Hageplantene våre lever oftest i ett eller to år. De har et raskt karbonkretsløp. Plantene kommer opp av jorda om våren, vokser og binder karbon, men slipper det ut igjen til høsten når de dør. Derfor er ikke hageplanter effektive karbonlagre.
Trærne er mye viktigere, de binder karbon lenger.
Også i jorda blir karbon lagret lenge, særlig i vår kalde del av verden.
Hagene våre er små og betyr mindre det store klimaregnskapet. Men selv om de er små, er de viktige for det biologiske mangfoldet der du bor. Insektene, humler og bier bor og spiser i hagene.
Anne Bjune og Vigdis Vandvik er begge professorer i biologi på Universitetet i Bergen. Her er deres tips til en klima- og naturvennlig hage:
Unngå torv
Bruk torvfri jord. Sjekk jorda du kjøper på kjøpesentrene.
Torv er høstet fra myrene, som har brukt tusenvis av år på å lagre karbonet. Torvbasert jord bryter ned og slipper ut karbon som er flere tusen år gammelt, og bidrar til unødvendige karbonutslipp.
Lag din egen kompost.
La jordsmonnet være i fred. Når du roter rundt i jorda, slipper du ut karbon lagret i jordsmonnet.
Vær forsiktig med kunstgjødsel
Vær forsiktig med kunstgjødsel, som stimulerer jorda til raskere omsetning. Da slippes karbon raskere ut.
Dessuten gjør det at mange fine blomsterplanter taper kampen mot gress og noen få konkurransesterke arter.
Anne Bjune (til venstre) og Vigdis Vandvik jobber med klimaforskning og planter på to ulike måter. Mens Bjune jobber med å spore opp fortidens vegetasjon gjennom fossile planterester for eksempel på bunnen av en innsjø, undersøker Vandvik hvordan plantene reagerer på endringer i klima.(Foto: privat/Gudrun Sylte
Sørg for mangfold
Dyrk en hage med mangfold, med stor variasjon mellom plantene. Ha planter som blomstrer til ulike tider og planter som vokser sent og er mangeårige.
Ha litt rot rundt omkring, der insekter kan bo. Ikke ha bare grønn plen.
Blomstereng av norske arter er supert for insekter og for det biologiske mangfoldet. Skal du få til blomstereng må du gjøre som bøndene i gamle dager: være gnien på gjødslet, og slå enga etter at blomstene er avblomstra og frøene har spredt seg. Høyet kan gå i komposten.
Du må også være tålmodig – det er ikke sikkert det blir så fint det første året. Økologien må få gå sin gang.
Den største trusselen mot biologisk mangfold er invasjon av fremmede arter. De kan fortrenge lokale arter og bringe med seg sykdommer.
Fremmedartlista blir oppdatert hvert sjette år.
Slik er planter og jord med i klimaregnskapet
Det er to faktorer som er viktig når det gjelder planter og klima: karbonlagring og karbonkretsløpet.
Dette er også to sider av samme sak. Det handler om hvor mye og hvor lenge plantene og jordsmonnet binder karbonet de bruker under vekst.
I tropiske strøk går omsetningen av karbon raskest. Det vil si at det tar kortest tid fra karbonet blir tatt opp, til det slippes ut igjen.
I nordlige strøk lagrer jordsmonnet store mengder karbon.
Myrene har brukt tusenvis av år, helt fra istiden, til å bygge seg opp. Det er derfor svært viktig at vi unngår å drenere dem eller unødvendig høste torva, til hagejord, for eksempel.
Trær som vokser sakte binder mest
Også i jordsmonn utenom myr, binder naturen binder store mengder CO2. Det er heller ikke bare skogen og de store trærne som gjør dette. Også gressletter, lyngheier og flatere vegetasjon binder mye karbon i jorda.
Annonse
Trær som vokser sakte er viktigst. Det er flere studier som viser at det tar lang tid å kompensere for utslippet om man hogger ned planter og skog, for å plante ny.
Det kan ta opp til tretti-førti år fra man hugger til den nye skogen har nullet ut utslippet som kom med nedhogsten.
Klimamyten om «livets gass»
I fotosyntesen «spiser» plantene CO2. De bruker karbon til å vokse, og i drivhus kan man tilsette ekstra CO2 for raskere vekst. Men det er i et drivhus. Der kan man også kontrollere tilgangen på vann, gjødsel og temperatur for plantene.
Det kan vi ikke ute i naturen.
En klimaskeptiker kan mene at det vil være bra for plantene på jorden at CO2-nivået i atmosfæren vokser – nettopp fordi det er bra for plantene. Men det er en for enkel slutning, ifølge Anne Bjune og Vigdis Vandvik.
Flere forsøk viser at mer CO2 kan fungere for raskere vekst av visse typer planter og unge planter. Men det fungerer kun en kort stund.
Plantevekst handler om flere faktorer utover CO2. Det handler om tilgang på sollys - om vinteren er det lite fotosyntese her i nord, tilgang på vann, nitrogen og fosfor og temperatur.
Vil du vite mer?
Hva gjør skog og planter for klimaet? Hvordan hjelper skogplanting for CO2? Hvordan kan pollen og planter brukes til å forklare fortida og framtidas klima? Hva gjør skogbranner i Australia for naturmangfold og CO2? Og hvilke hageplanter tar opp mest karbondioksid?
Professorene Vigdis Vandvik og Anne E. Bjune ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret har svart på spørsmål om planter og klima.
