«President Donald J. Trump har gjort det til en topp-prioritet å fremme et rent og sunt miljø for det amerikanske folket», står det i et faktaark fra Det hvite hus.

Samtidig har Trump-administrasjonen forsøkt å reversere over 100 miljøregler, ifølge en oversikt fra The New York Times.

Åpner opp villmarksområder

Også de siste par månedene har Trump-administrasjonen ferdigstilt lovendringer.

I oktober fjernet presidenten et forbud mot å bygge nye veier og hugge i over halve Alaskas Tongass National Forest.

Skogen er en av verdens største områder med intakt temperert regnskog, ifølge The Washington Post. Trærne er gamle, noen av dem er opp til 1000 år gamle. De holder på mye karbon. Villmarksområdet har også den største tettheten av brunbjørn i Nord-Amerika.

Trump har også nylig fått igjennom at Arctic National Wildlife Refuge åpnes for oljeboring. Villmarksområdet ligger i nord-øst Alaska og huser 200 fuglearter, Alaska-karibu reinsdyr, moskus, isbjørn, fjellrev, polarulv, og mange andre dyr.

Det har vært et ønske fra republikansk side å åpne kystslettene av reservatet for oljeboring siden 80-tallet. Det kjent at det finnes store oljereserver der.

En majoritet av amerikanske velgere støtter likevel ikke boring i området, ifølge en undersøkelse gjort av forskningssenteret Yale Program on Climate Change Communication i fjor.

Trump har nå åpnet hele kystsletten for oljeboring og håper å få i havn den første leieavtalen før Joe Biden tar over som president.

Flere endringer

Dette er er noen av endringene som Trump-administrasjonen har foreslått eller gjennomført:

• Foreslått å åpne opp nær alle amerikanske kystvann, mer enn 90 prosent, for oljeleting. Et år senere ble det bestemt at planen skulle utsettes til etter 2020-valget, ifølge Bloomberg. I september innførte Trump et 10 år langt forbud mot å bore utenfor kysten av Florida til Sør-Carolina.
• Gjort endringer i Endangered Species Act som skal beskytte arter som er i fare for å bli utryddet. Endringene gjør blant annet at arter som fra nå av listes som truet, ikke automatisk har samme beskyttelse som arter som er sterkt truet. De har også fjernet forbud mot å vurdere økonomiske konsekvenser av å liste en art.
• Gjennomført endringer i USAs National Environmental Policy Act, som sies å være en hjørnestein i miljølovgivningen. Endringene skal fremskynde godkjenningen av føderale prosjekter som gruver, veier og gassrørledninger.
• Erstattet Barack Obamas Clean Power Plan med en ny plan. Obamas plan skulle redusere CO2-utslipp fra energisektoren med 32 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Trumps Affordable Clean Energy rule er derimot beregnet å alene redusere utslipp med mellom 0,7 og 1,5 prosent, ifølge Vox.
• Endret tiltak ment for å redusere utslipp av klimagassen metan fra olje- og gassvirksomhet.

Trump-administrasjonen har også forandret regler som er satt for å begrense luftforurensing og utslipp til vann, og har generelt svekket miljøreguleringer som ble regnet som skadelige for industri.

Trump har på den andre siden signert enkelte miljøtiltak.

Han har blant annet godkjent en lov som utvider villmarksområder med rundt 8000 km2, og han har undertegnet en lov som gir mye penger til vedlikehold av nasjonalparker.

I tråd med tidligere republikanske presidenter?

Er Trumps miljøpolitikk typisk for det republikanske partiet?

Alf Tomas Tønnessen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og ekspert på det republikanske partiet og den amerikanske konservative bevegelsen.

– Det har vært ulike republikanske presidenter som har hatt en ganske ulik profil, om vi ser tilbake i historien, sier Tønnessen.

– Theodore Roosevelt var republikaner og var veldig opptatt av konservering. Han etablerte mange nasjonale skoger, fuglereservater, og nasjonalparker og var veldig progressiv republikaner.

Richard Nixon som styrte tidlig på 1970-tallet, måtte forholde seg til en demokratisk, liberal kongress.

– Nixon gikk med på å signere en del miljøvennlig politikk. De fikk Clean Air Act i 1970 og etableringen av EPA. Det var på et vis et høydepunkt for miljøvern og ga energi til miljøbevegelsen, sier Tønnessen.

EPA står for Environmental Protection Agency og er USAs miljøverndepartement.

– Men så kom et viktig vendepunkt mot miljøvern. Lewis Powell, på vegne av handelskammeret, sendte ut et memorandum om at nå måtte næringslivet kjempe og slå tilbake mot alle reguleringene og myndighetene. Da ble det etablert politiske aksjonskomiteer og næringslivet styrket sin lobbyvirksomhet for å slå tilbake mot miljøvernere blant annet og fagbevegelse.

Likheter med Bush og Reagan

Det er likheter mellom den politikken Trump har ført og den som George W. Bush og Ronald Reagan førte på miljøfeltet, sier Tønnessen.

Det gjelder for eksempel ansettelser i departementene, med tanke på å ansette folk som egentlig ikke ønsker å drive regulering, sier han.

Under Trump har Scott Pruitt og Andrew Wheeler ledet EPA, miljøverndepartementet.

Pruitt er advokat og har tidligere saksøkt EPA flere ganger. Wheeler har blant annet vært lobbyist for noen av de største kull og uranium-selskapene i USA, ifølge NPR.

– Trump, Reagan og Bush har relativ lik politikk når det gjelder avreguleringer, styrke næringslivet og åpne opp for og prøve å styrke kullindustrien, sier Tønnessen.

Andre likheter er at det har vært et langvarig ønske for konservative republikanere å åpne opp for oljeboring i Alaska.

– Dette var noe Reagan tok initiativ til på slutten av 1980-tallet. Men han fikk det ikke gjennom og Bush fikk det ikke gjennom.

Området det er snakk om er det som Trump nå har fått åpnet.

– Det er en del i Alaska som ser på dette som en mulighet for å skape nye arbeidsplasser og styrke økonomien. Det er jo ganske omstridt og sterke argumenter på begge sider, sier Tønnessen.

– Ingen annen administrasjon kommer i nærheten

Men Trumps innsats for å svekke miljøreguleringer overgår tidligere republikanske presidenter, mener Michael Gerrard.

– Trump har har vært den hittil mest miljøfiendtlige presidenten. Ingen annen administrasjon har gjort i nærheten av like mye for å svekke miljøreguleringer, skriver Gerrard på e-post til forskning.no.

Han underviser ved Columbia Law School og er grunnlegger av Sabin Center for Climate Change Law.

Guri Bang er forsker ved NUPI og ekspert på internasjonal klima- og energipolitikk. Hun sier også at Trump har gjort mer for å deregulere på miljøfeltet enn tidligere presidenter.

– Det har han absolutt, han har gått grundigere til verks. Det har vært en omfattende innsats for å få tatt bort store deler av de tiltakene som har vært innført tidligere.

– Vil bety mer utslipp av klimagasser

Blant endringene Gerrard mener har store konsekvenser, er en tilbakerulling av et Obama-krav om lavere bensinforbruk og utslipp fra biler.

– Trump stoppet disse forbedringene. Jeg forventer at president Biden vil gå tilbake til Obama-standardene og deretter gjøre dem sterkere i årene som kommer.

– Med hensyn til ville dyr, svekket Trump-administrasjonen regelverket under Endangered Species Act, fortsetter han.

– Biden kan også reversere dette. Jeg vet ikke hvor mye ødeleggelse av miljøet som har funnet sted, i løpet av den korte tiden regelverket har vært svakere.

Dersom Trumps politikk blir stående vil det bety utslipp av betydelige mengder klimagasser og mer boring etter olje i Arktis og andre sårbare områder, ifølge Gerrard.

Legger til rette for industri

Trump har ønsket å gjøre USA energi-uavhengige ved hjelp av fossilindustri, mens Obama gikk inn for å bremse USAs klimagassutslipp og for en omlegging til fornybart.

Filosofien bak Trumps politikk, ikke bare på miljø men på alle områder, er å legge til rette for industri og forretningsliv, sier professor Tora Skodvin ved Universitetet i Oslo.

– Det har de gjort i veldig veldig stor grad, sier Skodvin som forsker på internasjonal klimapolitikk.

– Industrien har hatt så stor innflytelse på miljøpolitikken under Trump, at det er enkelte som har hevdet at man ser i alle fall forløperne til et såkalt regulatory capture i EPA, at industrien selv er med på å bestemme hva slags type reguleringer de skal underkastes og forholde seg til.

Så spiller republikanernes ståsted inn, sier Skodvin.

– De har en veldig sterk holdning om at politikken ikke skal være inngripende. Det skal være minst mulig stat og reguleringer. Det er en ideologisk posisjon som har betydning for hvordan man forholder seg til miljøreguleringer.

Mulig å reversere

Kan Joe Biden snu utviklingen når han tar over som president?

Mange av endringene som Trump har gjennomført på miljøfeltet er basert på presidentordrer. Slik var det også i Obama sin periode.

Lovendringer som er kommet fra presidentordre er lettere å endre enn dersom de har gått igjennom kongressen.

Tilbakerullingene er reversible, sier Michael Gerrard.

– Alle kan endres tilbake. Noe av dette kan gjøres umiddelbart, andre endringer krever en lengre prosess.

Det er stor bruk av presidentordre fordi det er vanskelig å få vedtatt noe i kongressen, sier Skodvin.

– Det er sånn det har blitt. Sånn kommer det til å bli for Biden også. Det er nesten umulig å få noe slikt gjennom kongressen, det er så store motsetninger og så jevnt.

Nå står det om to plasser fra Georgia i Senatet. De blir avgjort i januar. Foreløpig har republikanerne 50 representanter og demokratene 48.

– Hvis demokratene vinner Georgia, blir det 50/ 50 i senatet. Det er illustrerende for den situasjonen landet er i. Det er utrolig splitta, og ganske på midten, sier Skodvin.

Kan bli langvarige prosesser

Joe Biden skal melde USA inn i Parisavtalen igjen og vil innføre klimatiltak for å oppnå 100 prosent karbonfri energisektor i 2035 og netto null utslipp for hele økonomien i 2050.

Biden vil begynne med det samme han overtar makten med å gjøre om på Trumps tilbakerullinger på miljøområdet, sier Guri Bang.

Selv om mye kan endres, blir det ikke nødvendigvis enkelt for Biden.

Flere av endringene er knyttet til eksisterende lovgivning.

– Det betyr at man ikke bare kan si at noe skal bort uten at det erstattes, sier Skodvin.

Prosessene kan ta lang tid, sier Guri Bang.

– Trump satte i gang allerede våren 2017 med å få fjerna mange miljøreguleringer, og han har i løpet av de fire siste årene brukt mye av ekspertisen og arbeidskapasiteten til forvaltningen til å få utarbeidet nye reguleringer som er mindre strenge enn de gamle.

For å få satt i verk nye reguleringer må det utarbeides forslag, disse skal på høring, deretter skal de revideres, ferdigstilles og til slutt tåle en vurdering i rettsvesenet.

– I USA har domstolene en uavhengig makt til å overprøve reguleringer. Det skjer når søksmål kommer fra interessegrupper eller næringsliv som mener at reguleringene er enten for slappe eller for strenge. Slike søksmål skal oftest gå igjennom flere domstoler og ankeprosesser før de er endelig avgjort. Dette kan ta mange år, sier Bang.

Flere av Trumps reguleringsforslag blir diskutert i rettsvesenet for øyeblikket.

Tillatelser gitt til entreprenører om å starte utvinning i forskjellige områder, er nok vanskelig å endre, ifølge Skodvin.

– Det er kanskje en politikk som de vil måtte leve med ganske lenge.

Vanskeligere å få på plass noe stabilt

Politikken blir ikke satt ordentlig i verk før den blir rulla tilbake, sier Guri Bang.

– Det som er problemet er at det blir veldig mye ustabilitet og at politikken egentlig ikke får tid til å virke på grunn av at det hele tiden blir gjort endringer.

Det gjelder blant annet på klimaområdet.

Det kan bli en ny runde med tilbakerullinger når Bidens presidentperiode er over, dersom republikanere da vinner valget, sier Skodvin.

– Det at de er fast i et mønster, fram og tilbake, det er veldig tydelig i klimapolitikken. Det gjør at de står på stedet hvil og kommer ikke videre.

Samtidig er det ikke bare politikk det kommer an på, delstaters innsats på klimaområdet, teknologiutvikling og markedsmekanismer bidrar til at CO2-utslippene har gått ned i USA. Gass fra fracking har erstattet mye kull, og gass slipper ut mindre CO2.

Skodvin tror det kan bli vanskelig for Biden å få til langvarige endringer på klima- og miljøfeltet. Men kanskje kan han inngå kompromisser som går igjennom i kongressen.

Ifølge Alf Tomas Tønnessen ved Universitetet i Agder er det flere og flere republikanere som innser at klima er et viktig tema.

– Men så er de også avhengige av pengestøtte fra mektige selskaper. Mange selskaper skjønner at om de er villige til å investere, så kan det være mye å tjene på grønt skifte.

Samtidig er det motstand.

– Det er alltid en balansegang, hvor sterk miljøpolitikk som det er mulig å føre.

Referanser:

Brookings: Tracking deregulation in the Trump era

Harvard Law School Environmental & Energy Law Program: Regulatory Rollback Tracker

Sabin Center for Climate Change Law: Climate deregulation tracker