Regnskogen i Amazonas i Sør-Amerika er hjem til omtrent ti prosent av alle plante- og dyrearter i verden. Det er det mest omfattende og mangfoldige økosystemet på jorden.

Samtidig brer Amazonas seg over flere land og utgjør omtrent 40 prosent av Brasils landareal. Det gjør den fruktbare jorda der til et yndet mål for landbruk og industri.

– Amazonas brytes raskt ned fra et naturlig økosystem til et sterkt påvirket jordbrukslandskap. Hoveddriverne i dette er avskoging, skogbranner, jorderosjon, oppdemming av elver og ørkenspredning på grunn av globale klimaendringer, sier forsker Suzette Flantua ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Endringene skjer for raskt

Flantua er en av 19 internasjonale eksperter som nylig publiserte en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science. I artikkelen fremhever de hvordan Amazonas sine miljøer forringes av menneskelige aktivitet, i et tempo som overgår det vi tidligere har vist.

– Selv om vi allerede visste at økosystemene i Amazonas er under press, viser vi i vår siste studie at frekvensen av menneskeskapte endringer i Amazonas er hundre til tusen ganger raskere enn for naturlige klimatiske og geologiske prosesser, sier Flantua.

Hun sier videre at disse endringene skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg.

Et fjell av bevis

Ideen og dataene bak artikkelen bygger på en rapport laget av Science Panel for the Amazone fra 2021. Her blir Amazonas avgjørende rolle beskrevet i 34 kapitler.

Ondřej Mottl, kollega av Flantua ved Institutt for Biovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, er dessverre ikke overrasket over de nye funnene.

– Denne studien er nok et bevis på at vi mennesker legger press på jordens globale og naturlige økosystemer, og det presset har økt over tid, sier Mottl.

I 2021 publiserte Flantua og Mottl en annen artikkel som viste at hastigheten på endringene for vegetasjon begynte å øke over hele kloden for 4.600 –2.900 år siden. De tror det samsvarer med tidlig menneskelig aktivitet.

– Vi brukte en omfattende database med fossile pollenregistreringer for å se på endringer i vegetasjonen over tiden. Den nye artikkelen har nå gitt enda flere bevis for at menneskeskapte endringer overgår naturlige prosesser, noe som er ganske bekymringsfullt, forklarer Mottl.

Håper på endring, frykter konsekvensene

I tillegg til å rette søkelys på vår påvirkning på økosystemene i Amazonas gir forskerne i artikkelen også en detaljert liste med anbefalinger til politikerne.

Bærekraftig bruk av biologisk mangfold, en ny bioøkonomi i Amazonas, unngå gruvedrift og nye storskala infrastrukturprosjekter som mega-dammer eller motorveier, er blant anbefalingene.

– Vi vet selvfølgelig at innføring av ny politikk tar tid. Samtidig finnes det i dag mange tiltak som er støttet av lokale urfolkssamfunn, universiteter og forskningsinstitusjoner. Nå trenger vi politisk vilje for å få det til, sier Flantua.

I tillegg trekker hun frem viktigheten av internasjonal involvering for å sikre Amazonas sin fremtid.

Enorm internasjonal etterspørsel

– Takket være globaliseringen har vi tilgang til produkter fra hele verden til priser som ofte ikke representerer de menneskelige og miljømessige kostnadene, sier Flantua.

Hun forteller at utbredelsen av landbruk har vært massiv i Amazonas på grunn av enorm internasjonal etterspørsel etter storfekjøtt og soyabønner til dyrefor.

– Så vi er alle med på å bestemme Amazonas sin fremtid, sier Flantua.

Forskernes vitenskapelige artikkel kommer på et kritisk tidspunkt for Amazonas. Brasil har nettopp valgt ny president, og det er håp om at Lula da Silva vil gjøre mer for Amazonas enn sin forgjenger.

– Vi håper virkelig at storskala avskoging kan unngås og dermed forhindre en ødeleggende dominoeffekt for det globale klimasystemet. Vi kan ikke sitte passivt og vente. Vi må handle nå. Konsekvensene av å ikke handle, vil bli katastrofale, sier Flantua.

Referanse:

James S. Albert mfl.: Human impacts outpace natural processes in the Amazon. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.abo5003

Ondřej Mottl mfl.: Global acceleration in rates of vegetation change over the past 18,000 years. Science, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1126/science.abg1685

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER