Mellom 2004 og 2015 bygget Norge i gjennomsnitt ned 8100 dekar jordbruksareal årlig. Beregninger for 2016 til 2019 viser en svakt nedadgående trend, selv om Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at den reelle nedbyggingen i 2019 var opptil 8000 dekar.

I alt 5257 dekar av det nedbygde arealet var fulldyrket jord, 253 dekar var overflatedyrket jord, mens 1616 dekar var innmarksbeite.

Tall fra 2016 viser at rundt halvparten av nedbyggingen var til landbruks- og boligformål. Mesteparten av nedbyggingen skjer innenfor 500 meter fra tettsteder, og det er i eller rett utenfor tettsteder at mesteparten av boligbygging på tidligere jordbruksarealer skjer.

Jordbruksarealet i Norge utgjør rundt 3 prosent av landarealet, og en tredel av dette arealet egner seg for dyrking av matkorn.

Stortinget vedtok i 2015 et mål om at maksimalt 4000 dekar dyrket jord skulle omdisponeres til andre formål innen 2020. Omdisponeringen til andre formål enn landbruk sank med 36 prosent, til 4025 dekar, fra 2016 til 2017.

les også

Norske bønner kan erstatte soya