Hanne Østli Jakobsen får prisen for å skrive om alt fra sexpress og maktmisbruk i akademia til thorium og fantastiske forelesere. (Forsider fra Morgenbladet)
Får pris for å skrive om fantastiske forelesere, sexpress og maktmisbruk
Hanne Østli Jakobsen får ViS-prisen for kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk, for sine artikkelserier i Morgenbladet om de lyse og mørke sidene ved forskning og formidling.
Prisen blir delt ut av Vitenskapsakademiet i Stavanger, etter forslag fra pressefolk og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler.
I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at akademisk forskning og formidling både har en vakker og en stygg side, og at Hanne Østli Jakobsen har vært opptatt av å vise frem begge disse for sine lesere.
Blant det vakre trekker juryen frem Jakobsens intervjuer med norske forelesere i Morgenbladets serie om fantastiske formidlere. Denne drar ikke bare frem stemmene til disse foreleserne, men den setter også lys på undervisningens kår ved norske universiteter, ifølge fagjuryen.
– Dessuten har hun i en rekke artikler avdekket mindre flatterende og ofte kritikkverdige sider ved akademisk kunnskapsproduksjon, skriver juryen.
Avdekket sexpress i akademia
I artikkelen «Professorens tunge stønn», snakket hun med tretti kvinnelige akademikere om hvordan de hadde opplevd det å være ung kvinne i et mannsdominert akademisk miljø.
Kvinnene forteller om ubehagelige situasjoner, sexpress, overgrep og en ukultur som normaliserer det hele.
Men maktmisbruket kvinnelige akademikere blir utsatt for ved norske universiteter er bare ett av temaene Østli Jakobsen har lagt fokus på gjennom sine artikler i Morgenbladet.
Hanne Østli Jakobsen mener det er en ære å få prisen fra Vitenskapsakademiet i Stavanger. (Foto: Morgenbladet)
Behandler forskningen som alle andre saksfelt
– Det å få denne prisen viser i hovedsak at dette er en jobb som er verdt å ta, sier Jakobsen til forskning.no.
Hun er nå journalist i VG, men har tidligere jobbet som forskningsjournalist for både Morgenbladet og forskning.no. Hun mener at Morgenbladets holdning til hva forskningsjournalistikk bør være, har vært viktig for å lage artikkelserien hun nå har vunnet pris for.
– Noe av det viktigste Morgenbladet har gjort er å vise at akademia kan bli behandlet som alle andre saksfelt, sier Østli Jakobsen.
Levende språk og nysgjerrige reportasjer
– Østli Jakobsen har som forskningsmedarbeider i Morgenbladet vist at hun til fulle mestrer den tradisjonelle forskningsjournalistikken, blant annet med grundige og kunnskapsformidlende reportasjer om thorium, oljeboring og rusmiddelforskning, skriver juryen i sin begrunnelse.
Juryen roser også journalisten for hennes levende språk, og skriver at hennes varemerke er den nysgjerrige, utegående reportasjen som leserne innsikt i miljøer som ellers kan virke fjerne og eksotiske.
Dette er den syvende gangen prisen blir delt ut. I fjor ble den tildelt forskning.no-journalistene Ida Kvittingen og Ingrid Spilde for deres gravearbeid om forskning som ikke blir publisert.
Prisen er finansiert av avisene Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Fagjuryen besto av Harald Hornmoen, Hilde Sandvik, Tom Hetland og Dag Hellesund. Professor emeritus Jan Erik Karlsen har vært juryens sekretær. Prisen er på kr. 50 000.
