Helgenen Sankta Lucia led martyrdøden i år 304 da hun valgte å vie livet sitt til Gud, istedenfor å gifte seg. Navnet hennes kommer fra ordet «lys» og 13. desember er hennes dag i Vesten.

Men den skandinaviske tradisjonen på Lucia-dagen stammer ikke bare fra den italienske helgenen. En annen inspirasjon kan ha vært en tysk erstatning for den katolske St. Nicholas – forløperen til julenissen.

Og før Lucia-feiringen gjorde sitt inntog her i Norge, var allerede natt til 13. desember en viktig dato. Da var nemlig den fryktinngytende Lussi ute på natta og sjekket om folk var ferdig med juleforberedelsene.

En slags missekonkurranse

Men la oss starte med den moderne Lucia-feiringen. Den hvor barn og voksne går i tog med hvite klær og tente lys i hånda eller i en krans på hodet – og synger Luciasangen.

I Norge er dette en relativt ny skikk, importert fra Sverige, forteller Herleik Baklid, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han tror Lucia-tradisjonen begynte å spre seg til Norge etter 1927. Dette året var nemlig første gang en svensk avis gjorde en stor sak ut av tradisjonen.

− Da ble den moderne Lucia skapt og kom ut av den private sfæren og over i det offentlige rom, sier Baklid, som har forsket på norske høytidstradisjoner.

I 1945 kåret også norske studenter sin første Lucia, ifølge ukebladet Aktuell. Forsiden av dette nummeret kan samtidig fortelle at Göteborg sin Lucia var på besøk i Oslo denne dagen.

− Tidligere hadde man en konkurranse om å være den fineste Luciaen, en slags missekonkurranse. Det er et element som har falt bort, forteller Baklid.

Serverte mat til familien

Men lenge før konkurransene startet tradisjonen hjemme hos folk.

I Sverige finnes det spor av feiringen helt tilbake til slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet.

Markeringen gikk ut på at en kvinne skulle kle seg i hvitt, gjerne med en krans med lys på hodet, og servere mat og drikke til andre i familien.

Etter hvert ble det flere og flere i følget til Lucia, som andre kvinner som lignet litt på Lucia, kalt terner.

Lucia og hjelperne hennes ble også populære i sosiale lag. Og så tok studentene eierskap til tradisjonen.

− Etter hvert ble dette plukket opp av studentmiljøer som i Uppsala og Lund. Det som var litt artig da var at Lucia typisk var en mann og ikke en kvinne, sier Baklid.

Tysk juletradisjon med hvitkledd jente

Men hvorfor begynte egentlig svenskene å feire en italiensk helgen?

− Det er et interessant spørsmål. Sånne skikker kan jo forflytte seg ved hjelp av folk som flytter og så kan de bli omformet og tilpasset hjemlige områder, sier Baklid.

Samtidig finnes det en teori om at en del av skikken slett ikke stammer fra den katolske helgenen.

I Tyskland fantes det nemlig en lignende tradisjon hvor en hvitkledd jente, kalt Christkindlein, gikk rundt og delte ut gaver, som et alternativ til den katolske St. Nicholas. Hun var hvitkledd med en krans med lys på hodet.

Jenta skulle symbolisere jesusbarnet og hadde med seg en gutt som ble kalt Hans Trapp, som var en slags djevellignende figur.

− Denne tyske tradisjonen kan ha vært en forløper for Luciatradisjonen vi finner i Sverige, sier Baklid.

Lussi langnatt

Og så har vi altså Lussi fra den norske folketroen. I motsetning til Sankta Lucia var denne kvinnelige skikkelsen slett ikke et symbol på lys og godhet.

− Lussi var et vesen som gikk rundt med et følge av gjengangere. Slike gjengangere var hvileløse døde som reiste seg fra kirkegården, sier Liv Helene Willumsen. Hun er professor emerita i historie ved Norges arktiske universitet – UiT og har blant annet forsket på hekseprosessene i Finnmark og i Skottland.

Sammen med det fryktinngytende følget sitt, fór Lussi rundt natt til 13. desember, også kalt Lussi langnatt, for å sjekke at folk var ferdig med juleforberedelsene.

− Hun kontrollerte arbeidet i husene, særlig det som var forbundet med sirkelbevegelse, som spinning, baking og maling, at det var i god rute før jul. Hvis det ikke var gjort, kunne det medføre at de fikk en eller annen form for straff, sier Willumsen.

Selv kjenner hun historiene om Lussi, og de døde som stod opp fra kirkegården, fra sin egen oppvekst i Vesterålen på 50- og 60-tallet. De kalte det nifse følget for «gangferd» eller «gongferd».

Vintersolverv 13. desember

Så hvorfor kom Lussi akkurat natt til 13. desember?

− I den julianske kalenderen var denne natta vintersolverv, som betydde årets lengste natt. Man trodde det ble åpnet en passasje til underverenen, og det var farlig for mennesker å være ute, sier Willumsen.

Og i den norske folketroen er det vanlig at overnaturlige vesener og hvileløse døde dukker opp på viktige merkedager.

− På merkedager som vintersolverv, jul, påske og St. Hansaften lettes det litt på sløret mellom de to verdenene, slik at gjengangere og vesener fra den andre siden, kunne passere fritt, forteller hun.

Med andre ord overlevde den norske folketroen lenge.

Lucia har overtatt

Men Willumsen erkjenner at Lussi har måttet vike for Lucia, også Nord i Norge, hvor denne folketroen en gang var utbredt.

− Sankta Lucia-feiringen har overtatt. De elementene med Lussi er det nok ikke så mange i Nord som kjenner til lenger, sier hun.

Hun påpeker at de hvite klærne og de tente lysene står i stor kontrast til det som er den mørkeste tiden av året i Norge, og spesielt i Nord. Det har nok bidratt til at den svenske tradisjonen har fått stor gjennomslagskraft.

Nå i dag er det oftest barn som feirer Lucia i barnehagen eller på skolen.

Herleik Baklid forteller at barna ved universitetsbarnehagen pleier å gå i Luciatog og synge for de ansatte ved universitetet i Sørøst-Norge, og at det er en rørende opplevelse.

− Jeg synes selv det er fin skikk som har kommet til oss fra Sverige, sier forskeren.

Referanser:

Skansen: Lucia - en tradition i förändring, digitalmuseum.se.

les også:

Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?