindre fritt serotonin i hjernen, og motsatt.

– Hvis du har mange serotonin-transportører, forestiller vi oss at de tar opp mer av hjernens frie serotonin. Et for effektivt system kan bety at man har for lite serotonin i hjernen, sier Sophia Armand.

– Vi finner at mindre serotonin i hjernen ser ut til å henge sammen med et mer negativt tankemønster. Vi kan imidlertid ikke uttale oss om hva som er høna eller egget: Fører mindre serotonin til et mer negativt tankemønster, eller fører et mer negativt tankemønster til mindre serotonin i hjernen? Det kan vi ikke si med denne studien, fortsetter hun.

Undersøkte serotonin og synet på livet

Tidligere studier tyder på at friske forsøksdeltakere som får antidepressiv medisin, ser ut til å fokusere litt mer på positiv informasjon slik som glade ansikter.

Det inspirerte Armand og kollegene hennes til å undersøke om det en sammenheng mellom negative tankemønstre og hjernens naturlige serotonin-balanse.

Antidepressiva vurderes nemlig å begrense nettopp serotonin-transportørers aktivitet slik at de ikke kan føre fri serotonin tilbake til nervecellene noe, som angivelig skulle øke mengden fritt serotonin i hjernen.

Derfor ville Armand undersøke om serotonin har en betydning for hvor pessimistiske vi er. Og om serotonin regulerer tankemønsteret vårt når det oppfører seg naturlig i hjernen, og vi ikke har tatt antidepressiv medisin.

– Vi var interessert i om det er en sammenheng mellom antallet serotonin-transportører i hjernen og om du har et mer negativt eller positivt tankemønster hvis du har en sunn og frisk hjerne der serotonin-systemet ikke blir stimulert på noen måte, sier Armand.

Det kunne godt tenkes at tankemønstret vårt bare blir påvirket når serotonin-systemet blir stimulert kunstig med antidepressiva. For medisinen påvirker flere ulike mekanismer i hjernen forskerne ikke har oversikt over.

De nye resultatene tyder på at serotonin også regulerer tankemønsteret når det oppfører seg helt naturlig i hjernen.

Den største studien av sitt slag

For å undersøke forbindelsen mellom serotonin-transportører og tankemønstre har forskerne sammenlignet data fra PET-skanninger av hjernene til 98 menn og kvinner med svarene fra psykologisk test som måler tankemønster.

Studien er den største av sitt slag.

– Flere har undersøkt serotonin-balansens betydning, men her har forskerne utført en veldig grundig studie med nesten 100 deltakere. Det er en stor prestasjon, sier Eero Castrén, som er leder av Neuroscience Center ved Universitetetet i Helsinki.

Vanligvis er slike studier små fordi PET-skanninger er dyre.

Forskerne har løst dette ved å bruke skanninger fra andre studier.

– Studien viser også en sammenheng mellom høye nivåer av serotonin-transportører og en mer negativ livsanskuelse, påpeker Castrén, som forsker på hvordan antidepressiva virker i celler.

Kan serotonin forutsi depresjon?

På sikt håper Sophia Armand og kollegaene hennes at forskningen kan bidra til å forebygge at folk blir deprimert.

– Vi vet at negative tankemønstre skaper sårbarhet for depresjon. I denne studien har vi vist en sammenheng mellom negative tankemønstre og serotonin, sier Armand.

– Den psykologiske testen vi har brukt, kan si noe om serotonin-nivået i hjernen. Vi har altså et bio-psykologisk mål som kanskje, sammen andre kjente risikomarkører, kan gi et bilde av hvor sårbar en person er, mener hun.

For å rulle ut slike tester må det imidlertid gjennomføres studier som undersøker hvor god målemetoden er, understreker hun.

Vanskelig å bruke her og nå

Eero Castrén er imidlertid skeptisk.

Studien viser riktignok en statistisk sammenheng, men det er fortsatt stor variasjon.

Hvis forskerne plukket en enkelt person ut av studien, kunne de ikke si noe om mengden serotonin-transportører, sier Castrén.

Uklart forhold mellom serotonin og depresjon

En annen viktig hemsko er at forskerne fortsatt ikke forstår koblingen mellom serotonin og humør, påpeker Castrén.

– I over 50 år har man undersøkt dette på ulike måter. Det har blitt undersøkt i dyr, i mennesker, ved hjelp av ryggmargsvæske, blod og mye annet, og det utrolige er at det fortsatt ikke er klart om det er en sammenheng, sier han.

I juli kom en metaanalyse i tidsskriftet Molecular Psychiatry, men den fant ikke solid belegg for sammenhengen.

Det gjorde at Weekendavisen nå omtaler serotonin-hypotesen som «depresjonsmyten», noe som imidlertid har blitt kritisert av danske forskere.

Serotonin er gåtefullt

Eero Castrén mener ikke at forbindelsen mellom serotonin og depresjon er en myte. Men det er flere usikkerheter.

Dessuten er sammenhengen mellom serotonin-transporten og fri serotonin i hjernen ganske omdiskutert.

– Det er ikke mulig å måle mengden fritt serotonin i hjernen, og derfor bruker forskere andre markører som serotonin-transportører, forteller Sophia Armand.

Så selv om mange forskere mener at en stor mengde transportører betyr at serotonin-nivået er lavt, kan de ikke bekrefte det.

Det blir ikke mindre komplisert av at kroppen regulerer mengden transportører hele tiden.

Når det er veldig lite fritt serotonin i hjernen, trenger ikke like mange transportører.

Det tyder på at mange serotonin-transportører kan bety mye serotonin i hjernen, akkurat det motsatte av forskernes hypotese.

Undersøker et grunnvitenskapelig spørsmål

Sophia Armand er enig i at sammenhengen mellom serotonin og depresjon er usikker.

– All forskning tyder på at depresjon ikke kan reduseres til et dysfunksjonelt serotoninsystem. Årsaken til depresjon er fortsatt ikke forstått og ser ut til å variere fra person til person, men det er sannsynligvis snakk om et komplisert samspill mellom psykologiske, sosiale og biologiske forhold, sier hun.

– Noen studier tyder på at serotonin spiller en rolle, mens andre ikke finner en sammenheng. Vi forsøker å gi litt mer kunnskap om hvordan serotonin henger sammen med en kjent sårbarhetsfaktor, nemlig negative tankemønstre, sier hun.

Først og fremst viser studien hvordan serotonin og følelsesmessige tankemønstre er forbundet i den friske befolkningen. Det er et grunnvitenskapelig spørsmål, forklarer hun.

– Et av problemene med slike studier, er at det er et øyeblikksbilde av en person. Vi vet ikke hvordan det vil se ut i framtiden. Derfor kunne det være utrolig spennende å undersøke om deltakerne som har flere transportører, senere utvikler depresjon, sier Armand.

Foreløpig er planen at forskergruppen skal stimulere serotonin-systemet med psilocybin, et psykedelisk stoff som forekommer naturlig i sopp.

Referanse:

Sophia Armand m.fl: Brain serotonin transporter is associated with cognitive-affective biases in healthy individuals, Human Brain Mapping. 2022. DOI: 10.1002/hbm.25946. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker