Stadig flere skaffer seg kjæledyr. Den siste tiden har mange med hjemmekontor kjøpt seg en koronahund eller -katt for selskaps skyld.

Og mat må de ha, så etterspørselen etter fôr til kjæledeggene bare øker.

Fôrproduksjon til kjæledyr er en industri i vekst.

Påvirker klimaet i ugunstig retning

De som lager fôr til kjæledyr er med på å påvirke klimaet i ugunstig retning, og redusere biomangfoldet, mener forskere ved Edinburgh University i Skottland.

Derfor bør også produksjon av katte- og hundemat telle med i regnestykket når vi skal prøve å gjøre den globale matproduksjonen mer bærekraftig, mener de.

For å avdekke hvor mye dette utgjør, har de regnet ut «pote»-avtrykket på miljøet.

Halvparten er matplanter

Fôr til hund og katt utgjør 95 prosent av det spesiallagde fôret som vi kjøper til kjæledeggene våre. Forskergruppen analyserte først hovedingrediensene i 280 tørrfôr-produkter for hunder og katter som er tilgjengelig i USA og Europa.

Dette utgjør to tredeler av salget av kjæledyrfôr i verden.

Halvparten av tørrfôret er laget av avlingsplanter som mais, ris eller hvete. Resten består av ulike dyre- eller fiskeprodukter.

Dekker to ganger Storbritannias areal

Så kombinerte forskerne volumet som selges, med data om den miljømessige påvirkningen ved å produsere ingrediensene.

Omtrent 49 millioner hektar med landbruksareal går med til å lage tørrfôr til våre katter og hunder hvert år.

Landbruksarealet tilsvarer omtrent to ganger Storbritannias areal.

Forbruket av ferskvann til produksjonen utgjør mellom 5 og 11 kubikkilometer. Det utgjør mellom 0,2 og 0,4 prosent av hva alt landbruk i verden bruker.

Vi kjøper minst 50 000 tonn fôr til kjæledyr årlig

Professor Øystein Ahlstrøm ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, kjenner til lignede studier fra USA.

Bare amerikanere har 163 millioner hunder og katter.

- Det blir stadig mer populært å regne ut CO2-utslipp og klimaavtrykk fra nye industrier og menneskelig aktivitet, sier han til forskning.no.

Særlig innen landbruk og matproduksjon som står for en betydelig andel. Fôrproduksjon til hund og katt beslaglegger store landbruksarealer fordi det finnes svært mange hunder og katter i verden.

Det er omkring 900 millioner hunder i verden, hvorav 200 millioner har en eier. Antall katter er estimert til mellom 200 og 600 millioner.

Ahlstrøm har selv hund, men er enig i at alt kjøpefôret som går med til våre kjæledegger, er betenkelig i et globalt perspektiv.

Kjæledyrfôr tilsvarer energiinntak til 180 000 mennesker

Bare i Norge selges det mellom 50 000 og 60 000 tonn katte- og hundefôr årlig, ifølge Ahlstrøm. Det tilsvarer omtrent energiinntaket til 180 000 mennesker.

Han anslår at hunder står for minst 2/3 deler av dette dyrefôret.

• Les også: Ti ting du ikke visste om katter

De skotske og tyske forskerne har også beregnet påvirkningen på klimaet i form av karbonavtrykk. Produksjon av ingredienser til kjæledyr-fôr tilsvarer utslipp av 106 millioner tonn karbondioksid, CO2.

Dette er mer drivhusgass enn land som Mozambique og Filippinene slipper ut årlig, ifølge forskerne.

Hvis ett land alene hadde produsert alt dette fôret, ville det vært på 60. plass på topp hundre-listen over utslipp.

Og da har de bare sett på hva som kreves for å lage tørrfôr til kjæledyrene. Produksjonen av våtfôr kommer i tillegg.

- En følge av bedre privatøkonomi

Det å eie en hund eller katt er et vestlig fenomen, forteller Ahlstrøm. Det er om lag 200 millioner eide hunder i verden, og de må ha mat.

- Det er nå engang slik vi mennesker holder på. Vi skaffer oss interesser, og tenker ikke på miljøbelastningen, sier Ahlstrøm.

Og nå sprer denne interessen seg til andre deler av verden.

- Stadig flere i Sør-Amerika, Øst-Europa og Kina vil også eie sin egen hund eller katt. Årsaken er velstandsutviklingen, at de får råd til det, forteller han.

Totalt er det 900 millioner hunder i verden, men i de fleste andre verdensdeler er de villhunder som må skaffe maten til veie selv.

Mye er avfall som ville blitt kastet

Det meste i hunde- og kattefôret er kornbasert.

- Dette kunne jo i stedet blitt brukt til menneskemat i deler av verden med sult.

Resten er animalske produkter, som avskjær fra slakterier, særlig kyllingproduksjon.

- Det er hoder, føtter, innvoller og fjær som behandles før de males opp. Det meste av dette kunne nok ikke ha blitt utnyttet som mat til mennesker.

Vi i den vestlige verden vil ikke spise slikt, men i andre verdensdeler er de flinkere til å utnytte hele dyret.

Bør vi ha dårlig samvittighet?

- Bør vi ha dårlig samvittighet for å kjøpe fôr til hunden eller katten vår?

Han drar på det.

- Dyrene bringer med seg mye glede til menneskene som eier dem, også da. Det er derfor vi har skaffet oss hund eller katt.

For moderne, travle mennesker med god råd er det lettvint å kjøpe et fôr til vår beste venn som inneholder næringsstoffene den trenger. Produsentene for at kjæledyrene får den rette miksen av næringsstoffer de trenger i hvert måltid.

Slik sett gjør fôrindustrien oss en stor tjeneste, påpeker han.

- Det føles trygt for oss, da slipper vi å passe på det selv, forklarer han.

Mindre protein

Men Ahlstrøm mener industrien kanskje bør tenke på å senke det unødvendig høye protein-innholdet ved å bruke mer plantebaserte ingredienser. Og kanskje også brukt nye ingredienser, som insekter.

- Det ville gitt et mindre klimaavtrykk enn å bruke rester av dyr, som jo trenger fôr først for å vokse, påpeker han.

Det er vanskelig å tenke seg at man ikke skal utnytte biprodukter fra kjøtt og fisk slik den gjør i dag, når det finnes i store mengder og ikke har annen anvendelse.

- Derfor virker det urettferdig å gi hunder og katter skylden for at mennesker foretrekker å spise mye kjøtt i form av muskel og i liten grad utnytter resten av dyret slik vi gjør i vestlige land, sier Ahlstrøm.

Bruk av insekter er en annen innsatsfaktor som ville gitt langt lavere avtrykk.

Mindre hunder og mer matrester

Ahlstrøm har to oppfordringer til dem som nå har fått dårlig samvittighet for kjæledyret sitt, eller som drømmer om hund.

- Store hunder gir mer klimaavtrykk. Mindre hunder trenger mindre fôr, derfor gir det et mindre avtrykk å skaffe en liten hund, sier han.

Selv har Ahlstrøm en Breton, den minste av stående fuglehunder.

- Det er nok helt tilfeldig og ikke på grunn av klimaet, men kanskje det holder med én hund, innrømmer han.

Ikke gi for mye fôr, fire av ti hunder er overvektige

Dessuten kan vi spe på med matrester, fremfor å kaste det. Og passe på å gi tilsvarende mindre tørrfôr.

- Hunder kan spise hva som helst, som brød, egg, pasta, kjøtt, fisk, kokte grønnsaker. De kan bare bli litt urolige i magen av endringer i kosten, og kanskje at eieren må ut litt oftere.

Katter er mer avhengig av å spise rent protein.

- Katteeiere kan godt gi mer kjøtt- og fiskerester til katten, fremfor å kaste det, sier han.

Merking på pakkene

Han understreker at unge dyr i vekst må ha fôr som er tilpasset behovet deres.

- Riktig fôr er særlig viktig for unge dyr, som kattunger og valper. De trenger mye kalsium for å bygge skjelettet. Derfor er det mye oppmalt bein og kalkstein i dette fôret.

Nordmenn bruker fire ganger mer ressurser enn vi burde for å balansere bærekraftregnskapet.

- Derfor monner det jo mye hva vi gjør. Fôrprodusentene burde slik sett oppgitt klimaavtrykket på pakkene, slik at vi kan velge den som har minst avtrykk, oppfordrer Ahlstrøm.

Analysen er gjort av Peter Alexander ved School of GeoSciences og Global Academy of Agriculture and Food Security ved Universitetet i Edinburgh i samarbeid med Karlsruhe Institute of Technology i Tyskland.

Referanser:

P. Alexander mf: The global environmental paw print of pet food. Sammendrag. Global Environmental Change, november 2020.

G. S. Okin: Environmental impacts of food consumption by dogs and cats. Plos one, 2. august 2017.

les også

Hva kan kjæledyr-graver fortelle om forholdet mellom dyr og mennesker?