Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

I forsøksprosjektet var det ingen begrensning på antall hjortekalver som kunne felles innen et jaktfelt.
I forsøksprosjektet var det ingen begrensning på antall hjortekalver som kunne felles innen et jaktfelt.

Ubegrenset jakt på hjortekalver ga liten økning i det totale antall felte dyr

Manglende tid var det som i størst grad begrenset jegernes totale jaktinnsats.

Hva skjer hvis man tilbyr jegere å skyte så mange hjortekalv de vil? Å teste effektene av såkalt fri avskyting var formålet med forsøksprosjektet FriKalv.

Kommunene Kvinnherad, Aurland og Kinn (delen som omfatter gamle Flora) deltok i prosjektet, som kom i stand etter initiativ fra kommuner med varierende utfordringer med å forvalte hjort.

Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart, som hjort, der kvoten er fastsatt av offentlige myndigheter. Kvoten kan være ulik for jakt på hanner og hunner, og på eldre og yngre dyr.

Ingen begrensning på antall kalver

I praksis innebar FriKalv-prosjektet at den ordinære tildelingen av kvoter ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt.

– Forsøkskommunene økte andelen kalver som ble skutt med tre prosentpoeng, sammenlignet med nabokommuner uten tilgang til kvotefri kalvefelling, sier forsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utnyttelsen av ordningen varierte mellom ulike jaktområder i den enkelte kommune.

Totalt sett økte andelen kalver i jaktuttaket i både store og små jaktområder, men i de store områdene ble det likevel jevnt over felt flere kalver enn i mindre områder.

Kvotejakt

Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart, der kvoten er bestemmes av offentlige myndigheter.

Jakttiden kan gjelde en bestemt tid, og den kan settes forskjellig for jakt etter hann og hunn og etter eldre og yngre individer av vedkommende art.

Vanlig kvotejakt reguleres i viltloven.

Kilde: Store norske leksikon / Lovdata

400 svarte på spørreundersøkelse

Etter forsøksperioden ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot jaktrettshavere og hjortejegere.

Formålet var å samle informasjon om målgruppenes erfaringer med prøveordningen, og hvilke tanker de hadde om en eventuell videreføring av kvotefritak for kalv. Det kom inn nærmere 400 svar.

Halvparten av jegerne rapporterte at prøveordningen resulterte i flere felte hjortekalver i deres jaktfelt.

Blant de som svarte at forsøksordningen ikke hadde ført til flere felte kalver, var årsaken primært at de ikke hadde hatt skuddmulighet på kalv i løpet av jaktturen.

For rundt en fjerdedel av jegerne førte ordningen til at de jaktet mer enn de ellers ville gjort.

Manglende tid var likevel det som i størst grad begrenset jegernes totale jaktinnsats.

Over halvparten positive til FriKalv

– Samlet sett meldte 55 prosent av de som svarte, at de oppfattet kvotefri felling av kalv som et godt tiltak. De viktigste årsakene var å bidra til en sunnere bestandsforvaltning og økte muligheter til å regulere hjortebestanden, sier Veiberg.

I kommunene med tettest hjortebestander – Kvinnherad og gamle Flora – ble muligheten for kvotefri jakt på kalver vurdert som et betydningsfullt tiltak for å redusere beiteskader.

Denne effekten av kvotefri kalvefelling ble tillagt mindre betydning i Aurland, som har en vesentlig mindre hjortebestand.

Frykter at for mange kalver blir felt

35 prosent av de spurte var negative til ordningen. Blant skeptikerne var det størst bekymring for at kvotefritak på kalv ville føre til for mange felte kalver og manglende kontroll på utviklingen av bestanden.

Dårlig utnyttelse av kalvens vekstpotensial var også et synspunkt som mange framhevet. Hvis kalvene får vokse seg til, er det mer kjøtt å få fra jakten. Spørreundersøkelsen avdekket også at nær ti prosent av jegerne fremdeles er prinsipielle motstandere av å felle kalver.

Høsten 2022 fikk hele 75 kommuner dispensasjon til å åpne for kvotefri felling av hjortekalver.

– Det er for tidlig å si hvordan dispensasjonene har påvirket høstens jakt i disse kommunene, men det blir interessant å se om resultatene sammenfaller med funnene fra det mer avgrensede forsøksprosjektet, sier Veiberg.

Referanse:

Veibjørn Veiberg mfl.: Fri avskyting av kalv som virkemiddel i hjorteforvaltningen (FriKalv). Norsk institutt for naturforskning (NINA), NINA Rapport, 2022.

Powered by Labrador CMS