En isklode ble plassert utenfor Høyesterett i Oslo før behandlingen av klimasøksmålet til Natur og Ungdom og Greenpeace startet i november.
(Foto: Ørn E. Borgen / NTB)
Flere klimasaker ender opp i retten
Stadig flere miljøorganisasjoner ser seg ikke fornøyd med å bare demonstrere mot klimautslipp. Nå ender flere og flere saker opp i rettssaler verden over.
Stadig flere miljøorganisasjoner ser seg ikke fornøyd med å bare demonstrere mot klimautslipp. Nå ender flere og flere saker opp i rettssaler verden over.
– Vi har de siste fem årene sett en dramatisk økning i antall anlagte saker i USA og verden over, sier daglig leder Michael Burger ved Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia-universitetet i New York til AFP.
De har telt opp mer enn 1700 saker verden over, over 1300 av dem i USA.
Den kraftige økningen reflekterer samfunnets frustrasjon over manglende klimatiltak, mener Burger.
Den store andelen av sakene kommer opp i rike land, men omtrent 40 saker er fremmet i utviklingsland, ifølge British Grantham Research Institute on Climate Change.
Seire og tap
I Norge saksøkte miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace i 2015 staten for brudd på grunnlovens miljøparagraf ved å åpne for å lete etter olje i deler av Barentshavet, ettersom det er kjent at forbrenning av olje og gass ødelegger klimaet.
Saken endte til slutt opp i Høyesterett, der miljøorganisasjonenes anke ble forkastet like før jul.
Også andre steder har det vist seg at rettssystemene ikke alltid dømmer til fordel for dem som ønsker å forsvaret klimaet.
– Søksmål er siste utvei og i beste fall en risikabel plan. Det kommer til å bli seire og tap, sier Burger.
Frykter søksmål
I USA avviste ankedomstolen i Oregon i januar et søksmål som ble anlagt av barn i 2015. De forsøkte å tvinge den amerikanske regjeringen til å beskytte offentlige ressurser mot klimaendringer.
– For øyeblikket er det svært få søksmål som har gitt positive resultater, sier forsker Marta Torre-Schaub ved Pantheon-Sorbonne-universitet i Paris til AFP.
Samtidig legger hun til at både stater og selskaper tar problemene på alvor «fordi de vet at det er fare for søksmål».
Statlig ansvar
En sak fra 2019 regnes imidlertid som en milepæl. Da beordret Nederlands høyesterett staten til å kutte utslippene av klimagasser med minst 25 prosent av 1990-nivåene innen utgangen av 2020.
I en tilsvarende sak i Frankrike ønsker en gruppe støttet av to millioner franskmenn å holde regjeringen i landet ansvarlig for manglende tiltak.
Oljegiganter i skytelinjen
Olje- og gasselskaper som er ansvarlige for enorme CO2-utslipp, er særlig i skuddlinjen. Saksøkere ønsker ikke bare erstatning, men også en endring i praksisen.
En tysk domstol avgjorde i november 2017 at den ville behandle en peruansk bondes sak mot energigiganten RWE som handlet om klimaskader i Andesfjellene.
Ikke-statlige organisasjoner har også saksøkt oljegiganten Total for ikke å gjøre nok for å redusere karbonutslippene.
Sivil ulydighet
Aktivister som står overfor rettssaker etter aksjoner med sivil ulydighet, påkaller ofte «klimakrise», et argument enkelte dommere har vært åpne for.
En ankedomstol i Sveits frikjente i oktober en demonstrant som hadde smurt rød maling på en Credit Suisse-bank. Demonstranten protesterte fordi banken finansierer produksjon av fossilt drivstoff.
I september dømte derimot en annen sveitsisk ankedomstol aktivister som tok seg inn i en annen Credit Suisse-filial. De var kledd ut som Roger Federer for å fordømme tennisstjernens sponsoravtaler med landets største bank.
Årsak og virkning
Å avgjøre spørsmål om årsak og virkning i stor skala er en vanskelig vurdering i miljøsøksmål, men vitenskapen kommer stadig lengre også på dette feltet.
Forskere har konkludert med at sommerens hetebølge i Sibir ville ha vært «nesten umulig» uten klimaendringer.
Tallrike vitenskapelige studier har også lyktes med å bryte ned de viktigste CO2-utslippene etter selskap og land.
Climate Accountability Institute, som sporer CO2- og metanutslipp fra de største forurenserne, sa i desember 2019 at de 20 verste lovbryterne har stått bak 35 prosent av alle fossile drivstoffutslipp siden 1965.
Naturens rettigheter
De siste årene har deler av naturen, blant annet elver, fått juridiske rettigheter, hovedsakelig i Asia og Latin-Amerika.
Den colombianske Atrato-elven ble anerkjent som en juridisk person med rettigheter av grunnlovsdomstolen i landet i 2016. Høyesterett ga samme status til den colombianske delen av Amazonas i 2018.
– Det er veldig viktig at den naturlige verden får en juridisk status, men disse rettighetene kan ignoreres om det ikke er noen straff for det, sier Jojo Mehta, leder av Stop Ecocide Foundation.
