Jegere rapporterer om reinen på Svalbard

Et nært samarbeid mellom jegere, forvaltning og forskning gir klimakunnskap om svalbardreinen. Lengden på kjeven forteller forskerne om vekstbetingelser på Svalbard.

Publisert
På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne. (Foto: Silje-Kristin Jensen / Norsk Polarinstitutt)
På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne. (Foto: Silje-Kristin Jensen / Norsk Polarinstitutt)

De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis.

Havisen, isbreene og snødekket minker, noe som fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for mange dyr.

For reinsdyr og andre landdyr gir klimaforandringene endret tilgang til matressurser, yngleplasser og trekkruter.

Nøkkelart på tundraen

På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet på tundraen, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne.

I en ny studie har forskere undersøkt hvor mye reinsdyrene har vokst på ulike jaktområder på Svalbard.

 (Foto: Ruben Eidesen)
(Foto: Ruben Eidesen)

Hensikten er å finne ut om dyrenes vekst påvirkes av endret klima, reinsdyrtetthet og høsting.

Jaktstatistikk til grunn

Forskningen baserer seg på analyser av jaktstatistikk og reinsdyrkjever som er samlet inn av reinsdyrjegerne på Svalbard over en periode på 30 år.

Gjennom jaktrapportene fra jegerne og analyser av reinsdyrkjevene har forskerne fått et grundig bilde av svalbardreinens kroppsstørrelse, vekstvilkår og helse.

Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen. (Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt)
Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen. (Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt)

– De lange biologiske tidsseriene har gitt oss nyttig informasjon, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Pedersen har utført studiene sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Resultatene er nylig gitt ut i en rapport som tar for seg jegernes data og forskernes analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein fra 1983 og frem til i dag.

Klimasignaler

Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kropper vokser mindre gjennom milde vintrer med mye regnvær, mens de varme sommertemperaturene gjør at kalvene vokser mer den første sommeren.

I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt.

Kjevene er et godt utgangspunkt for å lete etter klimasignaler siden de gjenspeiler dyrenes vekst som er nært knyttet til næringsgrunnlaget på tundraen.

Regn på snø blir til is på bakken og danner et panser mot vegetasjonen som reinen lever av.

I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt. (Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt)
I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt. (Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt)

- Tidligere studier viser at dødeligheten øker og reproduksjonen avtar under slike forhold, forklarer Pedersen.

Samsvarer med kjevelengde

I studiet fant forskerne at reinsdyrenes slaktevekt stod i samsvar med kjevelengden.

Dyrenes kjevelengde forklarer i stor grad variasjonen i slaktevekter – og kjevemålene er derfor en god indikasjon på vekstbetingelsene til reinsdyra.

– Det betyr at kjevene på lik linje med slaktevekter kan være et mål på reinens kroppskondisjon, som i stor grad gjenspeiler de miljøforholdene som reinsdyrene lever under, sier Pedersen.

Dataene fra kjever og jaktrapporter inneholder ny kunnskap som kan bidra til at forvaltningsmålene oppnås blant annet ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for den årlige kvotesettingen.

Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kroppsvekst påvirkes negativt av milde vintrer med mye regnvær, mens varme sommertemperaturer er positivt for kalvenes kroppsvekst den første sommeren. (Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt)
Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kroppsvekst påvirkes negativt av milde vintrer med mye regnvær, mens varme sommertemperaturer er positivt for kalvenes kroppsvekst den første sommeren. (Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt)

Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen.