Susana Lopez-Aparicio lener seg over et instrument som måler ozon og ser inn i klasserommet på den andre siden av døren. Der inne sitter et tjuetalls studenter med hvert sitt nettbrett foran seg.

Lopez-Aparicio er forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og har i forskningens tjeneste fått låne et klasserom på Fernanda Nissen skole i Oslo til å måle inneklima og ventilasjon i skolen. Prosjektet er ledet av Sintef og har fått navnet BEST VENT. 

Målingene foregår midt i høstferien – så studentene er ikke her for egen lærings skyld.

Manipulerer inneklimaet

I grupperommet er forskeren omgitt av en rekke måleinstrumenter og apparater. Med dem overvåker hun og kollegaen Matthias Vogt lufta i klasserommet. De måler ozon, partikler i flere størrelser, karbondioksid (CO₂), nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂). Gjennom glassruta i døren som forbinder de to rommene, kan de se inn på studentene som sitter bøyd over nettbrettene sine.

– Dette er den første testrunden der vi manipulerer ventilasjonsanlegget for å skape ulike inneklimaforhold, forteller Lopez-Aparicio.

I tillegg til å bruke ulike instrumenter for å overvåke luftkvaliteten fortløpende må forskerne inn i klasserommet rett etter hver 60 minutter lange sesjon. Like etter at studentene har forlatt rommet, er nemlig det beste tidspunktet å måle flyktige organiske komponenter (VOCs) og såkalte aldehyder, som er avgasser fra møbler og bygningsmaterialer.

Avgasser fra møbler, mennesker og maling

– Vi vil teste hvorvidt ulike måter å ventilere et rom påvirker luftkvaliteten og på hvilken måte, forklarer Lopez-Aparicio.

Hvis forskerne ser stor endring i nivåene av partikler, organiske forbindelser, ozon og nitrogenoksider når de for eksempel øker hastigheten på luftutskiftningen i rommet, kan det bety at ventileringen har mye å si for luftkvaliteten.

– Ser vi ikke så store endringer, betyr det kanskje ikke så mye likevel. Samtidig vet vi også at menneskene som bruker bygningen, tar med seg både partikler og ulike kjemikalier inn, fra blant annet såpe, sjampo og aftershave.

Siden Fernanda Nissen skole er helt ny, forventer forskerne også høyere nivåer av enkelte kjemikalier enn i eldre bygninger.

– Alle bygningsmaterialer, møbler, maling og lignende bidrar med avgasser. I en helt ny skole vil vi se helt andre kjemiske reaksjoner enn i et eldre bygg. Og i eldre skoler har man som regel også andre ventilasjonsløsninger, sier Vogt.

Tester elevene

I testklasserommet, som elevene nettopp har forlatt, viser det seg at alt er tipp topp. Ved siden av tavla henger en egen CO₂-måler, som sammen med termostaten styrer ventilasjonen i rommet.

Stiger CO₂-nivået for mye, øker takten på luftutskiftningen.

Det avanserte ventilasjonssystemet lar forskerne ha full kontroll på ventilasjonsforhold og temperatur, og ved hjelp av måleinstrumentene kan de granske hvordan det å justere luftgjennomstrømningen i rommet påvirker studentenes innsats og oppfatning av luftkvaliteten.

– Studentene svarer på to ulike prestasjonstester mens de er her, forklarer prosjektkoordinator Mads Mysen fra Sintef.

Den såkalte OK-testen er utviklet sammen med Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo og når studentene tar den, skal de markere O-er og K-er i en tekst med nonsens-ord. Målet er å fange opp og sammenlikne hastighet og presisjon under ulike inneklimaforhold.

– Den andre testen vi bruker heter OSPAN (operation-word-span), der studentene blir bedt om å jobbe med en enkel matematisk likning og så lese et ord. Dette gjentas to til syv ganger. Så tester vi hvor mange av ordene de husker, kontrollert for at de har løst ligningene, sier Mysen.

God luftkvalitet, god energibruk

Studentene svarer også på hvordan de selv oppfatter luftkvaliteten i rommet og melder inn ulike fysiske symptomer som kan ha sammenheng med inneklimaet, slik som hoste og tørre øyne. Disse tilbakemeldingene tas også med videre i prosjektet.

– Ventilasjonsanlegg er en stor investering som vi bruker store ressurser på for å drifte i skoler og næringsbygninger, sier Mads Mysen.

– Derfor ønsker vi å finne ut hvordan vi får best mulig utnyttelse av ressursbruken til ventilasjon. Målet er å oppnå både god luftkvalitet og riktig energibruk, og på sikt et bedre og mer oppdatert lovverk om inneklima.

En ny test er planlagt i februar 2017, og fram til prosjektets slutt i 2019 skal forskerne gjennomføre minst to årlige tester, en om høsten og en i løpet av vinteren. Da får de også sett hvordan ulike årstider påvirker inneklimaet.