Tvang og frykt i gaveinnspurten

Julegaveinnkjøp i vår tid handler stort sett om 80 prosent tvang og plikt - og 20 prosent glede, mener forsker.

Publisert

Antropologiske funn fra tidligere tider har vist at gaveutveksling bidrar til å skape glede, og å holde samfunn sammen. Hvor stor er gavegleden i den kommersialiserte norske førjulstid anno 2007?

Ikke veldig stor, ifølge Arnulf Kolstad, professor i sosial- og samfunnspsykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) i Trondheim:

- Gaveinnkjøpene nå i førjulstiden handler ofte mer om tvang og plikt enn glede, mener Kolstad, og utdyper:

- La oss si at du gir en gave til noen i august som virkelig trenger gaven der og da, det hadde vært fint. I stedet blir det en plikt at vi må gi hverandre gaver til jul.

- Dersom man bryter normen, ved å gi gaver på andre tidspunkter av året, og ikke er så opptatt av julegaver, blir man enten sett på som gnien - eller en som ikke bryr seg om andre, sier Kolstad.

Den moderne gavehøytid

Tradisjonen med julegaver er solid forankret i den moderne julehøytid. Til å begynne med var julegaver forbeholdt de voksne, men på 1800-tallet fikk også barna innpass. Det var først med denne nye borgerlige julen at gavene ble viktige i feiringen.

Fra rundt 1850 ble julegavene et uttrykk for det nye idealet om en tett familiejul med barna som midtpunkt, heter det i boken Julen i norsk og utenlandsk tradisjon (Gyldendal, 1993) Etter hvert kom også bredere lag av folket med i denne “nye” julen.

"Professor Arnulf Kolstad, NTNU. Foto: NTNU"
"Professor Arnulf Kolstad, NTNU. Foto: NTNU"

Ideen med gaveoverrekkelser i desember er derimot av eldre dato. På romernes festligheter ved jule- og nyttårstid, skulle fyrster og embetsmenn gi gaver til undersåttene. Men; også de som var høyere samfunnsposisjoner krevde gaver av tjenerne - da i naturalytelser.

- 20 prosent glede

I den mest hektiske juleshoppingen foregår gaveinnkjøpene i overfylte butikker, ikke sjelden akkompagnert av ymse julesvisker over høyttaleranlegget.

Julen er en høytid som rommer mange tradisjoner, ikke minst julegavedelen.

- Tradisjoner behøver det ikke være noe galt med, men gavekarusellen har bare blitt verre og verre de siste årene. Både antall gaver og mengden penger som brukes på gaver øker, som følge av kommersialiseringen, sier Kolstad.

Han mener det er grunnlag for å si at tvangen og frykten knyttet til julegavekjøp er sterkere enn noen gang:

- På toppen av det hele virker det som om mange er redde for å kjøpe gaver som ikke blir ansett som gode nok. Da begynner det å bli ganske ille. Etter mitt syn handler julegaveinnkjøp i vår tid stort sett om 80 prosent tvang og plikt - og 20 prosent glede, sier Kolstad.

Innarbeidede tradisjoner

Spørsmålet er om vi ønsker å endre bildet vi har av tradisjonell norsk jul, av høytiden som mange feirer på stort sett samme måten år etter år.

Forsker Anita Borch ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har fulgt med på nordmenns forbruk og gaveinnkjøp siden begynnelsen av 1990-tallet. Hun tror det er vanskelig å bryte med innarbeidede tradisjoner, ikke bare med hensyn til feiring, men også hva angår gavene spesielt.

"Selv julenissen kan nok trenge en pust i bakken på det mest hektiske. Det blir mange gaver under treet i den moderne feiringen."
"Selv julenissen kan nok trenge en pust i bakken på det mest hektiske. Det blir mange gaver under treet i den moderne feiringen."

- Det følger mye følelser med julen, og mye hierarki. Når du gir en gave, knytter du et bånd, du opprettholder kontakten. Gir man ikke en gave, så sås det tvil, selv om man legitimerer og forklarer grunnen, så blir den andre liksom nedprioritert, sier Borch, og legger til:

- Selv om mange synes det kan være trivelig med julegaver, så tror jeg at de aller fleste tenker at disse innkjøpene bare er noe vi må gjøre, vi føler nok kanskje en tvang med det. Og skulle vi få et brudd i gaveutvekslingen, så tror jeg de fleste kjenner litt på dette, sier Borch.

Utmattende høytid?

Professor Arnulf Kolstad mener på sin side at den moderne julehøytid er blitt en utmattende konkurranse i å feire den «perfekte» julen:

- Dessverre ser jeg at det hele kan arte seg som merkelig tevling i hjemme-hos-reportasjer, om hvem som avvikler den flotteste julen og kjøper de beste gavene. Jeg synes den moderne feiringen et eksempel på at fenomener faktisk kan pervertere når de vokser i en retning lenge nok.

Kolstad tror likevel, trass i det sterke kommersielle presset, at folk stort sett ser på gavejaget i desember som naturlig og nødvendig.

- Det er så innarbeidet at jeg tror mange går på autopilot uten å tenke særlig over hva vi egentlig holder på med i siste halvdel av desember.

- Det kan vel ikke være bare problemer med å kjøpe julegaver til hverandre?

- Nei, gaver kan absolutt være en hyggelig ting, og det er jo slik at vi lever i et kapitalistisk samfunn med sterke kommersielle krefter som er avhengige av juleomsetningen. Vi kommer ikke unna det, men jeg synes julen er blitt altfor preget av kommers og tingliggjøring.

- Når utgangspunktet var en høytid for å feire Jesus’ fødselsdag, samt å holde et fokus på familie og relasjoner som betyr noe for oss, har vi havnet veldig på kant med den opprinnelige tanken, sier Kolstad.

Gavene til de nære og kjære

Å påstå at forventningene til gavenes innhold har økt i takt med velstandsutviklingen, er neppe kontroversielt.

Meningsløse gaver for mrd.

 

I Storbritannia ser folk ut til å kaste bort totalt 2,3 milliarder pund på gaver ingen vil ha, antyder en spørreundersøkelse gjennomført for den kristne, humanitære organisasjonen World Vision.

I norske kroner skulle det bli rundt 25,5 milliarder… Undersøkelsen indikerer at flere enn 75 prosent av de 1 435 spurte brukte 50 pund på presanger som mottakeren ikke ville ha, skriver BBC News.

World Vision driver blant annet med salg av alternative julegaver til barn i fattige land, og sier at man på grunnlag av resultatene i undersøkelsen kan beregne seg frem til tallet som gjelder befolkningen samlet.

Over halvparten (60 prosent) av de som brukte penger på “meningsløse gaver”, svarte at de heller ville ha brukt pengene på seg selv, enn å gi til veldedighet, ifølge BBC.

 

 
 

Like mye som dagens julegaver forsøksvis skal behage en mottaker som ofte har “alt”, skal gavene også fungere som prov på at giveren har innsikt og kunnskap om mottakeren:

- Når du befinner deg lengre ut i gavenettverket hos bekjente er ikke innholdet så veldig viktig, så lenge det ikke er fornærmende. Men når du kommer inn til kjernen, til de nære og kjære, da er gaveinnkjøpene så forpliktende, at du også får et større press på innholdet, sier forsker Anita Borch ved SIFO.

Hun mener kravet om at innholdet skal fortelle følelsene som er knyttet til gaven, blir en kilde til prestasjonsangst.

- Det heter seg at en ideell gave skal røpe litt mer kunnskap giveren har om mottaker, enn mottakeren trodde at vedkommende hadde. Det symbolske presset som ligger på kjærestegaven er det største.

- For foreldregavene er problemet at de har skaffet seg alt, så der er det mer det praktiske. Gaver til barn er enklere, siden man stort sett har oversikten, sier Borch.

SIFO-forskeren tror mange av oss er ganske så ambivalente i forhold til julen og juleforberedelsene.

- På den ene siden står julen for varige verdier som fred, ettertanke, familie - og på den annen side materielle aspekter som kjøpefest og fråtseri. Det er nok noen som bare ser det gode ved julen fortsatt, men de fleste har nok etablert et dobbelt blikk, selv om materialismen føles veldig påtrengende enkelte ganger, sier Borch.

Time-out fra kommersiell julefeiring

- Hvorfor er folk redde for ikke å finne den perfekte gaven?

- Vi ønsker å bli oppfattet som vellykkede og flinke. Vi vil ha et godt selvbilde, og dét henter vi næring til gjennom tilbakemeldinger fra andre som kan bekrefte at vi har peiling og forstår, sier Kolstad, og fortsetter:

- Da blir man engstelig for å gi noe meningsløst, tåpelig eller upassende. Vil jo fremstå som både gavmilde, med empati og forståelse. Egentlig er det forferdelig at dette skal uttrykkes gjennom en vare, og problemet er at mange og dyre gaver ikke trenger å ha så mye med slike egenskaper å gjøre.

Professoren mener at alle fra tid til annen burde ta time-out fra kommersiell julefeiring, og gjøre noe helt annet.

- Jeg synes man skal unne seg selv en totalt annerledes jul hvert 10. år. For min egen del har det vært nyttig å seile over Skagerrak julaften. Jeg har også tilbrakt denne kvelden sammen med bostedsløse i København og folk i Mental Helse.

- Det gjør noe med perspektivene på tradisjonell julefeiring med pakker, juletre og all maten, mener Kolstad.

Kolstad mener at vi i dagens jul feirer først og fremst gjennom gavene.

Noen tall om julehandel

 

Desemberomsetningen per innbygger, det vi samlet bruker av penger i desember, vil i gjennomsnitt være 9 620 kroner i år. Hver nordmann vil bruke 2 860 kroner på selve julehandelen i norske butikker, anslår Handels- og Servicenæringens Hovedorganiasasjon (HSH).

Det er i så fall en økning på snaut 7 prosent fra 2006.

Det vil total sett bli handlet for 45 milliarder kroner i desember 2007, hvorav julehandelen utgjør om lag 13,4 milliarder kroner, anslår HSH videre. Det er en økning på 7,5 prosent fra året før.

HSH forklarer på sin nettside at organisasjonen beregner julehandelen som omsetning i desember måned, minus gjennomsnittet de 11 øvrige måneder av året.

 

Kilde: HSH

 

 

 
 

- Men akkurat det kan vi faktisk ta et oppgjør med, særlig i en tid med stadig økende miljøproblemer. I en slik situasjon er det jo meningsløst å øke gavemengden, sier Kolstad.

Alternative gaver

Enn så lenge har vi ikke sluttet å kjøpe gaven til han eller hun som har “alt” - med begrunnelsen at det ikke gagner miljøet.

- Jeg tror miljøbevisstheten etter hvert kan virke som en motkraft. På sikt vil det bli irrelevant å tråle butikker for å finne frem til en gave som likevel ender i kottet eller søplekassa etter kort tid, sier Kolstad.

Det går an å gi noe annet til en som har alt. Du kan gi en geit eller ei høne til en fattig familie i et land et sted i verden. Du kan gi treningstimer til en minehund, eller kanskje et knippe kyllinger eller et esel eller et par små griser.

Mulighetene i det alternative gaveuniverset har økt kraftig. Professor Arnulf Kolstad hilser trenden velkommen:

- Det blir et litt symbolsk preg over å gi en geit, men her blir faktisk symboler viktige. En ideell gave bryter med prinsippet om å gi hverandre ting, i stedet gir vi en gave til noen som virkelig trenger den.

Kolstad mener dette kan være et uttrykk for en gryende bevissthet hos en del nordmenn, som vil komme seg ut av kjøpejaget:

- Man velger å signalisere at man vil støtte noen som trenger det mer, som kan bidra til å bedre klima og avvikle fattigdom. Det er et stort fremskritt, sier Kolstad.

Det klareste utviklingstrekket

SIFO-forsker Anita Borch mener det klareste utviklingstrekket innen julegavegivingen de siste årene er fremveksten av de alternative gavene, og at disse kan utfordre statusen til de prototypiske julegavene.

- Før klimadebatten var det snakk om alternative gaver, nå kalles det etisk julegavegiving, som for eksempel at du betaler 250 kroner for en geit eller et esel. Men alternative gaver kan også være personlige, som kinobilletter, aromaterapi, og andre opplevelser.

Hun mener klimadebatten har ført til at vi nå har en god grunn til å diskutere innholdet i julegavene på en annen måte enn tidligere.

- Ut fra hva jeg har observert gjennom mediene, kan man se en dreining mot veldedighet. Slike gaver utvider mottakeraspektet.

- Dessuten flytter den omtanken til å omfatte mer enn familien i den tradisjonelle feiringen, som er veldig kjernefamilieorientert. Likevel; vi må anta at det fortsatt ligger veldig mange tradisjonelle julegaver under trærne, sier Borch.

Holde mer nøktern linje

Hva skal så folk gjøre som vil holde en nøktern gavelinje? SIFO-forskeren tror det kan være smart å inngå litt forsiktige avtaler om nivå på gavene med personer du skal kjøpe gave til, og som du får gaver av.

- I hvert fall når det gjelder gavene til de som står deg nær, da får man lagt noen premisser og unngår at folk blir skuffet, sier Borch.

- Vi må på sett og vis bruke det materielle for å uttrykke de varige verdiene. Mediene er veldig bekymret for kjøpejag og materialisme. Forbrukerne kjenner nok også bekymringen til tider, ikke minst når de handler inn kalendergaver, julegaver og annet til jul. Men stort sett blir nok slike følelser fortrengt.

- De fleste nordmenn er glade i julen. Det er en tid på året da man kan pleie familie og slekt, sier Borch.

Borch tror heller ikke at de fleste handler over evne i førjulstiden:

- Vi er på nivået med prisstigning, selv om vi noen ganger kan få følelsen av at det tar helt av, når vi ser reportasjer i media på folk som skal kjøpe gaver for 20 000 kroner. At det meldes om julehandel-rekorder hvert år er ganske naturlig, siden vi opplever både lønnsvekst og prisvekst, sier SIFO-forskeren.