Store deler av Europa var tidligere dekket av frodige løvskoger, med treslag som eik, alm, ask, hassel og lind. Dette er edle løvtrær.

En skog med slike kalles edelløvskog. Rundt disse var det et mylder av sopp, moser, lav og insekter som ikke lever noe annet sted.

Dessverre for edelløvskogen vokser den ofte på den mest fruktbare jorda, og store områder ble hogd for å gjøre plass til åker og eng. Senere ga planting av andre treslag edelløvtrærne enda mindre plass.

I dag har vi bare igjen en brøkdel av den opprinnelige edelløvskogen. De små restene er en siste skanse for mange rødlistede arter.

Heldigvis finnes det områder som effektivt kan restaureres, og som på ny kan huse et mylder av arter.

Forskere fra NINA, NMBU, Ruralis, NIBIO og Sveriges Lantbruksuniversitet har gjennom prosjektet TransForest undersøkt hvordan det best kan gjøres, og hva som må være på plass for at det skal kunne gjennomføres i stor skala.

Stell av skog som gror igjen

I jordbrukslandskapet på Østlandet finner vi i dag gjengrodde områder som i dag ikke brukes til verken jordbruk eller skogbruk. Før åkrene ble anlagt vokste det edelløvskog i disse områdene. Nå vokser det flere steder ung skog av edelløvtrær iblandet gran.

Grantrærne vil sannsynligvis overta om disse «gjengroingsskogene» ikke skjøttes, for de etablerer seg raskt og vokser fort.

Disse skogene som gror på nytt er et godt utgangspunkt for å gjenskape edelløvskogene. De trenger bare litt hjelp.

Enkle grep redder edelløvskog

Forskerne i TransForest delte 26 slike skogområder i to, hvor de lot en del stå urørt, mens de i den andre halvdelen ga edelløvtrærne en hjelpende hånd.

– Skogeiere eller profesjonelle skogsentrepenører tynnet ut skogen og fjernet gran, bjørk og busker, mens løvtrær som eik, ask, spisslønn og alm fikk stå igjen. Skadde trær og død ved, som er verdifulle for naturmangfoldet, fikk også stå igjen, forklarer Björn Nordén, som er prosjektleder i TransForest.

Selv om få av skogeierne hadde tidligere erfaring med denne typen hogst, meldte ingen om spesielle utfordringer. Jobben ble gjort med ulike typer utstyr som mange grunneiere har tilgang til.

Naturmangfoldet økte etter bare fire år

Fire år etter hadde naturmangfoldet økt i alle skogområdene hvor forholdene hadde blitt lagt til rette for edelløvtrærne.

Forskerne fant flere plante- og insektarter. Samtidig blomstret plantene mer, og flere småplanter av eik overlevde.

Et lignende prosjekt i Sverige, hvor forskere har fulgt skoger i 16 år etter tynning, viser at slik skjøtsel for å gjenskape edelløvskog også er gunstig på lengre sikt.

Edelløvskog er tilpasset framtidens klima

Edelløvskogen er ikke bare viktig for naturmangfoldet. Den trives godt i varme og står stødig i storm. Den er også bedre tilpasset framtidens klima enn barskogene.

I takt med klimaendringene vil edelløvtrærne derfor bli stadig viktigere.

– Men edelløvtrærne spres veldig langsomt, så de trenger hjelp for å holde tritt med klimaendringene, sier Nordén.

Restaurere edelløvskog i stor skala?

Studier som er gjort i TransForest viser at store områder i Telemark, Aust-Agder og Vestfold egner seg for restaurering av edelløvskog. Spørsmålet er hvilke virkemidler som må til for at det skal bli interessant å gjøre dette i stor skala.

– Grunneiere vi intervjuet ønsket å bevare og gjenopprette naturmangfoldet i skogene sine. Mange ønsket også å legge til rette for friluftsliv, forteller Nordén.

Men grunneierne hadde ikke inntekter fra disse skogområdene, og mente restaureringstiltakene ikke ville være økonomisk lønnsomme.

De uttrykte at uten tilskudd eller støtteordninger, ville de ikke fortsette å skjøtte disse skogene.

Det finnes i dag flere tilskuddsordninger som i prinsippet kunne vært benyttet, både fra landbruks- og miljøsektoren.

– Informantene våre fra forvaltning og organisasjoner var imidlertid tydelige på at det kan bli vanskelig å konkurrere om disse midlene med andre, godt etablerte tiltak og formål, sier han.

En utfordring er at det er nødvendig med både større engangstiltak for å rydde områdene, og deretter jevnlig skjøtsel over tid for å bevare kvalitetene.

– Myndigheter og forvaltning må finne fram friske midler til restaurering av edelløvskog. Samtidig er det nødvendig med godt informasjonsarbeid og samarbeid mellom kommunenes arealplanleggere, grunneiere, friluftsorganisasjoner og andre, sier Björn Nordén.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Les flere artikler fra NINA her.