Ekstremvarmen og tørken som rammet mer enn halve Sentral-Europa i 2018 og 2019 var enestående, viser en ny studie utført av tyske og tsjekkiske forskere og publisert i tidsskriftet Nature Journal Scientific Report.

Forskerne har gjennomgått innsamlet data som strekker seg tilbake til 1766.

– Observasjonene indikerer at tørken som rammet Europa fra 2018 til 2019, var eksepsjonell for de siste 250 årene, skriver forskerne, og legger til at den har hatt alvorlige konsekvenser for natur, planter og jordbruk.

Mer flerårig tørke

Studien understreker at en tørkeperiode som strekker seg over flere år, er mer skadelig for planter enn årlig tørke, fordi områdene ikke får anledning til å hente seg inn igjen.

De siste to årene har rundt en femdel av de sentraleuropeiske områdene meldt om dårlig plantehelse, sammenlignet med andre år, sier en av forfatterne bak studien, Rohini Kumar, ved tyske UFZ-Helmholtz Centre for Environmental Research.

– Det er presserende at vi forstår viktigheten av disse hendelsene som strekker seg over flere år, og at vi utvikler et helhetlig rammeverk for å modellere risiko, understreker han.

Knytter tørke til klimagassutslipp

Studien beregner hvilke konsekvenser videre klimagassutslipp vil ha for landene i Europa.

Den konkluderer med at selv moderate utslipp vil føre til tre ganger så mye tørke i enda større områder i andre del av nåværende århundre.

Hvis utslippene stiger i samme takt som de har gjort til nå, vil tørke bli enda hyppigere enn dette og ramme nær dobbelt så mye jordbruksareal som i dag.

Kumar sier at disse modellene antyder at en nedgang i utslipp vil redusere risikoen for tørke.

– Funnene indikerer at en innføring av tiltak for å redusere klimagassutslipp vil minske muligheten for at tørkeperioder over flere år vil forekomme oftere i Europa. På den ene siden må vi styrke arbeidet vårt for å redusere utslippene, og på den andre må vi utarbeide strategier for å tilpasse oss endringene, sier han til The Guardian.

Store utslippskutt for å nå Paris-målene

I Parisavtalen fra 2015 forpliktet verdens land seg til at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal overskride 1,5 grader, sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjonen.

Temperaturen har allerede steget med 1 grad, og skal målet nås, må de globale klimagassutslippene årlig falle med 7,6 prosent gjennom dette tiåret, ifølge FN.

Men selv med 1 grads økning, rammes jorden oftere av tørke, massive skogsbranner, store stormer, stigende havnivå og ekstreme temperaturer.

Den globale oppvarmingen vil fortsette de neste fem årene, spesielt i Arktis, og risikoen øker for at 1,5-gradersmålet ryker innen 2025, ifølge FN-organisasjonen Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Det er 20 prosent sannsynlighet for at den globale gjennomsnittstemperaturen i ett av de neste fem årene vil være 1,5 grader over førindustriell tid, ifølge prognosene.

Les også

Hva er egentlig jord?