– Her har høsthveten overlevd utrolig bra gjennom vinteren, sier forsker ved NIBIO Trond Haraldsen mens han peker utover et jorde fylt med grønne vekster.

Men dette jordet på Riis gård i Ås er ikke som andre jorder.

For et drøyt år siden var det nemlig skog her. Med skrinn jord og trær.

Nå står det bare ett majestetisk eiketre igjen, og rundt det gamle treet har grunneieren fått fylt opp lag på lag med to til tre meter med masser. Jordmassene kommer fra Ås sentrum, hvor det nå bygges nye boliger.

Og det øverste laget er spesielt verdifullt. Det er nemlig matjord.

Den norske matjorda er truet

Ved siden av det ferske jordet ligger det haugevis av jord. Trond Hardalsen tar opp en håndfull matjord fra en av haugene.

– Matjorda er veldig fin fordi her er det organisk materiale, sier forskeren.

– Den har vært bearbeidet av jordorganismer i tusener av år.

Matjorda er truet i Norge. Stadig mer av denne verdifulle jorda blir borte fordi vi vil bruke arealet til noe annet. Som en ny vei eller flere leiligheter.

Så kan flytting av matjorda være en løsning på problemet?

Jordmassene må flyttes sortert

Haraldsen er overbevist. Men det er ikke bare å grave opp jorda ett sted og dumpe den et annet.

For at de gode egenskapene skal bevares, må det gjøres riktig, ifølge forskeren.

– Suksesskriteriene er å ta imot massene sortert og lagre dem sortert slik at du kan bygge opp jorda med den lagstillingen den hadde originalt, forteller Haraldsen.

Derfor har utbyggerne fått streng beskjed om hvordan jorda skal flyttes. Og hvor den skal dumpes.

De små klumpene lar hveten spire

Når et nytt areal skal bli til dyrkbar mark, må de løseste massene ligge nederst. Her er det mye stein i forskjellige størrelser.

Dette laget må være løst nok til at vannet renner gjennom, men hardt nok til at det klarer å holde på nok vann til planterøttene.

Så legges matjorda på toppen.

Den fine strukturen lar avlingene spire og slipper vannet sakte, men sikkert gjennom. Det er altså alle de små klumpene som gjør matjorda så spesiell, ifølge Haraldsen.

Bruker gravemaskin istedenfor bulldoser

I tillegg er det et annet viktig kriterium som må oppfylles for at flyttingen av matjorda blir vellykket, ifølge Haraldsen.

Nemlig ikke å pakke den for hardt.

Ved Riis gård brukes bare gravemaskin til å spre jorda utover.

De vil nemlig unngå bulldoser, som pakker jorda for hardt sammen. Da kan ikke vannet renne lett nok gjennom.

Matjord kastes usortert

Men hadde det ikke vært for grunneier Thorvald Sverdrup, ville denne matjorda ha gått tapt.

Han er forundret over Ås kommune.

– Det er så dårlig planlagt at det er helt utrolig.

Fra kommunen vet at det skal bygges boliger på et område med matjord, går det ofte mange år før første spadetak tas.

Men i det entreprenørene setter i gang utbyggingen, forsvinner den verdifulle jorda fort hvis ikke det finnes noen plan, påpeker Sverdrup.

– Da går jorda faktisk ut, lass på lass, på lass. Hvis ikke det er noen som tar den imot da, så havner den usortert på et massemottak.

Opp til 500 lass i uka

Sverdrup har fått godkjent av kommunen at han kan ta imot jord og omdisponere noe av skogsarealet sitt til dyrket mark.

Han har fått mange gode råd av Trond Haraldsen på veien.

Mens forskning.no er på besøk ruller flere lastebiler forbi. På det meste har grunneieren fått inn 500 lass med jord i uka.

Men det tok lang tid å få godkjenning fra kommunen, forteller Sverdrup. Nå venter han på svar på en ny søknad.

– Det tar gjerne to år å gjøre en reguleringsplan for et massemottak. I mellomtiden har jo mye av den lokale utbyggingen skjedd allerede.

− Vi ønsker at det er en plan

Haraldsen er også oppgitt over byråkratiet.

– Det er på tide å våkne, sier NIBIO-forskeren.

Noen statlige byggeprosjekter, som utbygging av veier og toglinjer, har planer om å flytte matjord. Men lokal boligutbygging er ofte ikke like strengt regulert.

Derfor mener forskeren at utbyggerne av nye boliger må få et krav fra kommunen. Nemlig matjorda skal flyttes til et sted hvor det kan brukes til å dyrke fôr eller mat.

Og da må kommunen bidra til å finne disse stedene.

– Det vi ønsker er at det er en plan sånn at det er klarerte områder som man vet om som tar imot jorda, sier Haraldsen.

Ordføreren i Ås svarer på kritikken

Ordføreren i Ås, Ola Nordal, skriver til forskning.no at den grunnleggende politikken til kommunestyret er at matjorda skal ligge der den er.

Han påpeker også at noe av utbyggingen som skjer på områder med matjord, er regulert av tidligere kommunestyrer.

Og at det nåværende bystyret har lagt vekt på bevaringen av matjord i de nye reguleringsplanene i Ås. Blant annet heter det i Sentrumsplan for Ås:

«Eventuell matjord som fjernes i forbindelse med omdisponering av jordbruksarealer, bør brukes til erstatning for eller forbedring av matjorda på nærliggende jorder eller andre steder i kommunen.»

− Vi legger altså inn krav om at matjord skal tas vare på, skriver Nordal.

− Må se på muligheter for å stille tydeligere krav

Samtidig innrømmer ordføreren fra Arbeiderpartiet at dette kanskje ikke er strengt nok.

– Ut ifra de opplysningene dere kommer med i saken, kan det se ut til at kravene våre må bli mer absolutte, og at vi må se på muligheter for å stille tydeligere krav om at matjord som må flyttes, skal tas vare på.

Samtidig mener han at det ikke er helt uproblematisk å bygge opp et system for systematisk flytting av matjord.

– Jeg har sett at ideen om jordflytting i seg selv er en sterk pådriver og argument for at det skal være akseptabelt å omdisponere dyrka mark. Det mener jeg er dårlig jordvernpolitikk. Matjord bør tas vare på der den er, skriver Nordal.

Pilotprosjekt for ny E18

Samtidig har Statens vegvesen en plan om å flytte matjorda til steder hvor det nå er skog når de skal bygge ny E18 gjennom Ås og Nedre Follo.

– Dette er en omdiskutert metode, med usikkerhet og risiko for at ny jord blir dårligere enn den som har fått utvikle seg naturlig over tusenvis av år, skriver ordfører Ola Nordal.

Mye av kunnskapen om flytting av matjord kommer fra Sveits. Men jordforskere kan ennå ikke konkludere hvor godt de matjorda blir bevart når den flyttes.

I årene fremover vil Haraldsen og kolleger derfor forske på pilotprosjektet til Statens vegvesen, som en del av europeiske forskningsprosjektet ROADSOIL.

– Dette problemet er egentlig et europeisk problem, sier Haraldsen.

Skal forske på det nye jordet

Men nye E18 lar vente på seg. Derfor vil Haraldsen og kollegaene starte med å forske på det nyetablerte jordet som omkranser den store eika på Riis gård.

For selv om hveten har overlevd godt gjennom vinteren, kan de ikke konkludere at jorda er like bra som den var der den opprinnelig lå.

Til høsten vil forskerne derfor begynne å sammenligne veksten med et annet jorde i nærheten, som også dyrker høsthvete.

– Vi vil kunne dokumentere at dette har blitt bra, sier NIBIO-forskeren.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hva er egentlig jord?