Jordskjelv kan gi oljesvar

Bevegelser i undergrunnen river og sliter i Nordland. Nå er skoler og uthus utstyrt med jordskjelvmålere, slik at forskere kan se om aktiviteten kan avsløre olje- og gassreservoarer.

Dette området ble rammet av det største jordskjelvet i Skandinavia i historisk tid. Resultatet var blant annet flere skred. Bildet viser skredkanter ved gården Storstrand i Utskarpen-bukta i Ranafjorden. I nyere tid er jordene planert med bulldozer slik at skredkantene er mindre synlige enn i 1819. (Foto: Odleiv Olesen/NGU)

Nordland er det fylket her i landet som beveger seg mest, både på land og ute i havet. Spenninger dypt nede i jordskorpa utløser stadig vekk små jordskjelv.

– Selv om skjelvene er små, kan de brukes til å forstå prosesser som langsomt fører til forandringer på Jordens overflate, forteller forsker Marie Keiding ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Nå ser vi nærmere jordskjelvaktiviteten og hva den betyr for dannelsen av petroleumsressurser på kontinentalsokkelen.

Jordskjelv i juni

Forskere ved Norsar har satt ut 11 seismiske målestasjoner mellom Mo i Rana og Bodø.

– De registrerer alle jordskjelv og all annen seismisk aktivitet i jordskorpa, forteller forsker Ilma Janutyte fra forskningsinstituttet Norsar.

I tillegg har seismologer ved Universitetet i Bergen satt ut ytterligere 15 målestasjoner i Nordland, som en del av samme forskningsprosjekt.

Data fra målestasjonene viser at det så sent som i begynnelsen av juni ble det registret et jordskjelv med styrke 3,2 på Richters skala i havet utenfor Ranafjorden.

Nøyaktig data om bevegelser i bakken

Informasjonen som blir samlet inn de neste tre årene, skal gi svar på hvordan undergrunnen i Nordland faktisk beveger seg.

Forskerne skal granske retningen på bruddflatene og undersøke oppbyggingen av spenningsfeltet i bakken.

Mer nøyaktige data om jordskjelv vil også hjelpe seismologene med å anslå hvor ofte store skjelv kan komme i Nordland.

Korallføde eller oljelager

Langsomme bevegelser i jordskorpen skaper over tid spenninger i undergrunnen, som utløses ved plutselige forskyvninger når berget gir etter i forkastningssonene.

Spenningsfeltet i Nordland er påvirket av stor erosjon på land ved at isbreer og elver har brutt ned, gnagd og slitt i landskapet, og senere avsatt masser på kontinentalsokkelen.

Forskerne skal studere dette ved hjelp av numeriske datamodeller.

– På den måten kan vi forhåpentlig si noe om utviklingen av spenningsfeltet i løpet av de siste rundt 2,5 millioner år, noe som er av stor betydning for å vurdere olje- og gasspotensialet utenfor kysten, opplyser Keiding.

Dersom sprekker i undergrunnen har utvidet seg, kan det over tid ha ført til at olje og gass er lekket ut til havbunnen og blitt til føde for koraller og andre organismer.

Det vil i så fall være dårlige nyheter for geologer på leting etter petroleum.

Aller er interessert i jordskjelv

De seismiske stasjonene er plassert på skoler, ved kirker, og i private kjellere eller uthus i Nordland. Stasjonen i Rognan er den østligste av de 11 som Norsar har utplassert.

Forskerne har plassert målestasjonene så tett på kysten som mulig for også å kunne registrere jordskjelv i havet.

– Alle har vært enormt imøtekommende og positive når vi har spurt om å få plassere utstyr hos dem, påpeker Keiding.

– Alle i Nordland ser ut til å være interesserte i jordskjelv.

Powered by Labrador CMS