Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Amazonas er hjem til omtrent ti prosent av alle plante- og dyrearter i verden.

Menneskelig påvirkning ødelegger Amazonas økosystemer raskere enn noen gang

Menneskeskapte endringer endrer økosystemene hundre til tusen ganger raskere enn naturlige klimatiske og geologiske prosesser.

Regnskogen i Amazonas i Sør-Amerika er hjem til omtrent ti prosent av alle plante- og dyrearter i verden. Det er det mest omfattende og mangfoldige økosystemet på jorden.

Samtidig brer Amazonas seg over flere land og utgjør omtrent 40 prosent av Brasils landareal. Det gjør den fruktbare jorda der til et yndet mål for landbruk og industri.

– Amazonas brytes raskt ned fra et naturlig økosystem til et sterkt påvirket jordbrukslandskap. Hoveddriverne i dette er avskoging, skogbranner, jorderosjon, oppdemming av elver og ørkenspredning på grunn av globale klimaendringer, sier forsker Suzette Flantua ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Suzette Flantua sier at endringene i Amazonas skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg.

Endringene skjer for raskt

Flantua er en av 19 internasjonale eksperter som nylig publiserte en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science. I artikkelen fremhever de hvordan Amazonas sine miljøer forringes av menneskelige aktivitet, i et tempo som overgår det vi tidligere har vist.

– Selv om vi allerede visste at økosystemene i Amazonas er under press, viser vi i vår siste studie at frekvensen av menneskeskapte endringer i Amazonas er hundre til tusen ganger raskere enn for naturlige klimatiske og geologiske prosesser, sier Flantua.

Hun sier videre at disse endringene skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg.

Et fjell av bevis

Ideen og dataene bak artikkelen bygger på en rapport laget av Science Panel for the Amazone fra 2021. Her blir Amazonas avgjørende rolle beskrevet i 34 kapitler.

Ondřej Mottl, kollega av Flantua ved Institutt for Biovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, er dessverre ikke overrasket over de nye funnene.

– Denne studien er nok et bevis på at vi mennesker legger press på jordens globale og naturlige økosystemer, og det presset har økt over tid, sier Mottl.

I 2021 publiserte Flantua og Mottl en annen artikkel som viste at hastigheten på endringene for vegetasjon begynte å øke over hele kloden for 4.600 –2.900 år siden. De tror det samsvarer med tidlig menneskelig aktivitet.

– Vi brukte en omfattende database med fossile pollenregistreringer for å se på endringer i vegetasjonen over tiden. Den nye artikkelen har nå gitt enda flere bevis for at menneskeskapte endringer overgår naturlige prosesser, noe som er ganske bekymringsfullt, forklarer Mottl.

Ulovlig gruvedrift er en alvorlig trussel mot Amazonas biologiske mangfold.

Håper på endring, frykter konsekvensene

I tillegg til å rette søkelys på vår påvirkning på økosystemene i Amazonas gir forskerne i artikkelen også en detaljert liste med anbefalinger til politikerne.

Bærekraftig bruk av biologisk mangfold, en ny bioøkonomi i Amazonas, unngå gruvedrift og nye storskala infrastrukturprosjekter som mega-dammer eller motorveier, er blant anbefalingene.

– Vi vet selvfølgelig at innføring av ny politikk tar tid. Samtidig finnes det i dag mange tiltak som er støttet av lokale urfolkssamfunn, universiteter og forskningsinstitusjoner. Nå trenger vi politisk vilje for å få det til, sier Flantua.

I tillegg trekker hun frem viktigheten av internasjonal involvering for å sikre Amazonas sin fremtid.

Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni ulike land: Brasil, Colombia, Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Fransk Guyana og Surinam.

Enorm internasjonal etterspørsel

– Takket være globaliseringen har vi tilgang til produkter fra hele verden til priser som ofte ikke representerer de menneskelige og miljømessige kostnadene, sier Flantua.

Hun forteller at utbredelsen av landbruk har vært massiv i Amazonas på grunn av enorm internasjonal etterspørsel etter storfekjøtt og soyabønner til dyrefor.

– Så vi er alle med på å bestemme Amazonas sin fremtid, sier Flantua.

Forskernes vitenskapelige artikkel kommer på et kritisk tidspunkt for Amazonas. Brasil har nettopp valgt ny president, og det er håp om at Lula da Silva vil gjøre mer for Amazonas enn sin forgjenger.

– Vi håper virkelig at storskala avskoging kan unngås og dermed forhindre en ødeleggende dominoeffekt for det globale klimasystemet. Vi kan ikke sitte passivt og vente. Vi må handle nå. Konsekvensene av å ikke handle, vil bli katastrofale, sier Flantua.

Referanse:

James S. Albert mfl.: Human impacts outpace natural processes in the Amazon. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.abo5003

Ondřej Mottl mfl.: Global acceleration in rates of vegetation change over the past 18,000 years. Science, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1126/science.abg1685

Amazonas

• Skogen er minst 50 millioner år gammel.

• Den enorme Amazonas-elven med alle sine sideelver inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.

• Det er anslått at så mye som en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektarter lever her.

• Skogen produserer mer enn 50 prosent av alt regn som faller i Amazonas-regionen og den påvirker nedbørsmønstre langt utenfor Sør-Amerika.

• Amazonas inneholder ti prosent av all biomasse vi finner på jorda.


Kilde: Regnskogsfondet

Powered by Labrador CMS