I det vanlige liv er det ikke lov å ta andres liv. Men de reglene slutter å gjelde i en væpnet konflikt. Det er det vi på folkemunne kaller krig. Da gjelder krigens regler, som er en del av folkeretten.

– Utgangspunktet er at det ikke er lovlig å starte kriger. Men når krigen først er i gang, kan selve krigføringen gjøres på en lovlig måte, sier jurist og forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), Marthe Sleire Engedahl.

I krig kan stridende drepe hverandre uten at det får konsekvenser etter krigen. Men krigens folkerett sier at sivile skal beskyttes.

– Det er et absolutt forbud mot å drepe sivile. Men så finnes det likevel situasjoner hvor sivile kan bli lovlige mål, forteller Engedahl.

Sivile følgeskader

Hvis sivile tar direkte del i kampen, mister de sin status som sivile. Det gjelder også barn. De kan være lovlige mål hvis de kjemper i krigen. Men sivile som ikke deltar i krigen, kan også miste livet uten at det er ulovlig.

– Det er forbudt å angripe sivile med mål om å ta livet av dem. Men samtidig sier krigens regler at man kan tolerere tap av sivile liv hvis det gir store nok militære fordeler. Det er vanskelig å forklare uten at det høres grotesk ut, men det kan aksepteres at veldig mange sivile dør i krig, sier Engedahl.

Partene i krigen må selv vurdere om krigshandlinger som går ut over sivile kan forsvares ut fra hvilke militære fordeler de kan gi.

– I krig kaller man ikke dette for drap, men for sivile følgeskader. Det er en veldig teknisk og ekkel måte å snakke om det på. Men en viktig side av denne regelen er at et angrep mot et lovlig militært mål vil bli ulovlig hvis det påfører for stor sivil skade i forhold til den militære fordelen angrepet ville gitt, sier hun.

Lovlige angrep på sykehus

Vi vet ofte ikke hvilke vurderinger partene har gjort før de går til angrep. Derfor er det vanskelig å avgjøre utenfra hvilke angrep som er lovlige og hvilke som ikke er det.

– I krigen i Gaza vet vi for eksempel ikke hvilke vurderinger det israelske forsvaret har gjort. Noen ganger offentliggjør de tall på hvor mange sivile liv som gikk tapt i et angrep opp mot hvor mange Hamas-krigere de hevder at de har tatt, og argumenterer for at det er proporsjonalt. Det kan stemme ut fra krigens regler, men det er vanskelig å vite for oss som ikke er der eller har det fulle bildet, sier Engedahl.

I krigen i Gaza har det skjedd flere ganger at det israelske forsvaret har angrepet sivile bygg som sykehus eller skoler fordi de hevder at Hamas-krigere gjemmer seg der.

– Det er forbudt å angripe sivile objekter som sykehus eller boliger. Men hvis Hamas-krigere oppholder seg på for eksempel et sykehus, kan det være et lovlig mål selv om det er sivile der, sier hun.

Men fordi et sykehus har en så viktig sivil funksjon, må det gi en svært stor militær fordel for at det skal være lovlig å angripe det.

– Det er en grotesk sammenligning, men det vil kunne være enklere å rettferdiggjøre bombing av en boligblokk hvor krigere fra den andre siden gjemmer seg blant sivile enn hvis det samme antallet krigere gjemmer seg på et sykehus, sier Engedahl.

Folkemordstat

Etter en krig kan partene bli straffet hvis de har brutt reglene om beskyttelse av sivile. Det gjelder både enkeltpersoner og stater.

– Men en annen viktig funksjon ved regler er at de er disiplinerende. Den internasjonale Røde Kors-komiteen sier ofte at vi hører ikke om alle de reglene som ikke brytes. Det er et viktig poeng. I de fleste kriger brytes nok reglene, men det er også mange eksempler på at reglene blir fulgt, sier Engedahl.

Akkurat nå følger en hel verden med på Israel og Russlands krigføring. Engedahl tror at det kan påvirke krigføringen.

– Det pågår nå en sak i den internasjonale domstolen hvor Sør-Afrika har beskyldt Israel for folkemord i Gaza. Vi har ikke noe verdenspoliti som kan stoppe Israels angrep, men jeg tror likevel at den disiplinerende effekten er viktig. Hele verden ser på. Ingen stat vil bli husket som folkemordstaten, sier hun.

Hør hele episoden om hvilke regler som gjelder i krig her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER