Hvert år blir et areal på cirka 5,5 millioner kvadratkilometer grønnere i verden. Det vil si at plantenes bladverk totalt har økt med nesten fem prosent siden tidlig på 2000-tallet.

Hovedårsaken til at jorda blir grønnere er at verdens to mest befolkede land, Kina og India, har intensivert utnyttelsen av landarealene.

– Resultatet er uventet, sier forsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bruker satellitter fra NASA

Tømmervik er en del av et internasjonalt forskerteam ledet av forskere fra Boston Universitet. De har har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Sustainability.

Forskerne har undersøkt data fra både NASA-satellitter og bakkeplan for å se hva endret arealbruk betyr for det globale klimasystemet.

Satellittobservasjoner av klodens areal siden år 2000 viser altså et økt bladverk og dekke av vegetasjon.

– En tredel av denne økningen har skjedd i Kina og India. Disse landene rommer bare ni prosent av jordas landområder som er dekket av grønne vekster. Dette tyder på at endringer i arealbruk, i stedet for globale fenomener som gjødsling med karbondioksid eller klimaendringer, er den viktigste faktoren, sier Tømmervik.

Mer intensivt landbruk

Analysene viser et stadig mer intensivt landbruk i Kina og India, hvor målet er å skaffe føde til landenes økende befolkning.

Samtidig driver Kina en ambisiøs planting av trær i det såkalte Green Great Wall-prosjektet, for å bøte på jorderosjon, luftforurensning og klimaendringer.

I India er det intensivert jordbruk som står bak mesteparten (80 prosent) av vegetasjonsveksten, mens planting av trær er den dominerende faktor (42 prosent) i Kina.

Matproduksjonen i disse landene har økt med 35–40 prosent siden 2000, ved hjelp av omfattende bruk av gjødsel og grunnvann. Dette har gitt muligheten til flere runder med innhøsting i året innenfor ett og samme areal.

EU rangert som nummer tre

– Også EU viser en positiv utvikling i form av økt mengde bladverk siden år 2000, og EU-landene er i denne studien rangert som nummer tre etter Kina og India, sier Tømmervik.

For EU er hovedårsakene intensivert landbruk (55 prosent) og økt planting av trær (34 prosent).

– Land som Brasil, Argentina, Kongo og Indonesia viser derimot ingen eller bare en marginal økning i vegetasjon. Store områder avskoges i disse landene hvert år, forteller Tømmervik.

Hva med Norge?

I Arktis og de øvrige nordlige områdene er det også økning i bladverk, men den er generelt mindre enn i de tempererte og tropiske sonene.

I disse nordlige områdene er det en tendens til reduksjon i vegetasjonen de senere år. Det gjelder spesielt for lyngheier i de kystnære nordområdene, inkludert Svalbard og Nord-Norge, fordi lyngen får tine-fryse-skader.

I tillegg har skog i Nordkalotten hatt store angrep fra lauvmakk, en larve som har redusert bjørkeskogen vesentlig etter årtusenskiftet.

Disse stressfaktorene kan delvis være grunnen til den observerte reduksjonen i bladareal i deler av Skandinavia, som vises på det globale kartet.

Referanse:

Chi Chen m.fl: China and India lead in greening of the world through land-use management. Nature Sustainability. Februar 2019. Sammendrag. DOI: https://doi.org/10.1038/s41893-019-0220-7