Kromatografi er en metode som brukes for å skille kjemiske stoffer fra hverandre, enten som en løsning eller gass. Selve ordet kromatografi kommer av «kromos» som betyr farger, og «grafein» som betyr å tegne.

I videoen ovenfor viser Inge og Magne papirkromatografi og bruker metoden til å skille de ulike pigmentene i klorofyll fra hverandre. Klorofyll er pigmentet som gjør at bladene på trærne er grønne.

De grønne bladene på planter absorberer solenergi. Denne prosessen kalles fotosyntese. Prosessen bruker sollys, vann og karbondioksid for å bygge opp stoffer i plantene som kan benyttes senere, og som gir oss oksygen.

Du trenger:

• Planteblader
• Morter
• Sand eller aceton
• Saks
• Trekkpapir
• Et begerglass eller syltetøyglass

Dette gjør du:

Klipp de grønne bladene opp i små biter. Dersom du har en morter, kan du knuse bladene i morteren sammen med litt fin sand.

Blandingen legger du i et syltetøyglass og fyller opp med litt vann, slik at det så vidt dekker bladene. La løsningen stå til neste dag, slik at mest mulig av fargestoffene har trukket ut i vannet.

Dersom du ikke har en morter, kan du legge de oppklipte bladene i et glass sammen med et løsemiddel, som for eksempel aceton eller sprit. La dem ligge natten over.

Dagen etter tømmer du den grønne løsningen i et tomt glass. Klipp til noen strimler av et trekkpapir eller et kaffefilter. Sett papirstrimlene ned i løsningen slik at løsningen så vidt dekker enden av papiret. La papiret stå i løsningen noen timer.

Du vil se at fargestoffene i de grønne bladene trekker seg oppover med ulik lengde. Det er fordi disse fargestoffene, altså pigmentene, har forskjellig størrelse. De største molekylene avsettes lengst nede – de trekker kortest opp i papiret. Mens de minste molekylene trekkes langt opp.

OBS: Forsøkene må gjøres etter HMS-regler for laboratorie-forsøk.